Ceplene

EpiCept

Immunmodulerende middel.

ATC-nr.: L03A X14


 Står ikke på WADAs dopingliste



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/0,5 ml: 0,5 ml inneh.: Histamindihydroklorid 0,5 mg, natriumklorid, natriumhydroksid og saltsyre til pH-justering, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner: 

Vedlikeholdsbehandling for voksne med akutt myeloid leukemi i 1. remisjon som samtidig behandles med interleukin-2 (IL-2). Effekt er ikke godt nok dokumentert hos pasienter >60 år.

Dosering: 

Administreres etter fullført konsolideringsterapi hos pasienter som samtidig behandles med IL-2 under overvåking av lege med erfaring fra behandling av akutt myeloid leukemi. Interleukin-2 (IL-2) administreres 2 ganger daglig som en s.c. injeksjon 1-3 minutter før administrering av Ceplene. Hver dose IL-2 er på 16 400 IE/kg (1 µg/kg). Interleukin-2 (IL-2) er kommersielt tilgjengelig som rekombinant IL-2; aldesleukin. 0,5 ml Ceplene administreres 1-3 minutter etter hver IL-2-injeksjon. Hver Ceplene-dose injiseres sakte over 5-15 minutter. Ceplene og IL-2 administreres i 10 behandlingssykluser. Hver syklus består av en behandlingsperiode på 21 dager (3 uker), etterfulgt av en 3 ukers eller 6 ukers behandlingsfri periode. For syklus 1-3 består hver syklus av 3 ukers behandling etterfulgt av en 3 ukers behandlingsfri periode. For syklus 4-10 består hver syklus av 3 ukers behandling etterfulgt av en 6 ukers behandlingsfri periode. Anbefalt doseregime vises i tabellene. For behandlingssyklus 1-3:

Sykluser

Behandling

1

2

3

 

Uke 1-3
(dag 1-21)

Uke 7-9
(dag 1-21)

Uke 13-15
(dag 1-21)

IL-2 16 400 IE/kg etterfulgt av 0,5 ml Ceplene. 2 ganger daglig.

Uke 4-6

Uke 10-12

Uke 16-18

Behandlingsfri (3 uker)

For behandlingssyklus 4-10:

 

 

 

Sykluser

 

 

Behandling

4

5

6

7

8

9

10

 

Uke
19-21

Uke
28-30

Uke
37-39

Uke
46-48

Uke
55-57

Uke
64-66

Uke
73-75

IL-2 16 400 IE/kg etterfulgt av 0,5 ml Ceplene. 2 ganger daglig.

Uke
22-27

Uke
31-36

Uke
40-45

Uke
49-54

Uke
58-63

Uke
67-72

Uke
76-81

Behandlingfri (6 uker)

