CellCept

Roche

Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A A06

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Pakninger, priser og refusjon

KAPSLER, harde 250 mg: Hver kapsel inneh.: Mykofenolatmofetil 250 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning: Hvert hetteglass inneh.: Mykofenolatmofetilhydroklorid tilsv. mykofenolatmofetil 500 mg, polysorbat 80, sitronsyre, saltsyre, natriumklorid.


PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon 200 mg/ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Mykofenolatmofetil 200 mg, sorbitol, aspartam (E 951), metylparahydroksybenzoat (E 218), hjelpestoffer. Blandet fruktsmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg: Hver tablett inneh.: Mykofenolatmofetil 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Kapsler og tabletter: I kombinasjon med ciklosporin og kortikosteroider som profylakse mot akutt rejeksjon etter nyre-, hjerte- eller levertransplantasjon. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: I kombinasjon med ciklosporin og kortikosteroider som profylakse mot akutt rejeksjon etter nyre- eller levertransplantasjon.

Dosering: 

Behandling skal institueres og vedlikeholdes av spesialister innen transplantasjon. Kapsler, tabletter og mikstur: Første dose bør gis innen 72 timer etter nyretransplantasjon og innen 5 døgn etter hjertetransplantasjon. Kapsler og tabletter: Skal svelges hele med et glass vann. Pulver til mikstur: Kan ved behov gis via nesesonde med indre diameter på minimum 1,7 mm. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Alternativ til kapsler, tabletter og mikstur, og kan gis i inntil 14 dager. Første dose bør gis innen 24 timer etter transplantasjon. Administreres som sakte i.v. infusjon over 2 timer i perifer eller sentral vene, etter rekonstituering til en konsentrasjon på 6 mg/ml, se Andre opplysninger. Skal ikke gis som bolusdose eller rask i.v. injeksjon. Nyretransplantasjon: Voksne: Anbefalt dose er 1 gram (4 kapsler, 2 tabletter, 5 ml mikstur eller 2 hetteglass mykofenolatmofetil i.v.) 2 ganger daglig. Barn og ungdom: 2-18 år: Anbefalt dose er 600 mg/m2, gitt oralt 2 ganger daglig (maks. dose 2 gram daglig). Kapsler kun til pasienter med kroppsoverflate ≥1,25 m2. Kroppsoverflate på 1,25 m2-1,5 m2: Kan ta 750 mg 2 ganger daglig (daglig dose 1,5 gram). Kroppsoverflate >1,5 m2: Kan ta 1 gram 2 ganger daglig (daglig dose 2 gram). Tabletter kun til pasienter med kroppsoverflate >1,5 m2, med dose 1 gram 2 ganger daglig (daglig dose 2 gram). Ettersom enkelte bivirkninger kan forekomme hyppigere i aldersgruppen 2-18 år, sammenlignet med voksne, kan midlertidig dosereduksjon eller behandlingsavbrudd være nødvendig, etter vurdering av relevante kliniske faktorer, inkl. hvor alvorlig reaksjonen er. Barn: <2 år: Bruk anbefales ikke. Hjertetransplantasjon: Voksne: Anbefalt dose er 1,5 gram (6 kapsler, 3 tabletter eller 7,5 ml mikstur) 2 ganger daglig. Levertransplantasjon: Voksne: Mykofenolatmofetil i.v. bør administreres de første 4 dagene etter levertransplantasjon. Anbefalt i.v. dose er 1 gram 2 ganger daglig (2 gram/dag = 4 hetteglass/dag). Oral behandling bør deretter initieres så raskt det kan tolereres. Anbefalt oral dose er 1,5 gram 2 ganger daglig (3 gram/dag). Ingen dosejustering eller seponering er nødvendig ved ev. transplantatforkastelse. Hvis det utvikles nøytropeni (nøytrofile <1,3 × 109/liter) bør avbrytelse av behandlingen vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Ved kronisk alvorlig nyresvikt (GFR <25 ml/minutt/1,73 m2) bør doser større enn 1 gram 2 ganger daglig unngås, bortsett fra umiddelbart etter transplantasjonen. Disse pasientene bør overvåkes nøye. Ingen dosejustering kreves hos pasienter som har forsinket funksjon av transplantatet. Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved alvorlig leversykdom. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig, men det foreligger økt risiko for bivirkninger hos eldre. Barn: Ingen data er tilgjengelig for hjerte- og levertransplanterte pediatriske pasienter. For mykofenolatmofetil i.v. er sikkerhet og effekt hos barn ikke klarlagt. Ingen farmakokinetiske data foreligger for nyre- eller levertransplanterte barn.

