Certican

Novartis

Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A A18

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER 0,25 mg, 0,5 mg, 0,75 mg og 1 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 0,25 mg, resp. 0,5 mg, 0,75 mg og 1 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose.


TABLETTER, dispergerbare 0,1 mg og 0,25 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 0,1 mg, resp. 0,25 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose.


Indikasjoner: 

Profylakse mot organrejeksjon hos voksne pasienter med lav til moderat immunologisk risikoprofil som får allogent nyre- eller hjertetransplantat. Bør brukes i kombinasjon med ciklosporin mikroemulsjon og kortikosteroider.

Dosering: 

Behandling bør kun initieres og vedlikeholdes av leger med erfaring innen immunsuppressiv behandling av organtransplanterte pasienter, og som har mulighet for everolimusmonitorering i fullblod. Anbefalt startdose: Voksne: 0,75 mg 2 ganger daglig, gitt så tidlig som mulig etter transplantasjonen. Barn: Begrenset erfaring foreligger og preparatet kan derfor ikke anbefales til barn og ungdom. Nyretransplanterte barn i alderen 1-16 år, som har fått dispergerbare tabletter i doser på 0,8 mg/m2 (maks. 1,5 mg) 2 ganger daglig, har oppnådd plasmakonsentrasjoner (AUC) tilsv. voksne ved anbefalt dosering. Eldre: Begrenset klinisk erfaring med pasienter >65 år. Ingen tilsynelatende forskjell i farmakokinetikk hos pasienter ≥65-70 år. Mørkhudede: Det er en signifikant høyere insidens av akutte rejeksjonsepisoder hos mørkhudede i forhold til hvite pasienter. Begrenset informasjon indikerer at mørkhudede kan trenge høyere doser for å oppnå samme effekt som hvite. Nedsatt nyrefunksjon: Farmakokinetikken påvirkes ikke. Nedsatt leverfunksjon: Det anbefales at minimumskonsentrasjoner av everolimus i fullblod monitoreres nøye. Ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» klasse A eller B) bør normaldosen halveres dersom 2 av følgende situasjoner oppstår: Bilirubin >34 μmol/liter (>2 mg/dl), albumin <35 g/liter (<3,5 g/dl), INR >1,3 (protrombintid >4 sekunders forlengelse). Videre dosetitrering bør baseres på monitorering av everolimus. Everolimus er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» klasse C). Terapeutisk legemiddelmonitorering: Rutinemessig terapeutisk monitorering av everolimus i fullblod anbefales. Det kan være behov for dosejusteringer basert på oppnådde blodnivåer, tolerabilitet, individuell respons, endringer i annen samtidig legemiddelbehandling og klinisk situasjon. Pasienter med minimumskonsentrasjoner av everolimus på ≥3 ng/ml, har lavere insidens av akutt rejeksjon både ved nyre- og hjertetransplantasjon, sammenlignet med pasienter der minimumskonsentrasjonen er <3 ng/ml. Øvre anbefalte grense i det terapeutiske området er 8 ng/ml. Everolimuskonsentrasjonen kan bli noe lavere ved administrering av dispergerbare tabletter. Everolimusnivåene bør nøye overvåkes ved samtidig bruk av sterke CYP 3A4-indusere og -hemmere, ved bytte til en annen formulering samt ved betydelig reduksjon av ciklosporineksponeringen (dvs. minimumskonsentrasjoner <50 ng/ml). Dosejusteringer bør baseres på minimumskonsentrasjoner oppnådd mer enn 4-5 dager etter forrige dosejustering. Doseringsanbefalinger for ciklosporin ved nyretransplantasjon: Everolimus bør ikke brukes sammen med full ciklosporindose over lang tid. Redusert ciklosporineksponering bedrer nyrefunksjonen til de nyretransplanterte behandlet med everolimus. Reduksjon av ciklosporineksponeringen bør starte umiddelbart etter transplantasjonen med følgende anbefalte vindu for minimumskonsentrasjon (C0) i fullblod: Måned 1: 100-200 ng/ml, måned 2-3: 75-1500 ng/ml, måned 4-5: 50-100 ng/ml, måned 6-12: 25-50 ng/ml. En bør forsikre seg om at minimumskonsentrasjonene av everolimus i fullblod er ≥3 ng/ml ved steady state, før ciklosporindosen reduseres. Begrenset erfaring med dosering av everolimus sammen med minimumskonsentrasjoner av ciklosporin <50 ng/ml eller C2-nivåer <350 ng/ml i vedlikeholdsfasen. Dersom pasienten ikke tolererer reduksjonen i ciklosporineksponeringen, bør fortsatt behandling med everolimus vurderes. Doseringsanbefalinger for ciklosporin ved hjertetransplantasjon: Hos hjertetransplanterte på vedlikeholdsbehandling bør ciklosporindosen reduseres så mye som mulig for å bedre nyrefunksjonen. Ved progressiv forverring av nyrefunksjonen eller kreatininclearance <60 ml/minutt, bør behandlingsregimet justeres. Ciklosporindosen kan baseres på minimumskonsentrasjonene (C0) av ciklosporin i blod. Begrenset erfaring med dosering av everolimus sammen med minimumskonsentrasjoner av ciklosporin på 50-100 ng/ml etter 12 måneder etter hjertetransplantasjon. En bør forsikre seg om at minimumskonsentrasjonene av everolimus i fullblod er ≥3 ng/ml ved steady state, før ciklosporindosen reduseres. Administrering: Skal tas oralt, konsekvent med eller uten mat og samtidig med ciklosporin mikroemulsjon. Daglig dose bør fordeles på 2 doser. Tablettene svelges hele med et glass vann og må ikke knuses. For pasienter som ikke kan svelge hele tabletter anbefales dispergerbare tabletter.

