DEPOTTABLETTER 4 mg og
8 mg: Hver depottablett inneh.: Doxazosin.
mesil. aeqv. doxazosin. 4 mg, resp. 8 mg, const. q.s. Fargestoff:
Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Hypertensjon. Symptomatisk behandling av benign
prostatahyperplasi.
Dosering:
Vanligste dose er 4 mg 1 gang daglig. Ved behov
kan dosen økes til 8 mg 1 gang daglig. Maks. anbefalt dose er 8 mg
1 gang daglig. Vanlig dosering av doxazosin kan benyttes hos eldre
samt pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Ved nedsatt leverfunksjon,
se Forsiktighetsregler.
Administrering: Depottablettene må svelges hele, ikke tygges, deles eller knuses.
Tas med vann. Kan tas med eller uten mat.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for quinazoliner (som doxazosin,
terazosin) eller øvrige innholdsstoffer. Nylig gjennomgått hjerteinfarkt.
Forholdsregler hos pasienter som allerede bruker doxazosin, og som
får hjerteinfarkt, må vurderes individuelt. Tidligere gastrointestinal
forsnevring, øsofagusobstruksjon eller enhver grad av redusert lumendiameter
i gastrointestinaltractus. Tidligere ortostatisk hypotensjon. Benign
prostatahyperplasi og samtidig tilstopping av øvre urinveier, kronisk
urinveisinfeksjon eller blærestein. Som monoterapi hos pasienter med
enten overfylt blære eller anuri med eller uten progressiv nyresvikt.
Hypotensjon ved symptomatisk behandling av benign prostatahyperplasi.
Forsiktighetsregler:
Pasienten må informeres om at doxazosin er
omgitt av et ikke-absorberbart skall som sakte frigjør legemidlet.
Det tomme skallet utskilles og kan sees i feces. En liten prosentandel
av pasientene opplever postural hypotensjon som gir utslag i svimmelhet
og svakhet, eller sjelden tap av bevissthet (synkope), spesielt initialt.
Pasientens blodtrykk bør overvåkes ved behandlingsstart for å redusere
faren for posturale effekter. Ved oppstart av behandlingen med en
effektiv alfablokker bør det gis råd om hvordan pasienten skal unngå
symptomer som følge av postural hypotensjon, og hvilke tiltak som
bør iverksettes dersom slike symptomer skulle oppstå. Pasienten bør
rådes til å unngå situasjoner som kan føre til skade dersom svimmelhet
og svakhet skulle oppstå ved behandlingsstart. Forsiktiktighet bør
utvises til pasienter med pulmonært ødem grunet aorta- eller mitralstenose,
hjertesvikt ved høyt minuttvolum, høyresidig hjertesvikt grunnet pulmonær
emboli eller perikardeffusjon og venstre ventrikkel hjertesvikt med
lavt fyllingstrykk. Pasienter med angina pectoris bør på forhånd bruke
midler som gir effektiv profylakse mot anginaanfall før de får doxazosin.
Ved overgang fra betablokker til doxazosin hos pasienter som har angina
pectoris, må vanlige forsiktighetsregler ved seponering av betablokker
iakttas, og doxazosin først initieres etter at pasienten er blitt
hemodynamisk stabil. Pasienter med symptomatisk hjertesvikt bør primært
ha behandling rettet mot hjertesvikten før doxazosin initieres. Pasienter
med behandlet hjertesvikt bør kontrolleres nøye i startfasen, mhp.
ev. forverrelse. Doxazosin skal brukes med forsiktighet til pasienter
med nedsatt leverfunksjon. Pga. manglende klinisk erfaring fra pasienter
med alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales ikke bruk i denne pasientgruppen.
«Intraoperativ floppy iris syndrome» (IFIS, en variant
av «small pupil syndrome») er observert under kataraktkirurgi
hos noen pasienter som blir eller har blitt behandlet med tamsulosin.
Enkeltrapporter med andre alfa
1-blokkere tilsier at en
klasseeffekt ikke kan utelukkes. Før kataraktkirurgi bør øyekirurg
gjøres oppmerksom på nåværende eller tidligere behandling med alfa
1-blokkere, da IFIS kan øke risikoen for komplikasjoner under
operasjonen. Ingen erfaring med bruk av doxazosin hos barn. Evnen
til å betjene maskiner, motorkjøretøy o.l. kan påvirkes, spesielt
i begynnelsen av behandlingen. Symptomatisk behandling av benign prostatahyperplasi
bør institueres i samarbeid med spesialist i urologi. Før behandling
iverksettes, og regelmessig under behandlingen, skal pasienten undersøkes
nøye med digital rektal eksaminasjon, registrering av symptomer og
målinger av prostataspesifikt antigen (PSA) for om mulig å avdekke
prostatacancer.
Interaksjoner:
Samtidig bruk av fosfodiesterase 5-hemmere
(f.eks. sildenafil, tadalafil, vardenafil) kan føre til symptomatisk
hypotensjon hos noen pasienter. For å minimere risikoen for postural
hypotensjon, bør pasienten være stabilisert på alfablokkerbehandling
før oppstart med fosfodiesterase 5-hemmere. Det anbefales å starte
behandlingen med fosfodiesterase 5-hemmere ved lavest mulig dose og
med et tidsintervall på minst 6 timer etter inntak. Interaksjoner
er ikke sett ved samtidig bruk av tiaziddiuretika, furosemid, betablokkere,
ikke-steroide antiinflammatoriske midler, antibiotika, perorale hypoglykemiske
midler, urinsurgjørende medikamenter eller antikoagulerende midler.
