Preparater A-Z
Cloxacillin, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 g | 10 × 1 g (hettegl.) | 018485 | kr 232,80 | J01CF02_2 |  |
| 2 g | 10 × 2 g (hettegl.) | 018513 | kr 355,10 | J01CF02_2 | |
Står ikke på WADAs dopinglistePULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g og 2 g: Hvert hetteglass inneh.: Kloksacillinnatrium tilsv. kloksacillin 1 g, resp. 2 g.
Indikasjoner:
Behandling av infeksjoner som skyldes penicillinasedannende stafylokokker: Hud og bløtvevsinfeksjoner, endokarditt, osteomyelitt og sepsis. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer vedrørende riktig bruk av antibakterielle midler.Dosering:
Voksne: Intramuskulær injeksjon: 0,5 g 4 ganger pr. døgn. Administreres som dyp i.m. injeksjon. Anbefales ikke ved alvorlige infeksjoner. Intravenøs injeksjon: 1-2 g 3-4 ganger pr. døgn. Oppløsningen bør gis med jevn takt, minst 3-4 minutter pr. gram, om mulig i stor vene. Intravenøs intermitterende infusjon (korttidsinfusjon): 1-2 g 3-4 (-6) ganger pr. døgn. Oppløsningen bør gis med jevn takt i løpet av 20 (-30) minutter. Kontinuerlig intravenøs infusjon: Vanlig dose er 6 g pr. døgn. For alvorlige infeksjoner kan dosen økes til 12 g pr. døgn. Barn: Intramuskulært: 50 mg/kg/døgn delt på 4 doser. Intravenøst: 100 mg/kg/døgn (eller mer) delt på 4-6 doser. Endokarditt: 1 g 6 ganger daglig eller 2 g 4 ganger daglig. I løpet av 1. behandlingsuke bør kloksacillin gis i kombinasjon med aminoglykosid. Ved alvorlige tilfeller kan dosen økes til 12 g pr. døgn, gitt som 2 g 6 ganger daglig, alternativt 12 g pr. døgn som kontinuerlig infusjon. Sterkt nedsatt nyrefunksjon: Utskillelsen av kloksacillin er redusert ved alvorlig nyresvikt. Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig pga. lav toksisitet. Meget høye doser bør likevel unngås, dersom ikke klinisk nødvendig, og symptomer på toksisitet bør monitoreres. Parenteral terapi er indisert i de tilfeller hvor pasienten ikke er i stand til å ta peroral behandling, samt i avanserte tilfeller hvor det er nødvendig raskt å oppnå høye serumkonsentrasjoner. Pga. lav toksisitet kan man etter behov gi meget høye doser uten økt risiko for bivirkninger. Ved osteomyelitt og andre sykdomstilstander hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelige konsentrasjoner i infeksjonsområdet, bør behandlingen etter behov vare i måneder eller år. I slike tilfeller må initiell i.v. behandling erstattes med peroral behandling.Forsiktighetsregler:
Før behandlingsoppstart bør tidligere overfølsomhetsreaksjoner for penicilliner og cefalosporiner kartlegges. Nevrologiske reaksjoner, som anfall, kan forekomme når høye doser gis ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller ved defekt blod-hjerne-barriere. I slike tilfeller bør dosen reduseres. Antibiotikaassosiert kolitt og pseudomembranøs kolitt er rapportert, og kan variere i alvorlighet fra mild til livstruende. Denne diagnosen bør derfor vurderes ved diaré etter administrering av antibakterielle midler. Seponering av kloksacillinbehandling og administrering av spesifikk behandling for clostridium difficile bør vurderes. Peristaltikkhemmende legemidler bør ikke gis.Interaksjoner:
