PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg og
1 g: Hvert hetteglass inneh.: Ceftriaksonnatrium
tilsv. ceftriakson 500 mg, resp. 1 g.
PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2 g: Hvert hetteglass inneh.: Ceftriaksonnatrium
tilsv. ceftriakson 2 g.
Indikasjoner:
Indisert for behandling av følgende alvorlige
infeksjoner når det er kjent eller sannsynlig at de skyldes mikroorganismer
som er følsomme for ceftriakson, og som krever parenteral behandling:
Septikemi, akutt bakteriell meningitt, pneumoni. Behandlingen kan
startes før testsvar for følsomhet er kjent. Det bør tas hensyn til
offisielle lokale retningslinjer vedrørende riktig bruk av antibakterielle
midler.
Dosering:
Kan administreres som i.v. bolusinjeksjon eller
som i.m. injeksjon etter rekonstituering i lidokainhydrokloridoppløsning.
Dosering og administreringsmetode bør bestemmes på grunnlag av alvorlighet
av og stedet for infeksjon, mikroorganismens følsomhet og pasientens
alder og tilstand. En i.v. injeksjon bør administreres over minst
2-4 minutter direkte inn i vene eller som i.v. infusjon via flon.
Doser ≥50 mg/kg bør gis som infusjon over en periode på minst 30 minutter.
I.m. administrering bør reserveres kun til de tilfeller hvor i.v.
administrering ikke er mulig eller adekvat, og en risiko-/nyttevurdering
bør gjøres. I.m. administrering anbefales vanligvis ikke til barn.
Ved i.m. injeksjon må spesialrådene følges. Ved i.m. injeksjon administreres
1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløst i lidokainhydrokloridoppløsning,
dypt inn i gluteus maximus-muskelen. Det bør ikke injiseres >1 g ceftriakson
i hver kroppsside. Maks. daglig dose ved i.m. administrering bør ikke
overskride 2 g.
Normal dosering: Voksne og barn >12 år med kroppsvekt ≥50 kg: Vanlig dose er 1-2 g ceftriakson 1 gang daglig (hver 24. time).
I tilfeller med alvorlige infeksjoner eller ved infeksjoner forårsaket
av moderat følsomme mikroorganismer kan dosen økes opptil 4 g, administrert
1 gang daglig.
Nyfødte (0-14 dager): 20-50 mg/kg i.v. 1 gang daglig (hver 24. time). Ved alvorlige infeksjoner
må daglig dose på 50 mg/kg ikke overskrides.
Barn
15 dager-12 år med kroppsvekt <50 kg: 20-80 mg/kg
i.v. 1 gang daglig (hver 24. time). Ved alvorlige infeksjoner må daglig
dose på 80 mg/kg ikke overskrides, unntatt for meningitt (se doseringer
for spesielle forhold). Barn med kroppsvekt ≥50 kg mottar vanlig voksendosering
(se over). I.m. administrering er vanligvis ikke anbefalt til barn.
Eldre: Normal voksen dose kan vanligvis gis, med
mindre nyre- og leverfunksjonen er betydelig svekket (se under).
Doseringer ved spesielle forhold: Meningitt: Ved bakteriell
meningitt hos barn er startdosen 100 mg/kg (ikke >4 g) gitt 1 gang
daglig. Etter at patogenets følsomhet er bestemt kan dosen reduseres
iht. resultatene. Hos nyfødte <2 uker bør dosen ikke overskride
50 mg/kg/24 timer.
Nyreinsuffisiens: Dosejustering
er ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon, dersom leverfunksjonen
er normal. Kun i ekstreme tilfeller av nyreinsuffisiens (kreatininclearance
<10 ml/minutt) bør daglig dose ikke overskride 2 g. For alvorlige
tilfeller med samtidig lever- og nyreinsuffisiens, og hos barn med
ekstrem nyreinsuffisiens bør serumkonsentrasjonen kontrolleres jevnlig
og dosen justeres deretter. Pasienter som gjennomgår hemodialyse eller
peritonealdialyse trenger ikke ytterligere dose etter dialysen. Serumkonsentrasjonen
bør imidlertid monitoreres for å bestemme om dosejustering er nødvendig,
da eliminasjonshastigheten kan være redusert hos disse pasientene.
Leverinsuffisiens: Dosejustering ikke nødvendig ved leversykdom
forutsatt at nyrefunksjonen er normal.