Doseendringer: Pasienten bør overvåkes for forventede symptomatiske bivirkninger og laboratorieendringer forbundet med behandlingen. Dosene med Ceplene og IL-2 modifiseres hvis nødvendig basert på individuell toleranse. Det anbefales at doseendringer vurderes tidlig i behandlingen. Dosereduksjonene kan være midlertidige eller permanente. Hvis Ceplene-relaterte toksisiteter oppstår (som hypotensjon eller hodepine), kan injeksjonstiden økes fra 5 minutter til maks. 15 minutter. Pasienter med toksisitet grad 1: Doseendring anbefales ikke, bortsett fra ved nevrologisk toksisitet grad 1 og generalisert toksisk dermatitt grad 1, hvor doseanbefalinger er angitt i relevante avsnitt nedenfor. Pasienter med nevrologisk toksisitet grad 1-4: For toksisitet grad 1-3 bør behandlingen seponeres til toksisitet grad 0 er oppnådd. Behandlingen bør så gjenopptas med en dosereduksjon på 20% for både Ceplene og IL-2. For toksisitet grad 4 bør det vurderes å avslutte behandlingen. Pasienter med generalisert toksisk dermatitt grad 1-4: For toksisitet grad 1 bør behandlingen utsettes i 48 timer eller til alle symptomene har forsvunnet. Behandlingen bør så gjenopptas med full Ceplene-dose, men med en reduksjon i IL-2-dosen på 20%. For toksisitet grad 2 bør IL-2-dosen reduseres med 50% og kun økes til full dose hvis symptomene ikke gjenoppstår. Ceplene- og IL-2-dosene bør gis med 60 minutters mellomrom. Dette bør opprettholdes gjennom hele behandlingen. For toksisitet grad 3 og 4 bør behandlingen seponeres og ikke gjenopptas før symptomene er gått helt tilbake. Behandlingen bør kun gjenopptas etter at risikoen/fordelene for pasienten er vurdert. Pasienter med toksisitet grad 2 (inkl. hjertefunksjon, nyre, lever): Behandlingen bør seponeres til symptomene er gått tilbake til grad 1. Injeksjonstiden for Ceplene-dosen bør utvides opp til 15 minutter. Dosen bør reduseres med 20% for både Ceplene og IL-2 ved hjerte-, lever- eller nyretoksisitet. Pasienter med toksisitet grad 3 og 4 (inkl. hypotensjon, arytmi). Behandlingen bør seponeres til symptomene er gått helt tilbake. En største forsinkelse på én behandlingssyklus kan vurderes for at tilfeller i grad 3 og 4 skal gå tilbake. Ved vedvarende hypotensjon, hodepine, arytmi, hjerte-, lever- og nyretoksisitet: Injeksjonstiden for Ceplene-dosen bør utvides opp til 15 minutter. Dosemengden for både Ceplene og IL-2 bør reduseres med 20%. Feber: Behandlingen med IL-2 kan seponeres i 24 timer og gjenopptas med en dosereduksjon på 20%. Unormalt antall hvite blodlegemer: IL-2-dosen kan reduseres med 20% i resterende behandlingssyklus. Ved unormalt antall hvite blodlegemer under neste syklus, anbefales en permanent IL-2-reduksjon. Lokalisert toksisk dermatitt: Behandlingen bør seponeres til symptomene er gått tilbake. Behandlingen kan gjenopptas ved å administrere Ceplene i full dose og IL-2 med en reduksjon på 50%. Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan være mer sensitive for den blodtrykkssenkende effekten av Ceplene. Selv om graden av nyrefunksjonsnedsettelsen ikke har noen påviselig effekt på farmakokinetikken, bør en utvise forsiktighet ved administrering til pasienter med alvorlige nedsatt nyrefunksjon. Det er imidlertid vanligvis unødvendig å redusere Ceplene-dosen. Nedsatt leverfunksjon: Ceplene bør brukes med forsiktighet ved moderat til kraftig nedsatt leverfunksjon. Disse pasientgruppene opplever ofte mer takykardi og lavere blodtrykk. Plasmanivået tilsier imidlertid ikke bivirkninger, og bivirkningene har ikke nær sammenheng med legemiddeleksponeringen. Dosereduksjon av Ceplene er vanligvis unødvendig ved nedsatt leverfunksjon, men det bør utvises forsiktighet hos disse pasientene. Barn >18 år: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Administrering: Kun til s.c. bruk. 1-3 minutter etter at s.c. injeksjon av IL-2 er fullført, bør Ceplene administreres ved langsom s.c. injeksjon med en hastighet som ikke overskrider 0,1 ml pr. minutt. Vanlig injeksjonstid for en dose på 0,5 ml er 5 minutter. For å redusere potensielle bivirkninger kan injeksjonstiden forlenges til maks. 15 minutter. Ceplene kan administreres via ambulerende infusjon med sprøytepumpe eller via kontrollert manuell s.c. injeksjon ved bruk av sprøyte med tidsinnstilling. Den første Ceplene- og IL-2-dosen på 1. dag i 1. syklus av behandlingen bør administreres på klinikken under direkte overvåkning av en lege, og skal omfatte vitale tegn, inkl. puls, blodtrykk og respirasjonsfrekvens. Hos pasienter hvor det forventes en signifikant endring i vitale tegn, bør legen evaluere pasientstatus og fortsette å overvåke vitale tegn. Disse pasientene bør overvåkes under påfølgende behandlinger. Påfølgende injeksjoner med Ceplene kan administreres hjemme av pasienter som viser god forståelse for de nødvendige forholdsreglene, og som har tilstrekkelige injeksjonsferdigheter. Injeksjonene bør fortrinnsvis administreres under overvåkning av et voksent familiemedlem, venn eller annen omsorgsyter som kan reagere på egnet måte hvis det skulle oppstå tegn eller symptomer på hypotensjon. Foretrukne injeksjonsområder er lår og abdomen. Ceplene må ikke injiseres i samme anatomiske område som IL-2. De 2 daglige dosene av IL-2 og Ceplene må gis med et mellomrom på minst 6 timer. Pasienten bør hvile i 20 minutter etter injeksjon av Ceplene.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, signifikant nedsatt hjertefunksjon, f.eks. NYHA-klasse III/IV, pasienter som får systemisk steroidterapi, klonidin og H2-blokkere, pasienter som har fått allogen stamcelletransplantasjon, gravide og ammende.

