KAPSLER, harde 250 mg: Hver kapsel inneh.: Mykofenolatmofetil 250 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg: Hvert hetteglass inneh.: Mykofenolatmofetilhydroklorid tilsv. mykofenolatmofetil 500 mg, polysorbat 80, sitronsyre, saltsyre, natriumklorid.
PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon 1 g/5 ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Mykofenolatmofetil 200 mg, sorbitol, aspartam (E 951), metylparahydroksybenzoat (E 218), soyalecitin, hjelpestoffer. Blandet fruktsmak.
TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg: Hver tablett inneh.: Mykofenolatmofetil 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Kapsler, tabletter og mikstur: I kombinasjon med ciklosporin og kortikosteroider som profylakse mot akutt rejeksjon etter nyre-, hjerte- eller levertransplantasjon. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: I kombinasjon med ciklosporin og kortikosteroider som profylakse mot akutt rejeksjon etter nyre- eller levertransplantasjon.Dosering
Behandling skal innledes og vedlikeholdes av spesialister innen transplantasjon. For kapsler, tabletter og mikstur bør 1. dose gis innen 72 timer etter nyretransplantasjon og innen 5 døgn etter hjertetransplantasjon. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske er et alternativ til kapsler, tabletter og mikstur, og kan gis i inntil 14 dager, og 1. dose bør gis i.v. innen 24 timer etter transplantasjon.- Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved alvorlig leversykdom hos nyretransplanterte pasienter. Ingen data tilgjengelig for hjertetransplanterte pasienter.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ved kronisk alvorlig nyresvikt (GFR <25 ml/minutt/1,73 m2) bør doser >1 g 2 ganger daglig unngås, bortsett fra umiddelbart etter transplantasjonen. Disse pasientene bør overvåkes nøye. Ingen dosejustering kreves hos pasienter som har forsinket funksjon av nyretransplantatet. Ingen data tilgjengelig for hjerte- og levertransplanterte med kronisk alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
- Barn: Bruk anbefales ikke hos barn <2 år pga. begrenset data vedrørende sikkerhet og effekt. Ingen data er tilgjengelig for hjerte- og levertransplanterte pediatriske pasienter. For i.v. mykofenolatmofetil er sikkerhet og effekt hos barn ikke klarlagt. Ingen farmakokinetiske data foreligger for nyre- eller levertransplanterte barn.
- Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig, men det foreligger økt risiko for bivirkninger hos eldre.
Kontraindikasjoner
Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke brukes under graviditet med mindre det ikke finnes annet egnet behandlingsalternativ. Amming. Skal ikke gis til kvinner i fertil alder som ikke bruker effektive prevensjonsmetoder, og ikke før resultatet fra en graviditetstest foreligger. Se Graviditet, amming og fertilitet.Forsiktighetsregler
Økt risiko for utvikling av lymfomer og andre maligne lidelser, spesielt i hud, hos pasienter som får immunsuppressiv behandling. Risikoen synes å være relatert til intensitet og behandlingsvarighet snarere enn bruken av noe bestemt immunsuppressivt middel. Pga. økt risiko for hudkreft, bør eksponering for sollys og UV-stråler begrenses vha. klær/solkrem med høy solbeskyttende faktor. Pasienten skal instrueres til umiddelbart å rapportere om symptomer på infeksjoner, uventede blåmerker, blødninger eller andre tegn på benmargssuppresjon. Pasienter som behandles med immunsuppressiver, inkl. mykofenolatmofetil, har økt risiko for opportunistiske infeksjoner (bakterielle, fungale, virale og protozoale), fatale infeksjoner og sepsis. Slike infeksjoner inkluderer latent viral reaktivering, som f.eks. hepatitt B eller hepatitt C reaktivering, og infeksjoner forårsaket av polyomavirus (BK-virus forbundet med nefropati, JC-virus forbundet med progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)). Det er rapportert tilfeller av hepatitt forårsaket av reaktivering av hepatitt B eller hepatitt C hos bærere av virus som er behandlet med immunsuppressiver. Disse infeksjonene er ofte relatert til høy grad av immunsuppresjon og kan føre til alvorlige eller fatale tilstander. Bør vurderes som differensialdiagnose hos immunsupprimerte pasienter med redusert nyrefunksjon eller nevrologiske symptomer. Mykofenolsyre kan øke alvorlighetsgraden av covid-19. Dosereduksjon/seponering bør vurderes ved klinisk signifikant covid-19. Tilfeller av hypogammaglobulinemi er sett i forbindelse med tilbakevendende infeksjoner hos pasienter som får mykofenolatmofetil i kombinasjon med andre immunsuppressiver. Ved tilbakevendende