Behandlingsvarighet: Normal behandlingsvarighet avhenger av respons og patogentype. Administrering
bør fortsette i minst 48-72 timer etter at pasienten er feberfri eller
det er oppnådd bevis for bakteriell utryddelse.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for virkestoffet eller andre
cefalosporiner. Tidligere umiddelbar og/eller alvorlig overfølsomhetsreaksjon
overfor penicillin eller andre betalaktamantibiotika. Skal ikke gis
til nyfødte med gulsott, eller til de som er hypoalbuminemiske eller
acidotiske. Hyperbilirubinemiske nyfødte eller for tidlig fødte skal
ikke behandles. In vitro-studier har vist at ceftriakson kan fortrenge
bilirubin fra dets binding til serumalbumin, og bilirubinencefalopati
kan muligens utvikles hos disse pasientene. Kalsiumbehandling hos
nyfødte født til termin, pga. risiko for utfelling av ceftriakson-kalsiumsalt.
I.m. administrering: Ved i.m. injeksjon skal ceftriakson oppløses
i en 1% lidokainhydrokloridoppløsning (se spesielle forholdsregler
for destruksjon og annen håndtering), og følgende må overholdes: Lidokainoppløsninger
må aldri brukes intravenøst, under graviditet og amming, til barn
<2 år, ved nedsatt hjertefunksjon, spesielt ved akutt hjertesvikt
og ledningsforstyrrelse.
Forsiktighetsregler:
Ved mistenkt eller påvist infeksjon med Pseudomonas
aeruginosa, bør høye resistensrater (>60%), tas med i vurderingen.
Ved infeksjoner forårsaket av Pseudomonas aeruginosa med påvist ceftriaksonfølsomhet,
er kombinasjon med aminoglykosider berettiget for å unngå sekundær
resistens. Ved infeksjoner forårsaket av andre bakterier hos pasienter
med nøytropenisk feber bør intervensjonsbehandling med ceftriakson
kombineres med et aminoglykosid. Spesiell forsiktighet er nødvendig
for å fastslå enhver type av tidligere overfølsomhetsreaksjoner overfor
penicilliner eller andre betalaktamantibiotika, da disse pasientene
kan være overfølsomme også overfor ceftriakson (kryssallergi). Overfølsomhetsreaksjoner
er mer sannsynlig ved hvilken som helst annen type overfølsomhetsreaksjon
eller asthma bronchiale. Injeksjoner med ceftriakson bør brukes med
spesiell forsiktighet ved allergisk diatese, da overfølsomhetsreaksjoner
oppstår raskere og utvikler seg mer alvorlig etter i.v. injeksjon.
Overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme i alle alvorlighetsgrader opptil
anafylaktisk sjokk. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon ledsaget av
leverinsuffisiens, er dosereduksjon nødvendig. I tilfeller av samtidig
nedsatt nyre- og leverfunksjon, bør serumnivået av ceftriakson kontrolleres
med jevne mellomrom. Regelmessig kontroll av nyre- og leverfunksjon
og hematologiske parametere er indisert under langtidsbehandling.
Enhver administrering av antibiotika kan føre til multiplisering av
patogener som er resistente mot det aktuelle virkestoffet. En må være
oppmerksom på tegn til påfølgende sekundære infeksjoner med slike
patogener (inkl. candida og sopp). Sekundære infeksjoner skal behandles
deretter. Antibiotikaassosiert diaré, kolitt og pseudomembranøs kolitt
er rapportert. Disse diagnosene bør vurderes hos enhver pasient som
utvikler diaré under eller like etter behandling. Ceftriakson bør
seponeres dersom alvorlig og/eller blodig diaré oppstår under behandling
og passende behandling igangsettes. Peristaltikkhemmende preparater
må ikke gis. Ceftriakson bør brukes med forsiktighet ved tidligere
mage-tarmsykdom, spesielt kolitt. Ceftriakson kan utfelles i galleblæren
og nyrene og deretter være påvisbar som skygger ved ultralyd. Dette
kan skje for pasienter i alle aldre, men er mer sannsynlig hos spedbarn
og små barn som vanligvis får større ceftriaksondose i forhold til
kroppsvekt. Hos barn bør doser >80 mg/kg unngås, unntatt ved meningitt,
pga. økt risiko for utfelling i gallen. Ingen klare bevis for utvikling
av gallesten eller akutt kolecystitt hos barn eller spedbarn, og konservativ
behandling av ceftriaksonutfelling i galleblæren anbefales. Sjeldne
tilfeller av pankreatitt, muligens galleobstruksjonetiologi, er rapportert.
