Preparater A-Z
Cefotaxim ACS, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 0,5 g | 10 × 0,5 g (hettegl.) | 010822 | kr 205,20 | J01DD01_1 |  |
| 1 g | 10 × 1 g (hettegl.) | 010894 | kr 364,70 | J01DD01_1 | |
| 2 g | 10 × 2 g | 010902 | kr 484,80 | J01DD01_1 | |
Cefotaxim ACS
Står ikke på WADAs dopinglistePULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 g, 1 g og 2 g: Hvert hettegl. inneh.: Cefotaksimnatrium tilsv. cefotaksim 0,5 g, resp. 1 g og 2 g.
Indikasjoner:
Alvorlige infeksjoner forårsaket av cefotaksimfølsomme bakterier: Infeksjoner opprinnelig fra lunger, urinveier eller tarm. Bakteriell pneumoni. Øvre urinveisinfeksjoner. Akutt bakteriell meningitt. Intraabdominale infeksjoner. Hud- og bløtdelsinfeksjoner. Genitale infeksjoner forårsaket av gonokokker. Preoperativ profylakse ved kolorektal kirurgi. Offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler bør også følges.Dosering:
Gis vanligvis i.v., men i.m. administrering kan også anvendes. Resistensbestemmelse bør foreligge. Voksne og barn >12 år: Anbefalt dose er 2-6 g daglig i delte doser. Dosen kan variere avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad, sensitiviteten til aktuelle mikroorganisme og pasientens tilstand. For alvorlige infeksjoner (f.eks. infeksjoner forårsaket av uidentifiserte mikroorganismer, infeksjoner som ikke er lokalisert eller livstruende infeksjoner) kan døgndosen økes opp til 12 g delt på flere doser (6-8 timers intervall). Barn: 50-100 mg/kg pr. døgn i oppdelte doser med 12-(6) timers intervall. Ved livstruende infeksjoner opptil 150-200 mg/kg pr. døgn. For premature og nyfødte anbefales ikke å overstige 50 mg/kg pr. døgn. Administrering: Injiseres langsomt i.v. i løpet av 3-5 minutter. Ved i.m. administering settes injeksjonen dypt glutealt. Cefotaksim er lokalirriterende og bør derfor bare unntaksvis gis i.m. Ved infusjon administreres oppløsning i sterilt vann i løpet av 20 minutter. Ved oppløsning i natriumklorid, glukose, natriumlaktat eller Ringerlaktat, infunderes oppløsningen i løpet av 50-60 minutter. For tilberedning se Andre opplysninger. Genitale infeksjoner forårsaket av gonokokker: 0,5 g-1 g i.m. eller i.v. som en enkeltdose. Preoperativ profylakse ved kolorektal kirurgi: 1-2 g som en enkeltdose så nært opptil start av inngrepet som mulig og i kombinasjon med et egnet preparat virksomt mot anaerobe bakterier. Hvis operasjonen overkrider 90 minutter bør det gis en ekstra dose antibiotikum profylaktisk. For behandling av abdominale infeksjoner bør cefotaksim brukes i kombinasjon med et antibiotikum som er virksomt mot anaerobe bakterier. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen halveres uten endring av doseintervall når kreatininclearance er lavere enn 20 ml/ minutt. Hemodialyse: Halveringstiden i serum fordobles hos dialysepasienter. Det anbefales å gi cefotaksim ved slutten av dialyseperioden og kun 1 gang pr. døgn mellom dialyseperiodene.Kontraindikasjoner:
Cefalosporinallergi og type I reaksjon for penicilliner (anafylaksi, Quinckes ødem, urtikcaria).Forsiktighetsregler:
Forsiktighet må utvises hos pasienter med penicillinallergi eller annen allergi i anamnesen. Dosereduksjon er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Man må ta i betraktning natriuminnholdet i preparatet som er 2,09 mmol/gram cefotaksim. Ved behandling i over 10 dager foretas blodtelling og behandlingen seponeres ved nøytropeni. Anbefalt injeksjons-/infusjonstid bør følges for å redusere risikoen for arytmier og tromboflebitt.Interaksjoner:
Antibiotika kan i sjeldne tilfeller redusere absorbsjonen og derav effekten av p-piller. Samtidig tilførsel av probenecid hemmer den tubulære sekresjonen av cefotaksim og gir økt plasmakonsentrasjon av cefotaksim. Ved samtidig bruk av cefalosporiner og aminoglukosider er det rapportert økt risiko for oto- og nefrotoksisitet. Dosejustering kan være nødvendig.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Passerer. Ingen data på bruk av cefotaksim hos gravide. Dyrestudier viser ikke reproduksjonstoksiske effekter. Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide. Overgang i morsmelk: Går over. Det er mulig at barn som ammes kan få skadelige effekter. Man må vurdere hvorvidt moren bør slutte å amme eller avslutte behandlingen med cefotaksim, avhengig av fordelen for barnet ved amming og fordelen av cefotaksimbehandlingen for kvinnen.Bivirkninger:
Ca. 5% av pasientene opplever bivirkninger. Ved i.m. administrering opplever 30% av pasientene en lett forbigående smerte ved injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré. Hud: Lokale smerter etteri.m. injeksjon, tromboflebitt, utslett, kløe, urticaria. Øvrige: Overfølsomhetsreaksjoner. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili, leukopeni. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, magesmerter. Øvrige: Feber. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, granulocytopeni, agranulocytose, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt. Hjerte/kar: Arytmier. Hud: Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Lever/galle: Forbigående transaminasestigning og økning i serumbilirubin. Nevrologiske: Encefalopati. Nyre/urinveier: Økt serumkreatinin og urea. Interstitiell nefritt. Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner, angioødem, bronkospasme. En klasse-effekt for cefalosporiner er at de har en tendens til å bli adsorbert på membranoverflaten til røde blodceller, og kan da reagere med antistoffer mot cefalosporinet. Dette kan resultere i positiv Coombs test. Falske positive resultater av uringlukose ved bruk av reduksjonsmetode. Enzymatisk metode bør brukes.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Det er risiko for reversibel encefalopati ved administrering av for høye doser med beta-laktamantibiotika inkl. cefotaksim. Behandling: Intet spesifikt antidot. Se Giftinformasjonens anbefalinger J01D D01.Egenskaper:
Klassifisering: Tredjegenerasjons cefalosporin. Virkningsmekanisme: Baktericid virkning ved å hemme bakterienes celleveggsyntese. God stabilitet overfor de fleste betalaktamaser. Normalt følsomme arter: Grampositive aerobe mikroorganismer: Staphylococcus aureus (MSSA), gruppe A og B streptokokker, β-hemolytiske streptokokker (gruppe C, F og G), Streptococcus pneumoniae, Streptococcus viridans. Gramnegative aerobe mikrooganismer: Citrobacter spp., Escherichia coli, Haemophilus influenzae, Haemophilus parainfluenzae1, Klebsiella spp., Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae, Neisseria meningitidis, Proteus spp., Providencia spp., Yersinia enterocolitica. Anaerobe mikroorganismer: Clostridium spp. (ekskl. Clostridium difficile), Peptostreptococcus spp., Propionibacterium spp. og Borrelia spp. Resistente arter: Enterococcus spp., Enterococcus faecalis, Enterococcus faecium, Listeria spp., Staphylococcus aureus (MRSA), Staphylococcus epidermidis (MRSE), Acinetobacter spp., Citrobacter spp., Enterobacter spp., Morganella morganii, Pseudomonas spp., Serratia spp., Xanthomonas maltophilia, Bacteroides spp., Clostridium difficile, Chlamydia, Mycoplasma spp., Legionella pneumophilia. Meticillin-(oxacillin)-følsomme stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle nåværende tilgjengelige beta-laktamantibiotika, inkl. cefotaksim. Penicillinresistent Streptococcus pneumoniae utviser en varierende grad kryssresistente overfor cefalosporiner som cefotaksim. Absorpsjon: Plamakonsentrasjonen 5 minutter etter i.v. injeksjon av 1 g cefotaksim er 100 μg/ml, og maks. plasmakonsentrasjon 30 minutter etter i.m. injeksjon av 1 g cefotaksim er 20-30 μg/ml. Proteinbinding: Ca. 25-40%, hovedsakelig til albumin. Fordeling: Distribusjonsvolum: 0,3 liter/kg. Gir terapeutiske konsentrasjoner i de fleste vev og vevsvæsker. Overgang i cerebrospinalvæske ved betente meninger. Passerer placenta. Halveringstid: Eliminasjonshalveringstiden er 1 time etter i.v. administrering og 1-1,5 timer etter i.m. administrering. Halveringstiden øker moderat til gjennomsnittlig 2,5 timer hos pasienter >80 år. Utskillelse: Ca. 90% av gitt dose elimineres via nyrene, 50% uforandret og ca. 20% som desacetylcefotaksim.Andre opplysninger:
Pga. kjemisk uforlikelighet må ikke cefotaksim gis sammen med natriumhydrogenkarbonatoppløsninger. Ved kombinasjon med andre antibiotika (spesielt aminoglykosider) skal disse gis separat. I.v. og i.m. injeksjon: 0,5 g, 1 g og 2 g oppløses i hhv. minst 2 ml, 4 ml og 10 ml sterilt vann. Hetteglasset vippes frem og tilbake til tørrstoffet er helt oppløst. Kan også oppløses i lidokainhydroklorid 0,5-1% (bare ved i.m. administrering). Infusjon: 2 g oppløses i 40 ml sterilt vann. Eller 2 g oppløses i 50-100 ml natriumklorid 9 mg/ml infusjonsvæske, glukose 50 mg/ml eller 100 mg/ml, natriumlaktat eller Ringerlaktat infusjonsvæske. Kan også blandes med vanlige elektrolyttoppløsninger, gelatinoppløsninger (Haemaccel) og dekstranoppløsninger.Sist endret: 23.11.2009
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
