TABLETTER 150 mg: Hver tablett inneh.: Bicalutamid. 150
mg, lactos. 183 mg, const. q.s. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Behandling av lokalavansert prostatakreft hos
pasienter med høy risiko for sykdomsprogresjon, enten alene eller
som adjuvans til radikal prostatektomi eller strålebehandling. Lokalavansert
ikke-metastaserende prostatakreft der kirurgisk eller medisinsk kastrasjon
er uegnet.
Dosering:
1 tablett 1 gang daglig. Behandlingsperioden
er minimum 2 år, eller til progresjon av sykdommen.
Nedsatt
nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
Nedsatt
leverfunksjon: Ved mild grad av nedsatt leverfunksjon er
dosejustering ikke nødvendig. Ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon
kan akkumulering finne sted. Absorpsjonen er uavhengig av måltider.
Administrering: Tablettene tas 1 gang daglig, omtrent
samme tid på døgnet. Tablettene skal svelges hele med et glass vann,
og må ikke deles eller knuses.
Kontraindikasjoner:
Kontraindisert hos kvinner og barn. Overfølsomhet
overfor tidligere bruk. Samtidig bruk av terfenadin, astemizol eller
cisaprid.
Forsiktighetsregler:
Eliminasjonen kan skje langsommere hos personer
med alvorlig nedsatt leverfunksjon med mulighet for økt akkumulering.
Bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.
Pga. fare for leverforandringer bør leverfunksjonen kontrolleres regelmessig.
Majoriteten av forandringer er forventet å forekomme innenfor de første
6 månedene av behandlingen. Alvorlige leverforandringer og leversvikt
har i sjeldne tilfeller vært observert, og fatale tilfeller er rapportert.
I slike tilfeller bør preparatet seponeres. For pasienter som har
objektiv sykdomsprogresjon sammen med forhøyet PSA skal seponering
av bikalutamidbehandling overveies. Bikalutamid har vist seg å hemme
CYP 3A4, og derfor skal det utøves forsiktighet når bikalutamid gis
sammen med legemidler som hovedsakelig metaboliseres via CYP 3A4.
Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse,
en spesiell form for arvelig laktasemangel (Lapp lactase deficiency)
eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke ta dette legemidlet.
Interaksjoner:
R-bikalutamid hemmer enzymet cytokrom P-450
3A4. Mindre hemmende effekt på CYP 2C9, 2C19 og 2D6. Forsiktighet
skal utvises når bikalutamid gis sammen med ciklosporin og kalsiumkanalblokkere.
Dosereduksjon kan bli nødvendig for disse legemidlene, spesielt hvis
det er bevis for økt effekt eller bivirkninger. For ciklosporin er
det anbefalt at plasmakonsentrasjoner og klinisk tilstand monitoreres
tett etter initiering eller seponering av bikalutamidbehandling. Forsiktighet
skal utvises når bikalutamid forskrives sammen med andre legemidler
som kan hemme legemiddeloksidasjon, f.eks. cimetidin og ketokonazol.
Bikalutamid kan trenge bort warfarin fra proteinbindingsseter. Nøye
kontroll av protrombintiden anbefales derfor hvis bikalutamid gis
til pasienter som behandles med kumarinantikoagulantia.
Gå til DRUID-analyse
Bivirkninger:
Gynekomasti og ømhet i brystene er svært vanlig
(>10%). De fleste pasienter som behandles med bikalutamid monoterapi,
får gynekomasti og/eller brystsmerter. Disse symptomene var alvorlige
hos opptil 5% av pasientene. Gynekomasti kan vedvare etter endt behandling,
spesielt etter langtidsbehandling.
Svært vanlige (≥1/10):
Hud: Utslett. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti
og ømhet i brystene. Øvrige: Asteni.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Abdominalsmerter,
forstoppelse, kvalme, dyspepsi og flatulens. Hjerte/kar: Hetetokter.
Hud: Alopesi, hirsutisme, hårgjenvekst, tørr hud, pruritus, utslett.
Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Hepatotoksisitet,
gulsott, forhøyede transaminaseverdier. Leverforandringer er sjelden
av alvorlig karakter og var ofte forbigående, idet de gikk tilbake
eller ble redusert ved fortsatt behandling eller etter seponering.
Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet. Nyre/urinveier: Hematuri. Psykiske:
Redusert libido, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt matlyst.
Undersøkelser: Vektøkning. Øvrige: Brystsmerte, ødem.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner
(inkl. angionevrotisk ødem og urticaria).
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Lever/galle: Leversvikt har i sjeldne tilfeller
vært observert, uten at man kan bekrefte en sammenheng med bikalutamid.
Fatale tilfeller er rapportert. Luftveier: Interstitiell lungesykdom.
Fatale tilfeller er rapportert.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Intet spesifikt antidot. Symptomatisk behandling.
Dialyse neppe av noen verdi, da bikalutamid er sterkt bundet til proteiner
og ikke opptrer uforandret i urinen.
Se Giftinformasjonens anbefalinger L02B B03.
Egenskaper:
Klassifisering: Ikke-steroid antiandrogen, fritt for annen
endokrin aktivitet.
Virkningsmekanisme:
Binder seg til androgene reseptorer uten å
aktivere disse, og blokkerer derved det androgene stimulus. Blokaden
fører til regresjon av prostatatumor. Avbrytelse av bikalutamid-behandling
kan hos noen pasienter klinisk resultere i et antiandrogent tilbaketrekningssyndrom.
Bikalutamid er et racemat, den antiandrogene virkning skyldes nesten
utelukkende den R-enantiomere formen.
Absorpsjon:
Absorberes godt.
Proteinbinding:
Racemat 96%, R-enantiomer 99,6%.
Halveringstid:
Ca. 1 uke for R-formen. Lang halveringstid
fører til en ca. 10-foldig akkumulering av R-formen i plasma. Ved
steady state utgjør R-formen 99% av sirkulerende bikalutamid.
Metabolisme:
Metaboliseres i omfattende grad i lever. Metaboliseres
i utstrakt grad ved oksydering og glukuronidering.
Utskillelse:
Metabolittene utskilles i urin og galle i omtrent
samme forhold. R-enantiomerens farmakokinetikk er upåvirket av alder,
nedsatt nyrefunksjon eller mild til moderat nedsatt leverfunksjon.
R-enantiomeren elimineres langsommere fra plasma hos personer med
alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Sist endret: 06.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)