Forsiktighetsregler: 

Pasienter bør følges opp i initialfasen av behandlingen for å unngå uønskede effekter. Bør ikke brukes til behandling av barn og ungdom <18 år. Suicidrelatert oppførsel (suicidforsøk og suicidale tanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell adferd og sinne), er sett oftere hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Dersom en ut fra et klinisk behov likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. suicidale symptomer. Det foreligger ikke sikkerhetsdata ved langtidsbruk hos barn og unge mht. vekst, modning samt kognitiv- og adferdsutvikling. Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen vedvarer til det oppnås signifikant bedring. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første ukene av behandlingen, bør pasienter følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske lidelser preparatet forskrives for, kan også være assosiert med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser, som for pasienter med depresjon. Det er kjent at pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen. En metaanalyse av antidepressiver på voksne pasienter med psykiatriske lidelser, har vist økt risiko for suicidal atferd sammenlignet med placebo for pasienter <25 år. Behandling av pasienter, særlig de med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Potensielt suicidale pasienter bør ikke ha tilgang på store mengder legemidler. Bruk av SSRI/SNRI er forbundet med utvikling av akatisi, som oftest de første ukene av behandlingen. Ved slike symptomer kan det være ugunstig å øke dosen. Noen pasienter med panikklidelse kan oppleve sterkere angstsymptomer i begynnelsen av behandlingen. Disse avtar vanligvis i løpet av 2 uker. Lav startdose kan redusere symptomene. Citalopram bør unngås ved ustabil epilepsi, og ved kontrollert epilepsi bør pasienten observeres nøye. Brukes med forsiktighet til manisk-depressive pasienter og bør seponeres hvis pasienten går inn i manisk fase. Insulin- og glukoseresponsen kan endres hos diabetikere. Det kan derfor være nødvendig å justere dosen av insulin og/eller perorale antidiabetika. Brukes med forsiktighet ved hyponatremi. Forsiktighet anbefales ved samtidig behandling med antikoagulantia, legemidler som påvirker blodplatenes funksjon slik som NSAIDs og acetylsalisylsyre, eller andre legemidler (f.eks. atypiske antipsykotika, fenotiaziner, trisykliske antidepressiver) som kan øke risikoen for blødninger. Forsiktighet anbefales ved kjent blødningstendens. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av SSRI og ECT pga. begrenset klinisk erfaring. Behandling med citalopram kan starte 14 dager etter avsluttet behandling med irreversible MAOH (selegilin) og minst 1 dag etter avsluttet behandling med den reversible MAOH (RIMA) moklobemid. Det bør gå minst 7 dager etter avsluttet citaloprambehandling før behandling med ikke-selektiv MAOH påbegynnes. Uønskede effekter kan opptre hyppigere ved samtidig bruk av serotoninreopptakshemmere og urtepreparater som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum). Ingen restriksjoner ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Informasjon vedrørende alvorlig nedsatt nyrefunksjon mangler. Citalopram påvirker ikke intellektuelle funksjoner og psykomotoriske evner. Pasienten bør likevel informeres om mulig risiko for påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.