De fleste pasienter hadde risikofaktorer for gallestase og kalkgalle,
f.eks. forutgående kirurgi, alvorlig sykdom og total parenteral ernæring.
En utløsende eller kofaktor-rolle av ceftriaksonrelatert galleutfelling
kan ikke utelukkes. Cefalosporiner har en tendens til å adsorberes
til overflaten av røde blodcellemembraner og reagere med antistoffer
rettet mot legemidlet, noe som resulterer i positiv Coombs test og
noen ganger mild hemolytisk anemi. Mhp. dette kan det være noe kryssreaktivitet
med penicilliner. Ceftriakson kan fortrenge bilirubin fra serumalbumin.
Ceftriakson bør derfor ikke brukes til nyfødte med gulsott eller til
de som er hypoalbuminemiske eller acidotiske, da bilirubinbinding
sannsynligvis kan bli forstyrret hos disse. Spesiell forsiktighet
bør utvises hos premature barn. Forekomst av utilsiktet vitamin K-mangel
bør vurderes. Høye i.v. doser (>1 g eller ≥50 mg/kg) bør
administreres langsomt (over en minimumsperiode på 30 minutter) for
å unngå høye gallekonsentrasjoner. Før behandling av gonoré bør infeksjoner
som skyldes Treponema pallidum utelukkes. Ceftriaxon Stragen 500
mg, 1 g og 2 g inneholder hhv. 1,8 mmol, 3,6 mmol og 7,2 mmol natrium
pr. dose. Dette må tas med i vurderingen ved kontrollert natriumdiett.
Vanligvis har ceftriakson ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen
til å kjøre bil og bruke maskiner. Bivirkninger som hypotensjon, svimmelhet
eller vertigo bør imidlertid tas med i betraktningen.
Interaksjoner:
Aminoglykosider: Ved samtidig
administrering av cefalosporiner og aminoglykosider er det rapportert
økt risiko for oto- og nefrotoksisitet. Dosejustering kan være nødvendig.
Videre må disse legemidlene administreres separat for å unngå fysiokjemisk
uforlikelighet mellom ceftriakson og aminoglykosidet. Bakteriostatiske
antibiotika, som kloramfenikol og tetracyklin, kan antagonisere ceftriaksons
aktivitet, spesielt ved akutte infeksjoner ledsaget av hurtig proliferasjon
av mikroorganismene. Samtidig bruk av bakteriostatiske antibiotika
anbefales derfor ikke.
Probenecid: I motsetning til
andre cefalosporiner hemmer ikke probenecid tubulær sekresjon av ceftriakson.
Orale antikonseptiva: Ceftriakson kan ha ugunstig effekt
på hormonelle antikonseptiva. Det anbefales derfor å ta i bruk ikke-hormonelle
kontraseptiva i tillegg.
Diagnostiske laboratorietester: Coombs test kan i sjeldne tilfeller bli falsk positiv under behandling
med ceftriakson. Ikke-enzymatiske metoder for glukosebestemmelse i
urin kan gi falske positive resultater. Av denne grunn skal glukosebestemmelse
i urin utføres enzymatisk under behandling med ceftriakson. Ceftriakson
kan føre til falske positive resultater av galaktosebestemmelse i
blodet. Ceftriaksonmolekylet inneholder ikke N-metyltio-tetrazolsubstituenten
som er forbundet med disulfiramlignende effekt når alkohol inntas
under behandling med visse cefalosporiner.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Krysser placenta. Ingen data vedrørende bruk
hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen reproduksjonstoksisitet.
For sikkerhets skyld, spesielt i løpet av 1. trimester, bør ceftriakson
kun brukes etter nytte-/risikovurdering.
Overgang i morsmelk: Utskilles i lave konsentrasjoner. Forsiktighet
ved forskrivning til ammende. Diaré og soppinfiserte slimhinner kan
forekomme hos barnet som ammer, og det kan være aktuelt å avbryte
ammingen. En bør være oppmerksom på muligheten for sensibilisering.
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning, i.m. administrering: Bruk
av ceftriakson og lidokain er kontraindisert under graviditet og amming.