Mestparten av doxazosin i plasma er bundet til proteiner (98%). In
vitro-data fra human plasma indikerer at doxazosin ikke har noen effekt
på proteinbinding av digoksin, warfarin, fenytoin eller indometacin.
Doxazosin forsterker den blodtrykkssenkende effekten til andre alfablokkere
og andre antihypertensiver.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke
klarlagt. Tilstrekkelig data på bruk av doxazosin hos gravide foreligger
ikke. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på fosterutvikling,
men høye doser har vist redusert føtal overlevelse. Bør bare brukes
under graviditet hvis fordelen for moren oppveier en mulig risiko
for fosteret.
Overgang i morsmelk: Dyreforsøk indikerer akkumulering i brystmelk.
Overgang i human morsmelk er ukjent. Preparatet bør ikke brukes under
amming.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Magesmerter, dyspepsi, munntørrhet,
kvalme. Hjerte/kar: Palpitasjoner, takykardi, hypotensjon, postural
hypotensjon. Hud: Kløe. Infeksiøse: Luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon.
Luftveier: Bronkitt, hoste, dyspné, rhinitt. Muskel-skjelettsystemet:
Ryggsmerter, myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, somnolens.
Nyre/urinveier: Cystitt, urininkontinens. Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni,
brystsmerter, influensalignende symptomer, perifert ødem.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestiale: Forstoppelse, diaré, flatulens,
oppkast, gastroenteritt. Hjerte/kar: Angina pectoris, hjerteinfarkt.
Hud: Hudutslett. Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst:
Impotens. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Luftveier: Neseblødning.
Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Cerebrovaskulære
hendelser, hypoestesi, synkope, skjelvinger. Nyre/urinveier: Dysuri,
hematuri, endret miksjonsfrekvens. Psykiske: Angst, depresjon, søvnløshet.
Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, urinsyregikt, økt appetitt. Undersøkelser:
Vektøkning. Øre: Tinnitus. Øvrige: Smerte.
Sværet sjeldne(<1/10
000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Hjerte/kar:
Bradykardi, hjertearytmier, rødming. Hud: Alopesi, purpura, urticaria.
Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, priapisme. Lever/galle: Kolestase,
hepatitt, gulsott. Luftveier: Bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelkramper, muskelsvakhet. Nevrologiske: Postural svimmelhet, parestesi.
Nyre/urinveier: Vannlatingsproblemer, ufrivillig nattlig vannlating,
polyuri, økt diurese. Psykiske: Agitasjon, nervøsitet. Øye: Tåkesyn.
Øvrige: Slapphet, uvelhet, ansiktsødem.
Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Smaksforstyrrelser. Kjønnsorganer/bryst: Retrograd
ejakulasjon. Øye: «Intraoperativ floppy iris syndrome».
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Inntrer hypotensjon, legges pasienten straks
flatt med hodet ned. Annen behandling gis etter behov. Dialyse er
ikke indisert pga. høy proteinbinding.
Se Giftinformasjonens anbefalinger C02C A04.
Egenskaper:
Klassifisering: Selektiv alfa
1-blokker. Senker perifer
karmotstand samt relakserer glatt muskulatur i prostata som medfører
forbedret urinpassasje.
Virkningsmekanisme:
Selektiv og kompetitiv postsynaptisk alfa
1-reseptorblokade. Senker blodtrykket som følge av reduksjon
i total perifer karmotstand. En dose daglig gir klinisk adekvat blodtrykksreduksjon
i 24 timer. Etter innstilt vedlikeholdsdose er det liten forskjell
i blodtrykket i liggende og stående stilling. Toleranseutvikling er
ikke sett. Kan gis alene eller i kombinasjon med tiazid, betablokker,
kalsiumantagonist eller ACE-hemmer. Bedrer benign prostatahyperplasi
(BPH) symptomatisk ved selektiv alfa
1-adrenoseptorblokade
i glatt muskulatur i stroma, kapsel og blærehals. Blodtrykksendringer
hos normotensive pasienter er klinisk insignifikante. Effektstudier
indikerer at pasienter kontrolleres like godt med 4 mg Carduran CR
depottabletter som med 1 mg, 2 mg og 4 mg vanlige tabletter. Doxazosin
har en positiv effekt på lipidene og beskjeden økning av ratioen HDL/totalkolesterol
er sett. Klinisk verdi av dette er ikke fastslått.
Absorpsjon:
Depottabletten gir en jevnere plasmaprofil
enn vanlig tablett. Maks. serumkonsentrasjon nås etter ca. 8-9 timer,
og er ca.
⅓ av nivået til vanlig tablett i samme dose. Etter
24 timer er «trough»-nivå tilnærmet lik for begge formuleringene.
«Peak/through»-ratio for Carduran CR er mindre enn halvparten
av konvensjonell doxazosintablett.
Proteinbinding:
Ca. 98%.
Halveringstid:
Bifasisk med terminal halveringstid 22 timer.
Hos personer med moderat nedsatt nyrefunksjon gir en enkelt dose en
økning av AUC på 43% og en nedgang i tilsynelatende oral clearance
på 40%.
Metabolisme:
<5% skilles ut i uforandret form. Metaboliseres
primært av O-demetylering og hydroksylering.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares beskyttet mot fuktighet.
Sist endret: 21.10.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)