Forsiktighetsregler: 

Rask s.c. injeksjon eller injeksjon i et vaskulært rom kan føre til alvorlig hypotensjon, takykardi eller synkope. Behandling med Ceplene sammen med IL-2 bør brukes med forsiktighet til pasienter med dårlig kompensert hjertefunksjon. Pasienter med hjertesykdom må vurderes for ventrikkelejeksjonsfraksjon og veggfunksjon med ekkokardiografi eller nukleærmedisinsk stresstest, og så behandles med forsiktighet. Pasienten bør overvåkes under behandlingen for mulige kliniske komplikasjoner pga. hypotensjon eller hypovolemi. Hvis signifikant hypotensjon eller relaterte symptomer observeres ved påfølgende behandlingssykluser, bør dosen reduseres og, om nødvendig, administreres på sykehus til responsen på behandlingen tillater administrering hjemme. Forsiktighet bør utvises ved symptomatisk perifer arteriell sykdom, tidligere eller nåværende peptiske eller øsofageale sår med blødningsanamnese, klinisk signifikant nyresykdom og slag i løpet av de siste 12 månedene. Der egnet bør en vurdere å gi samtidig behandling med en protonpumpehemmer. Pasienter med klinisk signifikant infeksjon som krever bruk av antibiotika, antifungale midler eller antivirale midler, eller som har fullført tidligere antiinfeksiøs terapi i løpet av de siste 14 dagene før behandlingsstart, bør behandles med forsiktighet, med mindre bruk av antibiotika og antivirale midler ble brukt profylaktisk. Pasienter med tidligere autoimmun sykdom (inkl. systemisk lupus erythematosus, inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis og revmatoid artritt) bør behandles med forsiktighet. Det anbefales å overvåke laboratorieresultater, inkl. standard hematologiske prøver og blodkjemiprøver. Pasienter som får følgende legemidler bør behandles med forsiktighet: Betablokkere eller andre antihypertensiver. H1-blokkere og nevroleptika med H1-reseptorblokkerende egenskaper, trisykliske antidepressiver som kan ha H1- og H2-reseptorblokkerende egenskaper, monoaminoksidasehemmere og antimalaria- og antitrypanosomale midler, nevromuskulære blokkere, narkotiske analgetika og flere kontrastmidler.

Interaksjoner: 

Selv om doseringen er forskjellig, bør legene også se SPC for IL-2, og ta hensyn til respektive legemiddelinteraksjoner. H2-reseptorantagonister med imidazolstrukturer som ligner histamin, f.eks. cimetidin, systemiske steroider og klonidin, må ikke brukes under behandlingen. Bør brukes med forsiktighet ved samtidig bruk med betablokkere og andre antihypertensiver. Samtidig bruk av legemidler med kardiotoksisitet eller blodtrykkssenkende effekter kan øke toksisiteten til Ceplene. H1-reseptorblokkerende antihistaminer eller nevroleptika (antipsykotiske) med H1-reseptorblokkerende egenskaper, som kan redusere effekten av Ceplene, bør unngås. Trisykliske antidepressiver kan ha H1- og H2-blokkerende egenskaper, og bør unngås. Monoaminoksidasehemmere, antimalariamidler og antitrypanosomale virkestoffer kan endre metabolismen til Ceplene, og bør unngås. Stoffer som blokkerer nevromuskulaturen, narkotiske analgetika og forskjellige kontrastmidler kan fremme frigjøring av endogent histamin. Tilleggseffekten av Ceplene bør derfor vurderes hos pasienter som skal gjennomgå diagnostiske eller kirurgiske inngrep.
Vis DRUID-interaksjoner for L03A X14 (utvid)

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Ingen kliniske data på bruk under graviditet. Ceplene sammen med IL-2 skal ikke brukes under graviditet. Overgang i morsmelk: Ukjent. Ceplene sammen med IL-2 skal ikke brukes under amming. Ingen kliniske data er tilgjengelig om effekter på fertilitet. Fertile kvinner og seksuelt aktive menn skal bruke effektiv prevensjon under behandling med Ceplene og IL-2.