Bivirkninger:
Alvorlige bivirkninger er rapportert i sjeldne
tilfeller hos for tidlig fødte og hos nyfødte født til termin. Disse
reaksjonene har forårsaket dødsfall i noen tilfeller. Disse nyfødte
er blitt behandlet med i.v. ceftriakson og kalsium. Noen av dem har
mottatt ceftriakson og kalsium på ulike tidspunkter og fra forskjellige
i.v. linjer. Utfellinger av ceftriaksonkalsiumsalt er observert i
lunger og nyrer hos disse døde nyfødte barna født før termin. Høy
risiko for utfelling skyldes lavt blodvolum hos de nyfødte. Videre
er halveringstiden lengre enn hos voksne. Følgende bivirkninger, spontant
reversible eller etter seponering av behandlingen, er observert:
Svært vanlige (≥1/10):
Lever/galle: Symptomatisk utfelling av ceftriaksonkalsiumsalt
i galleblæren til barn/reversibel kolelitiasis hos barn. Denne lidelsen
er sjelden hos voksne.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Immunsystemet: Allergiske hudreaksjoner (f.eks.
dermatitt, urticaria, eksantem), pruritus, ødematøse hevelser av hud
og ledd. Lever/galle: Forhøyede leverenzymer i serum (AST, ALT, alkalisk
fosfatase).
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Stomatitt, glossitt, anoreksi,
kvalme, emesis, magesmerter, løs avføring eller diaré. Disse bivirkningene
er for det meste milde og avtar ofte under, eller etter seponering
av behandlingen. Infeksiøse: Genital mykose. Superinfeksjoner med
ikke-følsomme mikroorganismer. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet,
vertigo. Nyre/urinveier: Oliguri, økning i serumkreatinin.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Eosinofili, leukopeni, granulocytopeni.
Immunsystemet: Alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktisk
sjokk. Lyells syndrom/toksisk epidermolyse, Stevens-Johnsons syndrom
eller erythema multiforme. Alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner
og anafylaktiske sjokk krever umiddelbar stans i administrering og
oppstart av passende akuttiltak. Lever/galle: Pankreatitt. Økning
i leverenzymer. Symptomatisk utfelling av ceftriaksonkalsiumsalt i
galleblæren til voksne, som forsvinner etter avbrudd eller seponering.
Disse uklare flekkene forekommer vanligvis kun etter administrering
av høyere doser enn anbefalte standarddoser. I sjeldne tilfeller hvor
utfellingene er ledsaget av kliniske symptomer som smerte, anbefales
symptomatiske tiltak. Seponering av behandling bør også vurderes.
Nyre/urinveier: Utfelling av ceftriakson i nyrene hos pediatriske
pasienter, for det meste barn >3 år, behandlet enten med høye daglige
doser (f.eks. ≥80 mg/kg/dag) eller med totaldoser >10 g ceftriakson
og som har flere risikofaktorer (f.eks. begrenset væsketilførsel).
Denne symptomatologien er imidlertid reversibel etter seponering.
Hematuri.
Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe:
Agranulocytose (<500/mm
3), for det meste etter 10 dagers
behandling og total ceftriaksondose på ≥20 g. Koagulasjonsforstyrrelser,
trombocytopeni. Liten forlengelse i protrombintiden er beskrevet.
Anemi (inkl. hemolytisk anemi). Gastrointestinale: Pseudomembranøs
enterokolitt. Dersom alvorlig, vedvarende diaré oppstår under eller
etter behandling, bør pseudomembranøs kolitt, som er en alvorlig,
endog livstruende komplikasjon, for det meste forårsaket av Clostridium
difficile, vurderes. Avhengig av indikasjonen bør seponering vurderes
og passende behandlingstiltak initieres, f.eks. inntak av spesifikke
antibiotika/kjemoterapeutika med klinisk vist effekt. Peristaltikkhemmende
preparater er kontraindisert.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ingen tilfeller av overdosering er rapportert.
Symptomer: Typiske tegn på overdosering kan forventes
å korrespondere med bivirkningsprofilen. I svært sjeldne tilfeller
forekommer kolikk i nærvær av nefropati eller kolelitiasis ved bruk
av høye doser som administreres oftere og hurtigere enn anbefalt.
Behandling:
Spesielt høye serumkonsentrasjoner av ceftriakson
kan ikke reduseres med hemodialyse eller peritonealdialyse. Intet
spesifikt antidot. Symptomatiske terapeutiske tiltak er indisert.
Se Giftinformasjonens anbefalinger J01D D04.
Egenskaper:
Klassifisering: Cefalosporin med baktericid effekt.
Virkningsmekanisme:
Hemmer bakteriell celleveggsyntese. Høy grad
av stabilitet i nærvær av betalaktamaser produsert av gramnegative
og grampositive bakterier. Synergistiske effekter av ceftriakson og
aminoglykosider på visse gramnegative bakterier er sett in vitro.
