INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/0,5
ml: 0,5 ml inneh.: Histamindihydroklorid
0,5 mg, natriumklorid, natriumhydroksid og saltsyre til pH-justering,
vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Vedlikeholdsbehandling for voksne med akutt
myeloid leukemi i 1. remisjon som samtidig behandles med interleukin-2
(IL-2). Effekt er ikke godt nok dokumentert hos pasienter >60 år.
Dosering:
Administreres etter fullført konsolideringsterapi
hos pasienter som samtidig behandles med IL-2 under overvåking av
lege med erfaring fra behandling av akutt myeloid leukemi. Interleukin-2
(IL-2) administreres 2 ganger daglig som en s.c. injeksjon 1-3 minutter
før administrering av Ceplene. Hver dose IL-2 er på 16 400 IE/kg (1
µg/kg). Interleukin-2 (IL-2) er kommersielt tilgjengelig som rekombinant
IL-2; aldesleukin. 0,5 ml Ceplene administreres 1-3 minutter etter
hver IL-2-injeksjon. Hver Ceplene-dose injiseres sakte over 5-15 minutter.
Ceplene og IL-2 administreres i 10 behandlingssykluser. Hver syklus
består av en behandlingsperiode på 21 dager (3 uker), etterfulgt av
en 3 ukers eller 6 ukers behandlingsfri periode. For syklus 1-3 består
hver syklus av 3 ukers behandling etterfulgt av en 3 ukers behandlingsfri
periode. For syklus 4-10 består hver syklus av 3 ukers behandling
etterfulgt av en 6 ukers behandlingsfri periode. Anbefalt doseregime
vises i tabellene. For behandlingssyklus 1-3:
Sykluser | Behandling |
|---|
1 | 2 | 3 | |
|---|
Uke 1-3 (dag 1-21) | Uke 7-9 (dag 1-21) | Uke 13-15 (dag 1-21) | IL-2 16 400 IE/kg etterfulgt
av 0,5 ml Ceplene. 2 ganger daglig. |
Uke 4-6 | Uke 10-12 | Uke 16-18 | Behandlingsfri (3 uker) |
For behandlingssyklus 4-10:
| | | Sykluser | | | Behandling |
|---|
4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | |
|---|
Uke 19-21 | Uke 28-30 | Uke 37-39 | Uke 46-48 | Uke 55-57 | Uke 64-66 | Uke 73-75 | IL-2 16 400 IE/kg etterfulgt
av 0,5 ml Ceplene. 2 ganger daglig. |
Uke 22-27 | Uke 31-36 | Uke 40-45 | Uke 49-54 | Uke 58-63 | Uke 67-72 | Uke 76-81 | Behandlingfri (6 uker) |
Doseendringer: Pasienten bør
overvåkes for forventede symptomatiske bivirkninger og laboratorieendringer
forbundet med behandlingen. Dosene med Ceplene og IL-2 modifiseres
hvis nødvendig basert på individuell toleranse. Det anbefales at doseendringer
vurderes tidlig i behandlingen. Dosereduksjonene kan være midlertidige
eller permanente. Hvis Ceplene-relaterte toksisiteter oppstår (som
hypotensjon eller hodepine), kan injeksjonstiden økes fra 5 minutter
til maks. 15 minutter. Pasienter med toksisitet grad 1: Doseendring
anbefales ikke, bortsett fra ved nevrologisk toksisitet grad 1 og
generalisert toksisk dermatitt grad 1, hvor doseanbefalinger er angitt
i relevante avsnitt nedenfor. Pasienter med nevrologisk toksisitet
grad 1-4: For toksisitet grad 1-3 bør behandlingen seponeres til toksisitet
grad 0 er oppnådd. Behandlingen bør så gjenopptas med en dosereduksjon
på 20% for både Ceplene og IL-2. For toksisitet grad 4 bør det vurderes
å avslutte behandlingen. Pasienter med generalisert toksisk dermatitt
grad 1-4: For toksisitet grad 1 bør behandlingen utsettes i 48 timer
eller til alle symptomene har forsvunnet. Behandlingen bør så gjenopptas
med full Ceplene-dose, men med en reduksjon i IL-2-dosen på 20%. For
toksisitet grad 2 bør IL-2-dosen reduseres med 50% og kun økes til
full dose hvis symptomene ikke gjenoppstår. Ceplene- og IL-2-dosene
bør gis med 60 minutters mellomrom. Dette bør opprettholdes gjennom
hele behandlingen. For toksisitet grad 3 og 4 bør behandlingen seponeres
og ikke gjenopptas før symptomene er gått helt tilbake. Behandlingen
bør kun gjenopptas etter at risikoen/fordelene for pasienten er vurdert.