Kontraindikasjoner: 

Kjent hypersensitivitet for noen av innholdsstoffene. Amming. For informasjon om bruk under graviditet og krav til prevensjon, se Graviditet/Amming.

Forsiktighetsregler: 

Økt risiko for utvikling av lymfomer og andre maligne lidelser, spesielt i hud, hos pasienter som får immunsuppressiv behandling. Risikoen synes å være relatert til intensitet og behandlingsvarighet snarere enn bruken av noe bestemt immunsuppressivt middel. Pga. økt risiko for hudkreft, bør eksponering for sollys og UV-stråler begrenses vha. klær/solkrem med høy solsbeskyttende faktor. Pasienten bør instrueres til umiddelbart å rapportere om symptomer på infeksjoner, uventede blåmerker, blødninger eller andre tegn på benmargsdepresjon. Pasienter som behandles med immunsuppressiver, inkl. mykofenolatmofetil, har økt risiko for opportunistiske infeksjoner (bakterielle, fungale, virale og protozoale), fatale infeksjoner og sepsis. Blant de opportunistiske infeksjonene er BK-virus forbundet med nefropati og JC-virus forbundet med progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). Disse infeksjonene er ofte relatert til høy grad av immunsuppresjon og kan føre til alvorlige eller fatale tilstander. Bør vurderes som differensialdiagnose hos immunsupprimerte pasienter med redusert nyrefunksjon eller nevrologiske symptomer. Pasienter som behandles med mykofenolatmofetil bør monitoreres med tanke på nøytropeni. Blodtelling bør utføres ukentlig 1. behandlingsmåned, deretter 2 ganger pr. måned de neste 3 måneder, så månedlig resten av det 1. året. Ved utvikling av nøytropeni (nøytrofile <1,3 × 103/μl) bør pasienten overvåkes nøye og seponering av mykofenolatmofetil vurderes. Tilfeller av erytroaplasi (PRCA) er rapportert hos pasienter behandlet med mykofenolatmofetil i kombinasjon med andre immunsuppressiver. Mekanismen er ukjent. Erytroaplasien kan reverseres ved dosereduksjon eller seponering av mykofenolatmofetil. Endringer i behandlingen hos transplanterte pasienter skal kun foretas under oppsyn av spesialist for å minimere risikoen for avstøting. Mykofenolatmofetil er assosiert med økt forekomst av gastrointestinale plager, inkl. sjeldne tilfeller av ulcerasjoner, perforasjoner og blødning, og preparatet bør gis med forsiktighet ved aktiv alvorlig gastrointestinal lidelse. Ved forsinket transplantatfunksjon anbefales ingen dosereduksjon, men nøye observasjon. Kombinasjonen mykofenolatmofetil og azatioprin anbefales ikke da kombinasjonen ikke er undersøkt. Pulver til mikstur inneholder aspartam, og det bør utvises forsiktighet ved fenylketonuri.

Interaksjoner: 