Samtidig adminisrering av probenecid hemmer tubulær sekresjon av penicillin. Penicilliner kan i svært sjeldne tilfeller redusere absorpsjonen og derav effekten av p-piller. Samtidig bruk av metotreksat kan gi økt effekt/toksisitet av metotreksat pga. redusert utskillelse. Effekten av warfarin/dikumarol kan reduseres ved samtidig kloksacillinbehandling. Kombinasjonen kan kreve dosejustering.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet eller på helsen til fosteret/det nyfødte barnet. Overgang i morsmelk: Går i liten grad over. Effekter på barn som ammes er ikke sannsynlig, selv om risikoen for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barnet ikke kan utelukkes. Små mengder av virkestoffet i morsmelken kan gi økt risiko for sensibilisering.Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Uvelhet, løs avføring. Hud: Eksantem. Øvrige: Tromboflebitt (etter i.v. injeksjon). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Hud: Urticaria. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, leukopeni. Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt. Lever/galle: Kolestatisk leverskade. Nyre/urinveier: Nyreskade med stigning i serumkreatinin. Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner. Lokal smerte kan opptre ved i.m. injeksjon. Overvekst av sopp i munnhulen og i skjeden hos kvinner kan forekomme.Overdosering/Forgiftning:
Høye doser tolereres vanligvis godt. I tilfeller med nedsatt nyrefunksjon og defekt blod-cerebrospinalvæske-barriere er det rapportert toksiske symptomer etter parenteral administrering. Akutte reaksjoner skyldes primært hypersensibilisering. Symptomer: Toksiske reaksjoner; uvelhet, oppkast, diaré, forandringer i elektrolyttkonsentrasjon, koma, muskelfascikulasjoner, myokloni, kramper, hemolytisk reaksjon, nyresvikt, acidose. I sjeldne tilfeller kan anafylaktisk reaksjon oppstå innen 20-40 minutter. Behandling: Symptomatisk. I alvorlige tilfeller hemoperfusjon eller hemodialyse. Ved anafylaktisk reaksjon: Adrenalin 0,3-0,5 mg i.m. eller 0,1-0,5 mg langsomt i.v. Tilstrekkelig i.v. væsketerapi. Kortikosteroider i.v. (f.eks. hydrokortison 200-1000 mg). Dersom nødvendig antihistaminer (f.eks. prometazin 25 mg i.m. eller i.v.). Se Giftinformasjonens anbefalinger J01C F02.Egenskaper:
Klassifisering: Betalaktamaseresistent penicillin. Isoksazolylpenicillin med aktivitet mot syrestabile betalaktamaseproduserende stafylokokker. Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese. Virker baktericid. Følsomme bakterier: Staphylococcus aureus, koagulasenegative stafylokokker (stammer med ervervet resistens kan være et problem) inkl. betalaktamaseproduserende stammer, streptokokker og pneumokokker. Bakterier med nedarvet resistens: Meticillinresistente stafylokokker, enterokokker, gramnegative bakterier og Clostridium difficile. For ytterligere informasjon vedrørende resistens, se SPC. Proteinbinding: 92%. Gir gode konsentrasjoner i leddvæske, urin og galle. Halveringstid: I serum ca. 30 minutter. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Terapeutisk nivå på ca. 1 µg/ml (2,1 µmol/liter) opprettholdes i ca. 4 timer. Utskillelse: I løpet av 6 timer utskilles 30-50% av peroral dose i urinen. 10% utskilles som aktiv metabolitt.Andre opplysninger:
Elektrolyttinnhold: 1 g inneholder 2 mmol Na+, tilsv. 15 ml isoton natriumkloridoppløsning. Tilberedning: Avhengig av mengden som skal gis, anbefales det å bruke vann til injeksjonsvæsker eller natriumkloridoppløsning 9 mg/ml til rekonstituering av pulveret. Mengde oppløsningsvæske for tillaging av injeksjonsvæske/infusjonsvæske er gitt i tabellen under:
| Administreringsmåte | |||
Styrke/ | Kortvarig i.v. | Langvarig i.v. | I.v. injeksjon | I.m. injeksjon |
1 g/20 ml | - | - | 20 ml | 4 ml |
2 g/20 ml | 100 ml1 | 10 ml2 | 40 ml | - |
2 g/50 ml | 100 ml1 | 10 ml2 | 40 ml | - |
22 g oppløses i 10 ml vann til injeksjonsvæsker og blandes i egnet infusjonsvæske.Etter rekonstituering bør oppløsningen være klar. Oppløsning med synlige partikler må ikke brukes. Trekk opp kun 1 dose. Preparatet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Sist endret: 28.01.2009
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