Resistensmekanismen: Aktiv mot organismer som produserer noen typer
av betalaktamase, f.eks. TEM-1. Inaktiveres imidlertid av betalaktamaser
som effektivt kan hydrolysere cefalosporiner, slik som mange av betalaktamasene
med utvidet spektrum og kromosomale cefalosporinaser slike som AmpC-type
enzymer. Ceftriakson kan ikke forventes å være aktivt overfor majoriteten
av bakterier med penicillinbindende proteiner som har redusert affinitet
overfor betalaktamantibiotika. Resistens kan også medieres ved bakteriell
impermeabilitet eller ved bakterielle «drug efflux»-pumper.
Vanlige følsomme arter: Grampositive aerobe: Staphylococcus aureus
(MSSA), Staphylococcus epidermidis (MSSA), Streptococcus pyogenes,
Streptococcus pneumonia, Viridans group streptococci. Gramnegative
aerobe: Escherichia coli
1, Haemophilus influenzae, Haemophilus
parainfluenzae, Klebsiella pneumoniae
1, Klebsiella oxytoca
1, Moraxella catarrhalis, Neisseria meningitidis, Proteus mirabilis
1. Anaerobe: Bacteroides fragilis, Clostridium species, Peptostreptococcus
spp. Arter der oppnådd resistens kan være et problem: Acinetobacter
spp., Citrobacter freundii
1, Enterobacter spp.
1, 2, Morganella morganii., Serratia marescens. Naturlig resistente
organismer: Clostridium difficile, Enterococci, Listeria monocytogenes,
Proteus vulgaris, Pseudomonas spp. For ytterligere informasjon om
resistens, se SPC.
1Noen arter produserer
induserbare eller stabile derepreserende kromosomalkodede cefalosporinaser
og ESBLs (betalaktamaser med utvidet spektrum) og er dermed klinisk
resistente overfor cefalosporiner. 2Klinisk effekt er vist for følsomme isolater av Enterobacter cloacae
og Enterobacter aerogenes på godkjente kliniske indikasjoner.Etter en cefalosporindose på 1-2 g, har konsentrasjonen vist seg
å forbli over MIC-verdiene for de fleste infeksjonsforårsakende patogener
i >24 timer i >60 forskjellige vev (inkl. lunger, hjerte, galleganger,
lever, tonsiller, mellomøret, slimhinner i nesen, benvev) og i mange
vevsvæsker (inkl. cerebrospinalvæske, pleuralvæske, samt prostata-
og synovialvæske).
Absorpsjon:
Fullstendig absorbert etter i.m. administrering
og maks. plasmakonsentrasjon (ca. 80 mg/liter) oppnås etter 2-3 timer.
Distribueres godt til ulike «compartments» og passerer
også placentabarrieren. Gjennomsnittlig distribusjonsvolum hos friske
voksne er 0,13 liter/kg.
Proteinbinding:
Bindes reversibelt til albumin. Bindingen er
95% ved plasmakonsentrasjoner <100 mg/liter, med avtagende bindingsprosent
ved økende konsentrasjon (til 85% ved ceftriaksonplasmakonsentrasjoner
på 300 μg/ml).
Halveringstid:
Ved doseområde på 0,15-3 g er verdiene for
eliminasjonshalveringstid 6-9 timer, total plasmaclearance 0,6-1,4
liter/time og renal clearance 0,3-0,7 liter/time.
Terapeutisk serumkonsentrasjon:
Etter i.v. infusjon av 1 g ceftriakson over
30 minutter, er serumnivåene umiddelbart etter avsluttet infusjon
123,2 µg/ml, og 94,81, 57,8, 20,2 og 4,6 µg/ml hhv. 1,5, 4, 12 og
24 timer etter infusjonsstart. Etter i.m. injeksjon av 1 g ceftriakson
er serumkonsentrasjonen 79,2, 58,2, 35,5 og 7,8 μg/ml etter hhv.
1,5, 4, 12 og 24 timer etter injeksjon. Ceftriakson penetrerer betente
hjernehinner hos nyfødte, spedbarn og barn. I CSF oppnås maks. konsentrasjoner
på 18 mg/liter etter ca. 4 timer ved i.v. dose på 50-100 mg/kg. Hos
voksne pasienter med meningitt oppnås terapeutiske konsentrasjoner
innen 2-24 timer med dose på 50 mg/kg.