Interaksjonsstudier er kun utført på voksne. Samtidig administrering av mykofenolatmofetil og aciklovir kan gi høyere plasmakonsentrasjon av aciklovir enn når aciklovir brukes alene. Fordi plasmakonsentrasjon av mykofenolsyreglukuronid (MPAG) og aciklovir øker ved nedsatt nyrefunksjon er det potensiell risiko for konkurranse om tubulær sekresjon ved samtidig administrering, og følgelig ytterligere økning i plasmakonsentrasjonen av begge substanser. Absorpsjon av mykofenolatmofetil kan reduseres ved samtidig administrering av antacida med magnesium- og aluminiumhydroksid. Kolestyramin kan redusere plasmakonsentrasjonen for mykofenolsyre. Det må utvises forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som hemmer enterohepatisk sirkulasjon, pga. mulig redusert effekt av mykofenolatmofetil. Mykofenolatmofetil og ganciklovir kan tas samtidig, men pga. konkurranse om tubulær sekresjon vil konsentrasjonen av MPAG og ganciklovir øke, og det bør derfor utvises forsiktighet ved samtidig administrering til pasienter med alvorlig kronisk nyresvikt. Farmakokinetikk og dynamikk for orale antikonsepsjonsmidler påvirkes ikke ved samtidig behandling med mykofenolatmofetil. Samtidig administrering av mykofenolatmofetil og rifampicin kan resultere i redusert mykofenolsyre (MPA)-eksponering, og det anbefales å monitorere eksponeringsnivåer av MPA og deretter dosejustere mykofenolatmofetil. Ved samtidig administrering av ciklosporin øker AUC for mykofenolatsyre ca. 30% når ciklosporin seponeres. Samtidig administrering av mykofenolatmofetil og ciklosporin A til nyretransplanterte gir redusert MPA-eksponering med 30-50%, sammenlignet med pasienter som fikk kombinasjonen sirolimus og mykofenolatmofetil. Redusert Cmax og AUC0-12 er observert når sevelamer kombineres med mykofenolatmofetil, og mykofenolatmofetil bør derfor administreres minst 1 time før eller 3 timer etter inntak av sevelamer. MPA-eksponering reduseres med ca. 30% når norfloksacin og metronidazol gis samtidig etter en enkeltdose mykofenolatmofetil. Reduksjon i predose (trough) MPA-konsentrasjoner på ca. 50% er rapportert hos nyretransplanterte pasienter i dagene rett etter oppstart med oral ciprofloksacin eller amoksicillin pluss klavulansyre. Denne effekten tenderte til å avta ved fortsatt bruk av antibiotika og opphørte få dager etter seponering. Da forandringen i predosenivå ikke eksakt kan beskrive forandringene i total MPA-eksponering, skal en doseendring for mykofenolatmofetil normalt ikke være nødvendig når det ikke foreligger kliniske tegn på transplantatdysfunksjon. Pasientene skal allikevel følges opp klinisk under kombinasjonsbehandlingen og kort tid etter antibiotikabehandling. Samtidig administrering av probenecid og mykofenolatmofetil i ape tredoblet AUC for MPAG. Legemidler som utskilles ved tubulær sekresjon kan konkurrere med MPAG og dermed gi økt plasmakonsentrasjon av begge substanser. Levende vaksiner bør ikke gis ved nedsatt immunforsvar. Antistoffresponsen for andre vaksiner kan reduseres.
Vis DRUID-interaksjoner for L04A A06 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Medfødte misdannelser inkl. misdannelser av øre er rapportert hos barn av pasienter eksponert for mykofenolatmofetil i kombinasjon med andre immunsuppressive midler under graviditeten. Behandling bør ikke initieres før negativ graviditetstest foreligger. Sikker prevensjon må benyttes før behandling påbegynnes, fortsette så lenge behandlingen pågår og minst 6 uker etter behandlingsslutt. Lege må kontaktes umiddelbart dersom graviditet skulle oppstå. Spontanabort er rapportert ved mykofenolatmofetileksponering. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Overgang i morsmelk: Skal ikke brukes under amming.

Bivirkninger:

Ved behandling med mykofenolatmofetil domineres sykdomsbildet av den øvrige immunsuppressive behandling og av grunnsykdommen. Dette vanskeliggjør vurderingen av årsakssammenhengen bak observerte bivirkninger. De vanligste bivirkningene ved bruk av mykofenolatmofetil er diaré, leukopeni, sepsis, oppkast og høyere frekvens av visse typer infeksjoner. Bivirkningsprofilen knyttet til administrering av mykofenolatmofetil i.v. er tilsvarende bivirkningsprofilen som er sett etter oral administrering. Bivirkninger knyttet til perifer venøs infusjon var flebitt og trombose, begge sett hos ca. 4% av pasientene behandlet med mykofenolatmofetil i.v. Ved behandling med immunsuppressive regimer som innebærer en kombinasjon av legemidler, inkl. mykofenolatmofetil, er risiko for å utvikle lymfomer og andre kreftformer, spesielt i huden, økt. Ved mykofenolatmofetil i kombinasjon med andre immunsuppressive legemidler, utviklet 0,6% lymfoproliferativ sykdom eller lymfom. Ikke-melanom hudkreft forekom hos 3,6%, andre kreftformer hos 1,1%. Alle transplanterte pasienter har økt risiko for opportunistiske infeksjoner. Risikoen øker med total immunsuppressiv dose. I kliniske studier med mykofenolatmofetil som del av et immunsuppressivt regime og minst 1 års oppfølging, var de vanligste opportunistiske infeksjonene candida på slimhinner, invasiv cytomegalovirus-sykdom (13,5%) og Herpes simplex. Hyppige (>1/100): Blod: Leukopeni, trombocytopeni, anemi, pancytopeni, leukocytose. Gastrointestiale: Oppkast, diaré, kvalme, abdominal smerte, gastrointestinal hemoragi/blødning, peritonitt, ileus, magesår, duodenalsår, gastritt, øsofagitt, stomatitt, forstoppelse, dyspepsi, flatulens, oppstøt, gastrointestinal candidiasis, gastrointestinal infeksjon, gastroenteritt, gingivalhyperplasi, kolitt, inkl. cytomegaloviruskolitt, pankreatitt. Hud: Herpes simplex, Herpes zoster, hudhypertrofi, utslett, akne, alopesi, fungal hudinfeksjon, hudcandida, hudcancer, godartet neoplasi i huden. Lever: Hepatitt, gulsott, hyperbilirubinemi, forhøyet leverenzymnivå. Luftveier: Pneumoni, infeksjon i luftveiene, respiratorisk moniliasis, bronkitt, faryngitt, sinusitt, rhinitt, pleural effusjon, dyspné, hoste. Metabolske: Acidose, hyperkalemi, hypokalemi, hyperglykemi, hypomagnesemi, hypokalsemi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypofosfatemi, hyperurikemi, urinsyregikt, anoreksi. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Kramper, hypertoni, tremor, søvnighet, myastenisyndrom, svimmelhet, hodepine, parestesi, smaksforstyrrelser. Psykiske: Agitasjon, forvirring, depresjon, angst, abnormale tanker, søvnløshet. Sirkulatoriske: Takykardi, hypotensjon, hypertensjon, vasodilatasjon. Urogenitale: Urinveisinfeksjon, svekket nyrefunksjon, vaginal candidiasis. Øvrige: Sepsis, candidiasis, infeksjon, influensa, ødem, feber, kuldefrysninger, smerte, utilpasshet, asteni. Mindre hyppige: Blod: Agranulocytose. Andre bivirkninger rapportert etter markedsføring: Tarmtottatrofi, nøytropeni. Tilstander relatert til immunsuppresjon: Alvorlige livstruende infeksjoner som meningitt, endokarditt, tuberkulose og atypisk mykobakterieinfeksjon. Tilfeller av BK-virus forbundet med nefropati, samt tilfeller av JC-virus forbundet med progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). Isolerte tilfeller av aplastisk anemi og benmargsdepresjon, der noen har vært fatale. Forandringer i blod og lymfe-systemet: Tilfeller av erytroaplasi (PRCA) er rapportert. Isolerte tilfeller av unormal nøytrofil morfologi, inkl. ervervet Pelger-Huëts anomali er observert. Hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. angionevrotisk ødem og anafylaktisk reaksjon. Luftveier: Isolerte tilfeller, noen fatale, av interstiell lungesykdom og pulmonær fibrose hos pasienter behandlet med CellCept i kombinasjon med andre immunsuppressiver. Laboratorieverdier: Hyppige (>1/100): Forhøyet kreatinin, laktatdehydrogenase, urea og alkalisk fosfatase i blodet, vekttap. Bivirkninger hos barn og ungdom (2-18 år) er generelt tilsvarende som for voksne, med unntak av diaré, sepsis, leukopeni, anemi og infeksjon, som forekommer hyppigere hos barn, spesielt barn under 6 år. Eldre pasienter (≥65 år) har sannsynligvis en høyere risiko for å få bivirkninger pga. immunsuppresjon. Eldre pasienter som behandles med mykofenolatmofetil som del av et kombinert immunsuppressivt regime, har sannsynligvis en høyere risiko for å utvikle visse infeksjoner (inkl. cytomegalovirus vevsinvasiv sykdom) og ev. gastrointestinal blødning og pulmonære ødem, sammenlignet med yngre pasienter.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Overdosering av mykofenolatmofetil kan resultere i en oversuppresjon av immunsystemet og økt mottakelighet for infeksjoner og benmargsdepresjon. Se Giftinformasjonens anbefalinger for Selektive immunsuppressiver L04A A.