infeksjoner bør serum-IgG-nivå måles, og ved vedvarende, relevant hypogammaglobulinemi bør egnede tiltak vurderes, mht. den potente cytostatiske effekten av mykofenolat på T- og B-lymfocytter. Bytte av mykofenolatmofetil til alternativt immunsuppressiv har i noen tilfeller gitt normalt IgG-nivå. Det er sett bronkiektasi hos voksne og barn som får mykofenolatmofetil i kombinasjon med andre immunsuppressiver. Bytte av mykofenolatmofetil til annet immunsuppressiv har i noen tilfeller gitt forbedring av respiratoriske symptomer. Risikoen for bronkiektasi kan være knyttet til hypogammaglobulinemi eller til en direkte effekt på lungene. Isolerte tilfeller av interstitiell lungesykdom og pulmonær fibrose er sett, noen fatale. Vedvarende pulmonale symptomer som hoste og dyspné, bør utredes. Pasienter som behandles med mykofenolatmofetil bør monitoreres med tanke på nøytropeni. Blodtelling bør utføres ukentlig 1. behandlingsmåned, deretter 2 ganger pr. måned de neste 3 måneder, så månedlig resten av det 1. året. Ved utvikling av nøytropeni (nøytrofile <1,3 × 103/μl) bør pasienten overvåkes nøye og seponering av mykofenolatmofetil vurderes. Tilfeller av erytroaplasi (PRCA) er rapportert hos pasienter behandlet med mykofenolatmofetil i kombinasjon med andre immunsuppressiver. Mekanismen er ukjent. Erytroaplasien kan reverseres ved dosereduksjon eller seponering av mykofenolatmofetil. Endringer i behandlingen hos transplanterte pasienter skal kun foretas under oppsyn av spesialist for å minimere risikoen for avstøting. Mykofenolatmofetil er assosiert med økt forekomst av gastrointestinale plager, inkl. sjeldne tilfeller av ulcerasjoner, perforasjoner og blødning, og preparatet bør gis med forsiktighet ved aktiv alvorlig gastrointestinal lidelse. Ved forsinket transplantatfunksjon anbefales ingen dosereduksjon, men nøye observasjon. Kombinasjonen mykofenolatmofetil og azatioprin anbefales ikke da kombinasjonen ikke er undersøkt. Vis forsiktighet ved bytte fra kombinasjonsbehandling med regimer som inneholder immunsuppressiver som påvirker det enterohepatiske kretsløpet til mykofenolsyre (MPA), f.eks. ciklosporin, til andre legemidler som ikke påvirker, f.eks. takrolimus, sirolimus, belatacept, eller omvendt. Eksponeringen av MPA kan endres. Legemidler som påvirker det enterohepatiske kretsløpet til MPA (f.eks. kolestyramin, antibiotika) bør brukes med forsiktighet pga. deres potensiale til å redusere plasmanivået og effekten av mykofenolatmofetil. Terapeutisk legemiddelmonitorering av MPA kan være hensiktsmessig ved bytte av kombinasjonsbehandling (f.eks. fra ciklosporin til takrolimus, eller motsatt) eller for å sikre tilstrekkelig immunsuppresjon hos pasienter med høy immunologisk risiko (f.eks. risiko for avstøtning, behandling med antibiotika). Pulver til mikstur inneholder aspartam, og det bør utvises forsiktighet ved fenylketonuri. Spesielle populasjoner: Eldre kan ha høyere risiko for bivirkninger, slik som visse infeksjoner (f.eks. cytomegalovirus vevsinvasiv sykdom), gastrointestinal blødning og lungeødem. Mykofenolat er et kraftig humant teratogen, og øker risikoen for spontanaborter og medfødte misdannelser. Mykofenolat er kontraindisert hos gravide, med mindre det ikke finnes et egnet behandlingsalternativ. En fullstendig gjennomgang av teratogen risiko og graviditetsforebyggende tiltak (prevensjon og graviditetstesting) skal gis av behandlende lege til fertile kvinner, og til mannlige pasienter, dersom det er hensiktsmessig. Opplæringsmateriell vil bli tilbudt. Se avsnittet for Graviditet, amming og fertilitet og SPC for mer informasjon. Pasienten skal ikke gi blod under behandlingen og i minst 6 uker etter seponering. Menn skal ikke donere sæd under behandlingen og i 90 dager etter seponering.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
CellCept, KAPSLER, harde:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
250 mg | 100 stk. (blister) 108829 |
417,20 | C |
CellCept, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
500 mg | 4 stk. (hettegl.) 430983 |
- |
524,80 | C |
CellCept, PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
1 g/5 ml | 175 ml 430868 |
1 605,70 | C |
CellCept, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
500 mg | 50 stk. (blister) 108837 |
404,60 | C |
SPC (preparatomtale)
CellCept KAPSLER, harde 250 mg CellCept PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg CellCept PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon 1 g/5 ml CellCept TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg |
25.03.2024
Sist endret: 05.04.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)