Metabolisme:
Ingen systemisk metabolisme, men nedbrytes
i tynntarmen ved bakteriell aktivitet.
Utskillelse:
50-60% elimineres som uforandret aktiv substans
i urinen, mens resten utskilles via gallen til feces som mikrobiologisk
inaktive metabolitter. Ceftriakson konsentreres i urinen. Urinkonsentrasjonen
er 5-10 ganger høyere enn i plasma. Kan ikke fjernes ved hemodialyse
og peritoneal dialyse. Urinutskillelse via glomerulærfiltrasjon. Ingen
tubulær sekresjon. Av denne grunn forventes ingen økning i serumnivåene
ved sammenfallende administrering av probenecid og er ikke sett, selv
med høyere probeneciddoser, f.eks.1-2 g probenecid. Ikke-lineær farmakokinetikk
mht. dosen, og dette forklares ved konsentrasjonsavhengig reduksjon
av binding til plasmaproteiner som fører til respektiv økning i distribusjon
og eliminasjon. Med unntak av eliminasjonshalveringstiden, er andre
farmakokinetiske parametere doseavhengige. Gjentatt dosering med 0,5-2
g resulterer i 15-36% akkumulering over enkeltdoseverdier. Spesielle
pasientgrupper: Eldre >75 år: Plasmaeliminasjonshalveringstiden er
økt med ca. 2-3 ganger sammenlignet med unge voksne. Nyfødte barn >3
dager gamle: Halveringstiden i serum ca. 16 timer. Nyfødte barn 9-30
dager gamle: Halveringstid ca. 9 timer. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon
har økt utskillelse av ceftriakson til gallen. Pasienter med nedsatt
leverfunksjon har økt renal utskillelse av ceftriakson. Eliminasjonshalveringstiden
for ceftriakson i plasma er nesten ikke økt i disse pasientgruppene.
Pasienter med både nedsatt nyrefunksjon og nedsatt leverfunksjon kan
ha økt eliminasjonshalveringstid. I tilfelle av terminal nyreinsuffisiens
er halveringstiden utpreget høyere og når ca. 14 timer.
Oppbevaring og holdbarhet:
Etter oppløsning og fortynning, skal legemidlet
brukes umiddelbart. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte
mot lys.
Andre opplysninger:
Må ikke fortynnes med andre oppløsninger enn
de som nevnes. Spesielt er ceftriakson ikke blandbar med oppløsninger
som inneholder kalsium, som f.eks. Hartmanns oppløsning eller Ringers
oppløsning. Ceftriakson må ikke blandes med oppløsninger som inneholder
andre antimikrobielle legemidler. Iht. litteraturen er ceftriakson
ikke blandbar med amsakrin, vankomycin, flukonazol, aminoglykosider
og labetalol.
Spesielle forholdsregler for destruksjon og
annen håndtering: Oppløses umiddelbart før administrering.
Må ikke blandes i samme sprøyte med andre legemidler unntatt med 1%
lidokainhydrokloridoppløsning (kun for i.m. injeksjon). Ferdigblandet
oppløsning må undersøkes visuelt for partikler og misfarging før administrering.
Ferdigblandet oppløsning er klar og fargeløs. Kun for 1 gangs bruk.
Intravenøs injeksjon: For i.v. injeksjon oppløses 500 mg
og 1 g ceftriakson i hhv. 5 ml og 10 ml vann til injeksjonsvæsker.
Injeksjonen administreres i.v. over en periode på 2-4 minutter.
Intramuskulær injeksjon: For i.m. injeksjon oppløses 500
mg og 1 g ceftriakson i hhv. 2 ml og 3,5 ml 1% lidokainoppløsning
og administreres dypt i en stor muskel, f.eks. glutealmuskelen. Anbefalt
maks. dose på en kroppsside er 1 g. Oppløsninger inneholdende lidokain
skal aldri administreres intravenøst.
Intravenøs infusjon: For i.v. infusjon oppløses 1-2 g ceftriakson i 20-40 ml av en av
de følgende oppløsninger for infusjon (som ikke inneholder kalsium):
Natriumklorid 9 mg/ml, natriumklorid 4,5 mg/ml + glukose 2,5%, glukose
5% eller 10% og vann til injeksjonsvæsker. Infusjonstiden bør være
minst 30 minutter. Ethvert ubrukt produkt eller avfallsmateriale bør
kastes i overensstemmelse med lokale krav.
Sist endret: 01.07.2009
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
Står ikke på WADAs dopingliste