Pasienter med toksisitet grad 2 (inkl. hjertefunksjon, nyre, lever):
Behandlingen bør seponeres til symptomene er gått tilbake til grad
1. Injeksjonstiden for Ceplene-dosen bør utvides opp til 15 minutter.
Dosen bør reduseres med 20% for både Ceplene og IL-2 ved hjerte-,
lever- eller nyretoksisitet. Pasienter med toksisitet grad 3 og 4
(inkl. hypotensjon, arytmi). Behandlingen bør seponeres til symptomene
er gått helt tilbake. En største forsinkelse på én behandlingssyklus
kan vurderes for at tilfeller i grad 3 og 4 skal gå tilbake. Ved vedvarende
hypotensjon, hodepine, arytmi, hjerte-, lever- og nyretoksisitet:
Injeksjonstiden for Ceplene-dosen bør utvides opp til 15 minutter.
Dosemengden for både Ceplene og IL-2 bør reduseres med 20%.
Feber: Behandlingen med IL-2 kan seponeres i 24 timer og
gjenopptas med en dosereduksjon på 20%.
Unormalt antall hvite
blodlegemer: IL-2-dosen kan reduseres med 20% i resterende
behandlingssyklus. Ved unormalt antall hvite blodlegemer under neste
syklus, anbefales en permanent IL-2-reduksjon.
Lokalisert
toksisk dermatitt: Behandlingen bør seponeres til symptomene
er gått tilbake. Behandlingen kan gjenopptas ved å administrere Ceplene
i full dose og IL-2 med en reduksjon på 50%.
Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan være mer sensitive for den
blodtrykkssenkende effekten av Ceplene. Selv om graden av nyrefunksjonsnedsettelsen
ikke har noen påviselig effekt på farmakokinetikken, bør en utvise
forsiktighet ved administrering til pasienter med alvorlige nedsatt
nyrefunksjon. Det er imidlertid vanligvis unødvendig å redusere Ceplene-dosen.
Nedsatt leverfunksjon: Ceplene bør brukes med forsiktighet
ved moderat til kraftig nedsatt leverfunksjon. Disse pasientgruppene
opplever ofte mer takykardi og lavere blodtrykk. Plasmanivået tilsier
imidlertid ikke bivirkninger, og bivirkningene har ikke nær sammenheng
med legemiddeleksponeringen. Dosereduksjon av Ceplene er vanligvis
unødvendig ved nedsatt leverfunksjon, men det bør utvises forsiktighet
hos disse pasientene.
Barn >18 år: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata.
Administrering: Kun til s.c. bruk. 1-3
minutter etter at s.c. injeksjon av IL-2 er fullført, bør Ceplene
administreres ved langsom s.c. injeksjon med en hastighet som ikke
overskrider 0,1 ml pr. minutt. Vanlig injeksjonstid for en dose på
0,5 ml er 5 minutter. For å redusere potensielle bivirkninger kan
injeksjonstiden forlenges til maks. 15 minutter. Ceplene kan administreres
via ambulerende infusjon med sprøytepumpe eller via kontrollert manuell
s.c. injeksjon ved bruk av sprøyte med tidsinnstilling. Den første
Ceplene- og IL-2-dosen på 1. dag i 1. syklus av behandlingen bør administreres
på klinikken under direkte overvåkning av en lege, og skal omfatte
vitale tegn, inkl. puls, blodtrykk og respirasjonsfrekvens. Hos pasienter
hvor det forventes en signifikant endring i vitale tegn, bør legen
evaluere pasientstatus og fortsette å overvåke vitale tegn. Disse
pasientene bør overvåkes under påfølgende behandlinger. Påfølgende
injeksjoner med Ceplene kan administreres hjemme av pasienter som
viser god forståelse for de nødvendige forholdsreglene, og som har
tilstrekkelige injeksjonsferdigheter. Injeksjonene bør fortrinnsvis
administreres under overvåkning av et voksent familiemedlem, venn
eller annen omsorgsyter som kan reagere på egnet måte hvis det skulle
oppstå tegn eller symptomer på hypotensjon. Foretrukne injeksjonsområder
er lår og abdomen. Ceplene må ikke injiseres i samme anatomiske område
som IL-2. De 2 daglige dosene av IL-2 og Ceplene må gis med et mellomrom
på minst 6 timer. Pasienten bør hvile i 20 minutter etter injeksjon
av Ceplene.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene,
signifikant nedsatt hjertefunksjon, f.eks. NYHA-klasse III/IV, pasienter
som får systemisk steroidterapi, klonidin og H
2-blokkere,
pasienter som har fått allogen stamcelletransplantasjon, gravide og
ammende.