Kontraindikasjoner: 

Kjent overfølsomhet for everolimus, sirolimus eller noen av hjelpestoffene.

Forsiktighetsregler: 

Kombinasjon med andre immunsuppressive midler enn ciklosporin mikroemulsjon, basiliximab og kortikosteroider er ikke omfattende studert. Everolimus er ikke tilstrekkelig undersøkt hos pasienter med høy immunologisk risikoprofil. Stor forsiktighet er anbefalt ved bruk av thymoglobulininduksjon (kanin anti-thymocyttglobulin) og Certican/ciklosporin/steroid-regimet. Det er sett økt forekomst av alvorlige infeksjoner, inkl. fatale, i løpet av de første 3 månedene etter transplantasjonen. Økt risiko for utvikling av opportunistiske infeksjoner (bakterielle, mykotiske, virale og protozoale) ved behandling med immunsuppressiver. Fatale infeksjoner og sepsis er rapportert ved behandling med everolimus. Antimikrobiell profylakse bør gis de første 12 måneder etter transplantasjon. Profylakse mot cytomegalovirus (CMV) anbefales i 3 måneder etter transplantasjon, spesielt ved økt risiko for CMV-infeksjon. Nøye everolimusmonitorering anbefales ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Det er økt risiko for utvikling av lymfomer og andre maligne sykdommer, spesielt i huden, ved behandling med immunsuppressive midler. Pasientene må jevnlig undersøkes for neoplasmer i huden, og rådes til å begrense eksponeringen for sollys og UV-stråler samt benytte solkrem med høy beskyttelsesfaktor. Bruk av everolimus kan medføre økt nivå av kolesterol og triglyserider. Pasienter bør undersøkes med tanke på hyperlipidemi og, hvis nødvendig, behandles med lipidsenkende legemidler samt tilpasset diett. Ved etablert hyperlipidemi, bør nytte veies mot risiko før immunsuppressiv behandling initieres. Pasienter som behandles med en HMG-CoA-reduktasehemmer og/eller fibrater bør undersøkes med tanke på rabdomyolyse og andre mulige bivirkninger iht. gjeldende preparatomtaler for de aktuelle legemidlene. Certican er blitt forbundet med utvikling av angioødem. I de fleste rapporterte tilfellene fikk pasientene ACE-hemmere samtidig. Reduserte doser ciklosporin er påkrevet ved bruk i kombinasjon med Certican for å forhindre nedsatt nyrefunksjon. Regelmessig monitorering av nyrefunksjonen anbefales hos alle pasienter. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av andre legemidler med kjent skadelig effekt på nyrefunksjonen. Pasienter bør monitoreres for proteinuri, bruk av Certican med ciklosporin hos de novo nyretransplanterte pasienter er blitt forbundet med økt proteinuri. Risikoen øker med høyere blodnivåer av everolimus. Hos nyretransplanterte pasienter med mild proteinuri mens de står på immunsuppressiv vedlikeholdsbehandling, inkl. kalsineurinhemmer (CNI), er det rapportert forverret proteinuri når CNI erstattes med Certican. En økt risiko for nyrearterie- og venetrombose som fører til tap av transplantat er rapportert, for det meste innen de første 30 dagene etter transplantasjon. Certican kan svekke tilheling og øke forekomsten av komplikasjoner etter transplantasjonen, slik som åpne sår, væskeansamlinger og sårinfeksjoner, som kan trenge ytterligere kirurgisk oppmerksomhet. Lymfocele er den hyppigste rapporterte av disse hos nyretransplanterte pasienter, og pleier å være hyppigere hos pasienter med høy kroppsmasseindeks. Hyppigheten av perikard- og pleuravæske er økt hos hjertetransplanterte pasienter. Samtidig administrering med CNI kan øke risikoen for CNI-indusert hemolytisk uremisk syndrom/trombotisk trombocytopenisk purpura/trombotisk mikroangiopati. Tilfeller av interstitiell lungesykdom som går over når behandlingen avbrytes, med eller uten glukokortikoidbehandling, er rapportert. Diagnosen interstitiell lungesykdom bør derfor vurderes ved symptomer som er forenlig med infeksiøs lungebetennelse, men som ikke responderer på antibiotikabehandling, og hvor man etter grundige undersøkelser har forkastet infeksiøse, neoplastiske og andre årsaker som ikke skyldes legemidler. Certican øker risikoen for nyoppstått diabetes mellitus etter transplantasjon, og blodglukosekonsentrasjoner bør monitoreres nøye. Tilfeller av reversibel azoospermi og oligospermi er rapportert hos pasienter behandlet med mTOR-inhibitorer. Prekliniske toksikologiske studier har vist at everolimus kan redusere spermatogenese, og mannlig infertilitet må vurderes som en potensiell risiko ved forlenget behandling med Certican. Tablettene inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjelden, arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner: 