Bivirkninger:

Ved akutt myeloid leukemi: ≥30% av pasientene behandlet med IL-2- og Ceplene fikk rødme, hodepine, tretthet, granulom på injeksjonsstedet, pyreksi og erytem på injeksjonsstedet. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Eosinofili, trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme, dyspepsi, diaré. Hjerte/kar: Takykardi, rødme, hypotensjon. Hud: Utslett. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, dysgeusi. Psykiske: Søvnløshet. Øvrige: Tretthet, pyreksi, hetetokter, influensalignende sykdom, rigor. Reaksjoner på injeksjonsstedet, inkl. granulom, erytem, pruritus, inflammasjon og smerter. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, smerter i mellomgulvet, tørr munn. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Erytem, økt svetting, nattesvette, pruritus. Luftveier: Tett nese. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremitetene, ryggsmerter. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Svekkelse, brystsmerter. Reaksjoner på injeksjonsstedet, inkl. urticaria, bloduttredelser, utslett og hevelse. Ved fremskredne tumorer: Ceplene og lavdose IL-2 er undersøkt med andre doser (1 mg histamindihydroklorid 2 ganger daglig) og med et annet doseregime med lavdose IL-2 og interferon-alfa. Følgende bivirkninger som ikke er oppført ovenfor, er rapportert hos >5% av pasientene: Svært vanlige (≥1/10): Hud: Tørr hud. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Psykiske: Angst. Øvrige: Uvelhet, perifert ødem, redusert vekt. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/Lymfe: Anemi. Endokrine: Ervervet hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Forstoppelse, abdominal distensjon, stomatitt. Hjerte/kar: Hetetokter. Luftveier: Tungpustethet. Nevrologiske: Parestesi. Psykiske: Depresjon. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Øre: Vertigo. Øvrige: Fibrose på injeksjonsstedet, smerte.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Rask infusjon av Ceplene eller IL-2 inn i vaskulære rom, ved høyere doser enn anbefalt, kan øke bivirkningene. Se Giftinformasjonens anbefalinger L03A X14.

Egenskaper:

Klassifisering: Immunmodulerende middel. Virkningsmekanisme: Histamin/IL-2 fremmer immunmediert destruksjon av resterende myeloide leukemiske celler. Histamin beskytter lymfocyttene, særlig NK-celler og T-celler, som er ansvarlige for den immunmedierte destruksjonen av resterende leukemiceller. IL-2 fremmer funksjonene til NK-cellene og T-cellene ved å aktivere de antileukemiske egenskapene og utvide disse cellepopulasjonene ved å fremme cellesyklusproliferasjon. Virkningsmekanismen for histamin er ikke fullstendig påvist. Den antas å hemme reaktive oksygenforbindelser (ROS eller oksygenfrie radikaler), som syntetiseres av monocytter/makrofager og granulocytter. ROS er påvist å begrense de antileukemiske effektene til lymfocyttaktivatorer som IL-2 ved å utløse dysfunksjon og død ved apoptose hos NK-celler og T-celler. Histamin hemmer NAPDH-oksidasen, som fremmer dannelse og frigivning av ROS fra fagocytter. Når oksidasefunksjonen hemmes og ROS-produksjonen reduseres, beskytter Ceplene IL-2-aktiverte NK-celler og T-celler fra oksygenfri, radikalfremmet hemming og apoptose. Absorpsjon: Histamin absorberes raskt etter s.c. injeksjon. Maks. plasmakonsentrasjon nås ca. 10 minutter etter avsluttet s.c. infusjon. Histaminkonsentrasjonene og farmakokinetikken var svært varierende på tvers av studiene samt innenfor de normale gruppene av frivillige og pasienter. Pasientene viste en høyere grad av variasjon med tanke på systemisk eksponering sammenlignet med friske forsøkspersoner. Halveringstid: Gjennomsnittlig halveringstid er 0,75-1,5 timer. Metabolisme: Histamin elimineres via nyrer, lever og annet vev. Hovedenzymene som er involvert i histaminmetabolismen, er histamin-N-metyltransferase og diaminoksidase. Utskillelse: Hovedsakelig i urin. Clearance for Ceplene er nesten 2 ganger så høy hos kvinner som hos menn.

Sist endret: 10.06.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)



Ceplene, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
0,5 mg/0,5 ml14 × 0,5 ml (hettegl.) 030281kr 12175,80-SPC_ICON