Forsiktighetsregler:
Rask s.c. injeksjon eller injeksjon i et vaskulært
rom kan føre til alvorlig hypotensjon, takykardi eller synkope. Behandling
med Ceplene sammen med IL-2 bør brukes med forsiktighet til pasienter
med dårlig kompensert hjertefunksjon. Pasienter med hjertesykdom må
vurderes for ventrikkelejeksjonsfraksjon og veggfunksjon med ekkokardiografi
eller nukleærmedisinsk stresstest, og så behandles med forsiktighet.
Pasienten bør overvåkes under behandlingen for mulige kliniske komplikasjoner
pga. hypotensjon eller hypovolemi. Hvis signifikant hypotensjon eller
relaterte symptomer observeres ved påfølgende behandlingssykluser,
bør dosen reduseres og, om nødvendig, administreres på sykehus til
responsen på behandlingen tillater administrering hjemme. Forsiktighet
bør utvises ved symptomatisk perifer arteriell sykdom, tidligere eller
nåværende peptiske eller øsofageale sår med blødningsanamnese, klinisk
signifikant nyresykdom og slag i løpet av de siste 12 månedene. Der
egnet bør en vurdere å gi samtidig behandling med en protonpumpehemmer.
Pasienter med klinisk signifikant infeksjon som krever bruk av antibiotika,
antifungale midler eller antivirale midler, eller som har fullført
tidligere antiinfeksiøs terapi i løpet av de siste 14 dagene før behandlingsstart,
bør behandles med forsiktighet, med mindre bruk av antibiotika og
antivirale midler ble brukt profylaktisk. Pasienter med tidligere
autoimmun sykdom (inkl. systemisk lupus erythematosus, inflammatorisk
tarmsykdom, psoriasis og revmatoid artritt) bør behandles med forsiktighet.
Det anbefales å overvåke laboratorieresultater, inkl. standard hematologiske
prøver og blodkjemiprøver. Pasienter som får følgende legemidler bør
behandles med forsiktighet: Betablokkere eller andre antihypertensiver.
H
1-blokkere og nevroleptika med H
1-reseptorblokkerende
egenskaper, trisykliske antidepressiver som kan ha H
1-
og H
2-reseptorblokkerende egenskaper, monoaminoksidasehemmere
og antimalaria- og antitrypanosomale midler, nevromuskulære blokkere,
narkotiske analgetika og flere kontrastmidler.
Interaksjoner:
Selv om doseringen er forskjellig, bør legene
også se SPC for IL-2, og ta hensyn til respektive legemiddelinteraksjoner.
H
2-reseptorantagonister med imidazolstrukturer som ligner
histamin, f.eks. cimetidin, systemiske steroider og klonidin, må ikke
brukes under behandlingen. Bør brukes med forsiktighet ved samtidig
bruk med betablokkere og andre antihypertensiver. Samtidig bruk av
legemidler med kardiotoksisitet eller blodtrykkssenkende effekter
kan øke toksisiteten til Ceplene. H
1-reseptorblokkerende
antihistaminer eller nevroleptika (antipsykotiske) med H
1-reseptorblokkerende egenskaper, som kan redusere effekten av Ceplene,
bør unngås. Trisykliske antidepressiver kan ha H
1- og H
2-blokkerende egenskaper, og bør unngås. Monoaminoksidasehemmere,
antimalariamidler og antitrypanosomale virkestoffer kan endre metabolismen
til Ceplene, og bør unngås. Stoffer som blokkerer nevromuskulaturen,
narkotiske analgetika og forskjellige kontrastmidler kan fremme frigjøring
av endogent histamin. Tilleggseffekten av Ceplene bør derfor vurderes
hos pasienter som skal gjennomgå diagnostiske eller kirurgiske inngrep.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ingen kliniske data på bruk under graviditet.
Ceplene sammen med IL-2 skal ikke brukes under graviditet.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Ceplene sammen med IL-2 skal ikke brukes
under amming. Ingen kliniske data er tilgjengelig om effekter på fertilitet.
Fertile kvinner og seksuelt aktive menn skal bruke effektiv prevensjon
under behandling med Ceplene og IL-2.