Absorpsjon og eliminasjon av systemisk absorbert everolimus kan påvirkes av legemidler som påvirker CYP 3A4 og/eller P-glykoprotein (PgP). Samtidig administrering av sterke CYP 3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, vorikonazol, klaritromycin, telitromycin, ritonavir) og -indusere (f.eks. rifampicin, rifabutin) anbefales ikke, unntatt i tilfeller der fordelene oppveier risikoen. Monitorering av minimumskonsentrasjonene av everolimus i fullblod anbefales ved samtidig administrering av CYP 3A4-hemmere eller -indusere, også etter at disse er seponert. Moderate hemmere av CYP 3A4 og PgP (f.eks. flukonazol, erytromycin, verapamil, nikardipin, diltiazem, nelfinavir, indinavir, amprenavir) kan øke everolimusnivåene. CYP 3A4-indusere (f.eks. johannesurt (Hypericum perforatum), karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, efavirenz og nevirapin) kan øke everolimusmetabolismen og dermed redusere blodnivået. Biotilgjengeligheten av everolimus påvirkes signifikant av ciklosporin. Dosejustering av everolimus kan være nødvendig dersom ciklosporindosen endres. Se Dosering. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av CYP 3A4- og CYP 2D6-substrater med smalt terapeutisk vindu, da everolimus potensielt kan øke konsentrasjonen av slike legemidler. Grapefrukt og grapefruktjuice påvirker aktiviteten av cytokrom P-450 og PgP og bør derfor unngås. Immunsuppressive midler kan påvirke vaksinasjonsresponsen og vaksinasjon under behandling med everolimus kan derfor være mindre effektiv. Bruk av levende vaksiner bør unngås.
Vis DRUID-interaksjoner for L04A A18 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Bør kun gis til gravide dersom potensiell nytte oppveier potensiell risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder bør rådes til å bruke sikker prevensjon under behandling og inntil 8 uker etter seponering. Overgang i morsmelk: Ukjent. Everolimus utskilles i melk hos rotter. Skal ikke brukes ved amming.

Bivirkninger:

Oppførte bivirkninger inkluderer everolimusbehandling kombinert med ciklosporin og kortikosteroider. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni. Hjerte/kar: Perikardvæske. Luftveier: Pleuravæske. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi, hyperlipidemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, anemi, koagulasjonsforstyrrelser, trombotisk trombocytopenisk purpura/hemolytisk-uremisk syndrom. Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, kvalme, pankreatitt, oppkast, stomatitt/munnsår. Hjerte/kar: Hypertensjon, lymfocele, venøs tromboembolisme, transplantattrombose. Hud: Angionevrotisk ødem, akne, postoperative sårkomplikasjoner. Infeksiøse: Virale-, bakterielle- og mykotiske infeksjoner, pneumoni, sepsis, urinveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Nyre/urinveier: Proteinuri. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi, nyoppstått diabetes mellitus. Øvrige: Ødem, smerte, svekket tilheling. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Hemolyse, pantocytopeni. Endokrine: Hypogonadisme hos menn (redusert testosteron, økt FSH og LH). Hud: Utslett. Infeksiøse: Sårinfeksjon. Lever/galle: Hepatitt, leversykdom, ikterus, unormale leverfunksjonsverdier. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nyre/urinveier: Renal tubulær nekrose, pyelonefritt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), ukjent: Hjerte/kar: Leukocytoklastisk vaskulitt. Hud: Maligne hudsykdommer. Infeksiøse: Lymfoproliferativ sykdom. Luftveier: Pulmonal alveolær proteinose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Rapporterte tilfeller av overdosering hos mennesker er svært begrenset. Enkeltdoser ≤25 mg er gitt til transplanterte med akseptabel akutt tolerabilitet. Generell symptomatisk behandling bør iverksettes ved alle tilfeller av overdosering. Se Giftinformasjonens anbefalinger L04A A18.

Egenskaper:

Klassifisering: Selektivt immunsuppressivt middel som hemmer proliferasjonssignaler. Virkningsmekanisme: Hemmer klonal ekspansjon av antigen-aktiverte T-celler drevet av T-celle spesifikke interleukiner, som f.eks. IL-2 og IL-15. Everolimus danner et kompleks med cytoplasmaproteinet FKBP-12 og hemmer fosforylering av p70 S6 kinase slik at aktivering av FRAP (mTOR), et sentralt regulatorisk protein i cellesyklusprogresjon, inhiberes. Når dette intracellulære signalet blokkeres, vil celledelingen stoppe ved G1-stadiet i cellesyklus. I tillegg hemmes generell vekstfaktorstimulert proliferasjon av hematopoetiske så vel som ikke-hematopoetiske celler, som f.eks. vaskulære glatte muskelceller, noe som kan forhindre neointima-dannelse og kronisk rejeksjon. Absorpsjon: Maks. konsentrasjon oppnås 1-2 timer etter inntak. Steady state oppnås innen dag 4 med en 2-3 ganger økt akkumulering i blodnivåer sammenlignet med første dag. Everolimuskonsentrasjonen er doseproporsjonal i doseringsområdet 0,25-15 mg. Relativ biotilgjengelighet (basert på AUC) av de dispergerbare tablettene er 0,90 sammenlignet med tablettene. Cmax og AUC reduseres med hhv. 60% og 16% når tablettformuleringen gis sammen med et fettrikt måltid. Preparatet bør derfor gis konsekvent med eller uten mat. Proteinbinding: Ca. 74%. Fordeling: Blod/plasma-ratio er konsentrasjonsavhengig og varierer fra 17-73% i doseringsområdet 5-5000 ng/ml. Distribusjonsvolum: Terminal fase hos nyretransplanterte pasienter på vedlikeholdsbehandling Vz/F: 342 ± 107 liter. Sentralt distribusjonsvolum ved steady state Vc/F: 110 liter. Halveringstid: Etter gjentatte everolimusdoser 2 ganger daglig: 28 ± 7 timer. Metabolisme: Everolimus er substrat for CYP 3A4 og P-glykoprotein, men metabolittene bidrar trolig ikke signifikant til den immunsuppressive aktiviteten. Utskillelse: 80% via feces, 5% via urin.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

Andre opplysninger: 

Når ciklosporin mikroemulsjon gis via sonde i nesen, bør denne gis før Certican. De 2 legemidlene bør ikke blandes. Dispergerbare tabletter: Administreres i 10 ml oral sprøyte, i plastkopp eller via nasal sonde. Se instruksjoner i pakningsvedlegg.

Sist endret: 06.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Certican, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
0,25 mg60 stk. (blister) 014847kr 1253,60L04AA18_1SPC
0,5 mg60 stk. (blister) 014859kr 2472,30L04AA18_1SPC
0,75 mg60 stk. (blister) 014853kr 3676,40L04AA18_1SPC
1 mg60 stk. (blister) 014946kr 4909,50L04AA18_1SPC

Certican, TABLETTER, dispergerbare:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
0,1 mg60 stk. (blister) 014884kr 639,50L04AA18_1SPC
0,25 mg60 stk. (blister) 014917kr 1253,60L04AA18_1SPC