Egenskaper:

Klassifisering: Mykofenolatmofetil er 2-morfolinetylesteren av mykofenolsyre (MPA). Mykofenolsyre er en potent, selektiv, nonkompetitiv og reversibel inhibitor av inosinmonofosfatdehydrogenase. Virkningsmekanisme: Inhiberer nysyntesen av guanosinnukleotid uten å inkorporeres i DNA. Fordi proliferasjonen av T- og B-lymfocytter er avhengig av nysyntesen av puriner, mens andre celletyper kan utnytte hjelpebaner, har mykofenolsyre sterkere cytostatisk effekt på lymfocytter enn på andre celler. Absorpsjon: Kapsler og tabletter: Mykofenolatmofetil absorberes raskt og nesten fullstendig, og gjennomgår en fullstendig presystemisk metabolisme til den aktive metabolitten mykofenolsyre (MPA). Biotilgjengelighet: 94%. Samtidig inntak av mat påvirker ikke AUC for MPA, men Cmax for MPA reduseres med 40%. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Etter i.v. administrering gjennomgår mykofenolatmofetil en rask og fullstendig metabolisme til den aktive metabolitten MPA. Proteinbinding: MPA: 97%. Pga. enterohepatisk sirkulasjon fås en sekundær økning i plasmakonsentrasjon av MPA 6-12 timer etter dosering. Metabolisme: MPA metaboliseres hovedsakelig av glukuronyltransferase til et inaktivt fenolglukuronid (MPAG). Utskillelse: Kun små mengder utskilles i urin som MPA (<1% av dosen). 93% av dosen gjenfinnes i urin, hvorav 87% som MPAG, og 6% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Holdbarhet av ferdig tilberedt mikstur er 2 måneder.

Andre opplysninger: 

Kapslene skal behandles med varsomhet, og må ikke åpnes, tygges eller knuses. Innholdet i kapslene må ikke innåndes, og innholdet må ikke komme i kontakt med huden. Hvis kapslene åpnes ved et uhell, vask huden godt med såpe og vann, og skyll øyne og munn grundig med rent vann. Tablettene må ikke deles, tygges eller knuses. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske inneholder ikke konserveringsmiddel. Rekonstituering og fortynning må derfor utføres med aseptisk arbeidsteknikk. Innholdet i hvert hetteglass må rekonstitueres med 14 ml glukose infusjonsvæske 5%. Videre fortynning med glukose infusjonsvæske 5% foretas til endelig konsentrasjon på 6 mg/ml. For å tilberede mykofenolatmofetil 1 gram, må innholdet i 2 rekonstituerte hetteglass (ca. 2 × 15 ml) fortynnes i 140 ml glukose infusjonsvæske 5%. Infusjonen bør startes innen 3 timer etter rekonstituering og fortynning. Oppløsningen oppbevares ved 15-30°C. Unngå hudkontakt med ferdigblandet oppløsning. Ved kontakt, vask grundig med såpe og vann, øynene skylles med rent vann. Pulver til mikstur, suspensjon anbefales tilberedt av farmasøyt før utlevering til pasient. Renset vann 94 ml skal tilsettes. Først tilsettes ca. halvparten av vannet og flasken rystes i ca. 1 minutt, så tilsettes resten av vannet og suspensjonen rystes ytterligere 1 minutt. Flaskeadapteret settes i flaskehalsen og den barnesikrede korken skrus godt til. Utløpsdato påføres: 2 måneder etter tilberedning. Pulveret må ikke inhaleres eller komme i direkte kontakt med hud eller slimhinner. Den ferdig tilberedte miksturen må ikke komme i direkte hudkontakt. Ved ev. kontakt må huden vaskes godt med såpe og vann og øyne må skylles med rent vann.

Sist endret: 04.11.2009
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

CellCept, KAPSLER, harde:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
250 mg100 stk. (blister) 108829kr 574,00 (trinnpris kr 574,00)L04AA06_1SPC

CellCept, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
4 stk. (hettegl.) 430983kr 528,60-SPC

CellCept, PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
200 mg/ml110 g 430868kr 1272,90L04AA06_1SPC

CellCept, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
500 mg50 stk. (blister) 108837kr 555,50 (trinnpris kr 555,50)L04AA06_1SPC