Bivirkninger:
Ved akutt myeloid leukemi: ≥30% av pasientene
behandlet med IL-2- og Ceplene fikk rødme, hodepine, tretthet, granulom
på injeksjonsstedet, pyreksi og erytem på injeksjonsstedet.
Svært vanlige (≥1/10):
Blod/lymfe: Eosinofili, trombocytopeni. Gastrointestinale:
Kvalme, dyspepsi, diaré. Hjerte/kar: Takykardi, rødme, hypotensjon.
Hud: Utslett. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi,
myalgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, dysgeusi. Psykiske: Søvnløshet.
Øvrige: Tretthet, pyreksi, hetetokter, influensalignende sykdom, rigor.
Reaksjoner på injeksjonsstedet, inkl. granulom, erytem, pruritus,
inflammasjon og smerter.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Oppkast, smerter i mellomgulvet,
tørr munn. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Erytem, økt svetting, nattesvette,
pruritus. Luftveier: Tett nese. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i
ekstremitetene, ryggsmerter. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige:
Svekkelse, brystsmerter. Reaksjoner på injeksjonsstedet, inkl. urticaria,
bloduttredelser, utslett og hevelse. Ved fremskredne tumorer: Ceplene
og lavdose IL-2 er undersøkt med andre doser (1 mg histamindihydroklorid
2 ganger daglig) og med et annet doseregime med lavdose IL-2 og interferon-alfa.
Følgende bivirkninger som ikke er oppført ovenfor, er rapportert hos
>5% av pasientene:
Svært vanlige (≥1/10):
Hud: Tørr hud. Stoffskifte/ernæring: Redusert
appetitt. Psykiske: Angst. Øvrige: Uvelhet, perifert ødem, redusert
vekt.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/Lymfe: Anemi. Endokrine: Ervervet hypotyreoidisme.
Gastrointestinale: Forstoppelse, abdominal distensjon, stomatitt.
Hjerte/kar: Hetetokter. Luftveier: Tungpustethet. Nevrologiske: Parestesi.
Psykiske: Depresjon. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Øre: Vertigo.
Øvrige: Fibrose på injeksjonsstedet, smerte.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Rask infusjon av Ceplene eller IL-2 inn i vaskulære
rom, ved høyere doser enn anbefalt, kan øke bivirkningene.
Se Giftinformasjonens anbefalinger L03A X14.
Egenskaper:
Klassifisering: Immunmodulerende middel.
Virkningsmekanisme:
Histamin/IL-2 fremmer immunmediert destruksjon
av resterende myeloide leukemiske celler. Histamin beskytter lymfocyttene,
særlig NK-celler og T-celler, som er ansvarlige for den immunmedierte
destruksjonen av resterende leukemiceller. IL-2 fremmer funksjonene
til NK-cellene og T-cellene ved å aktivere de antileukemiske egenskapene
og utvide disse cellepopulasjonene ved å fremme cellesyklusproliferasjon.
Virkningsmekanismen for histamin er ikke fullstendig påvist. Den antas
å hemme reaktive oksygenforbindelser (ROS eller oksygenfrie radikaler),
som syntetiseres av monocytter/makrofager og granulocytter. ROS er
påvist å begrense de antileukemiske effektene til lymfocyttaktivatorer
som IL-2 ved å utløse dysfunksjon og død ved apoptose hos NK-celler
og T-celler. Histamin hemmer NAPDH-oksidasen, som fremmer dannelse
og frigivning av ROS fra fagocytter. Når oksidasefunksjonen hemmes
og ROS-produksjonen reduseres, beskytter Ceplene IL-2-aktiverte NK-celler
og T-celler fra oksygenfri, radikalfremmet hemming og apoptose.
Absorpsjon:
Histamin absorberes raskt etter s.c. injeksjon.
Maks. plasmakonsentrasjon nås ca. 10 minutter etter avsluttet s.c.
infusjon. Histaminkonsentrasjonene og farmakokinetikken var svært
varierende på tvers av studiene samt innenfor de normale gruppene
av frivillige og pasienter. Pasientene viste en høyere grad av variasjon
med tanke på systemisk eksponering sammenlignet med friske forsøkspersoner.
Halveringstid:
Gjennomsnittlig halveringstid er 0,75-1,5 timer.
Metabolisme:
Histamin elimineres via nyrer, lever og annet
vev. Hovedenzymene som er involvert i histaminmetabolismen, er histamin-N-metyltransferase
og diaminoksidase.
Utskillelse:
Hovedsakelig i urin. Clearance for Ceplene
er nesten 2 ganger så høy hos kvinner som hos menn.
Sist endret: 10.06.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)