Interaksjoner: 

Effekten av andre legemidler på klaritromycin: Klaritromycin metaboliseres av CYP 3A4. Bruk av sterke CYP 3A4-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av klaritromycin. Ritonavir (200 mg 3 ganger daglig) er vist å hemme metabolismen av klaritromycin (500 mg 2 ganger daglig) med en økning i C_max, C_min og AUC på hhv. 31%, 182% og 77%, ved samtidig administrering. Dannelse av den aktive 14-OH-metabolitten ble nesten fullstendig hemmet. Generell dosereduksjon er antakelig ikke nødvendig ved normal nyrefunksjon, men daglig klaritromycindose bør ikke overskride 1 g. Dosereduksjon bør vurderes ved nedsatt nyrefunksjon. Ved kreatininclearance 30-60 ml/minutt, bør klaritromycindosen reduseres med 50%, og ved kreatininclearance <30 ml/minutt bør dosen reduseres med 75%. Bruk av CYP 3A4-indusere (f.eks. rifampicin, fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, johannesurt) kan føre til subterapeutiske nivåer av klaritromycin og dermed redusert effekt. Når klaritromycin er klart indisert, kan det være nødvendig å øke klaritromycindosen og nøye overvåke effekt og sikkerhet. Det kan videre være nødvendig å overvåke plasmanivåene av CYP 3A4-indusere, da disse kan være økt pga. klaritromycins hemming av CYP 3A4. Samtidig administrering av rifabutin og klaritromycin førte til hhv. økning og reduksjon av serumnivåene fulgt av økt risiko for uveitt. Effekt av klaritromycin på andre legemidler: Hemmer CYP 3A4 og transportproteinet P-glykoprotein. Det er vanskelig å forutsi grad av hemming for ulike CYP 3A4-substrater. Klaritromycin bør derfor ikke brukes ved behandling med CYP 3A4-substrater, med mindre plasmanivå, terapeutisk effekt og bivirkninger av CYP 3A4-substratet overvåkes nøye. Dosereduksjon kan være nødvendig for CYP 3A4-substrater, dersom disse gis samtidig med klaritromycin. Alternativt kan behandling med disse legemidlene stoppes under klaritromycinbehandlingen. Legemidler med mulighet for QT-forlengelse: Det er rapportert at klaritromycin hemmer metabolismen av cisaprid og terfenadin med 2-3 ganger økte plasmanivåer for terfenadin. Dette er assosiert med QT-forlengelse og arytmier, inkl. ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer og «torsades de pointes». Lignende symptomer er beskrevet for pasienter som behandles med pimozid ved kombinasjon med klaritromycin. Tilfeller av «torsades de pointes» er rapportert hos pasienter som har fått klaritromycin samtidig med kinidin eller disopyramid. Kombinasjonene bør enten unngås ev. må plasmanivåene av kinidin eller disopyramid overvåkes nøye for ev. dosejustering. Forsiktighet bør uvises når klaritromycin gis samtidig til pasienter som får andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet. Klaritromycin hemmer metabolismen av noen HMG-CoA-reduktasehemmere hvilket fører til økte plasmakonsentrasjoner av disse legemidlene. Rabdomyolyse assosiert med økte plasmakonsentrasjoner er rapportert i sjeldne tilfeller hos pasienter som behandles med klaritromycin og simvastatin eller lovastatin. Klaritromycin kan gi lignende interaksjon med atorvastatin og en mindre interaksjon med cerivastatin. Pasientene bør overvåkes nøye for tegn og symptomer på myopati når behandling med klaritromycin er indisert hos pasienter som behandles med atorvastatin eller cerivastatin. Tilfeller av ergotisme som skyldes økte plasmanivåer av ergotalkaloider er rapportert ved samtidig administrering av disse legemidlene og makrolider. Samtidig administrering av midazolam og klaritromycin tabletter (250 mg 2 ganger daglig), økte midazolam AUC 2,7 ganger etter i.v. administrering og 7 ganger etter oral administrering. Samtidig administrering av oralt midazolam og klaritromycin bør unngås. Hvis i.v. midazolam gis samtidig som klaritromycin, bør pasienten overvåkes nøye slik at dosejustering kan gjøres. De samme forholdsreglene bør gjelde for andre benzodiazepiner som metaboliseres via CYP 3A4, spesielt triazolam, men også alprazolam. Interaksjon mellom benzodiazepiner som ikke metaboliseres via CYP 3A4 (temazepam, nitrazepam, lorazepam) og klaritromycin er lite trolig. Samtidig bruk av oralt klaritromycin og ciklosporin eller takrolimus har ført til >2 ganger økning av C_min for både ciklosporin og takrolimus. Lignende effekt forventes også for sirolimus. Når behandling med klaritromycin skal initieres hos pasienter som allerede får et av disse immunsuppressive legemidlene, bør plasmanivåene av ciklosporin, takrolimus og sirolimus overvåkes nøye for ev. dosejustering. Digoksinkonsentrasjonen kan øke ved samtidig administrering av klaritromycin. Overvåking av plasmanivåer for digoksin bør vurderes når samtidig behandling med klaritromycin initieres eller seponeres da dosejustering kan være nødvendig. Administrering av klaritromycin til pasienter som får teofyllin er assosiert med økte teofyllinnivåer og potensiell teofyllintoksisitet. Bruk av klaritromycin hos pasienter som får warfarin kan føre til forsterkning av warfarineffektene. Protrombintid bør monitoreres hyppig hos disse pasientene. Samtidig oral administrering av klaritromycin tabletter og zidovudin til voksne hiv-smittede kan føre til nedsatt steady state-nivå. Dette kan i stor grad unngås ved å gi klaritromycin- og zidovudindosene med 1-2 timers mellomrom. Slike reaksjoner er ikke rapportert hos barn.