Forsiktighetsregler: 

Med tanke på assosierte risikoer, er det viktig å begrense vandetanibbehandling til pasienter med et reelt behandlingsbehov, f.eks. ved symptomatisk-aggressiv utvikling av sykdommen. Symptomatisk sykdom eller progressiv sykdom alene er ikke nok til å berettige behandling. Vandetanib 300 mg er forbundet med en betydelig og konsentrasjonsavhengig QT_C-forlengelse. Første QT-forlengelse forekommer oftest i de første 3 behandlingsmånedene, men kan også forekomme for første gang etter dette tidspunktet. Halveringstiden for vandetanib (19 dager) gjør QT_C-forlengelsen spesielt problematisk. Behandlingen må ikke iverksettes hos pasienter med QT_C-intervall >480 msek. Skal ikke gis til pasienter som tidligere har hatt «torsades de pointes», med mindre alle risikofaktorene som bidro til «torsades de pointes», er korrigert. Studier med vandetanib hos pasienter med ventrikkelarytmi, eller som nylig har hatt hjerteinfarkt, er ikke utført. Kalium, magnesium og kalsium i serum skal holdes innenfor normale verdier for å redusere risikoen for QT_C-forlengelse. Ytterligere overvåking av QT_C, elektrolytter og nyrefunksjon kreves spesielt ved tilfeller av diaré, forverret diaré/dehydrering, elektrolyttubalanse og/eller nedsatt nyrefunksjon. Det bør søkes kardiologisk veiledning dersom QT_C øker sterkt, men holder seg <500 msek. Pasienter som utvikler ett enkelt tilfelle av et QT_C-intervall ≥500 msek, må slutte å ta vandetanib. Dosering kan fortsette med redusert dose når QT_C-intervallet har gått tilbake til samme status som før behandlingen startet, og når ev. elektrolyttubalanse er korrigert. PRES (Posterior Reversible Encephalopathy Syndrome) er observert sjeldent ved vandetanibbehandling i kombinasjon med kjemoterapi. PRES er også observert ved vandetanibmonoterapi. Pasienter uten RET (Rearranged during Transfection)-mutasjon kan ha redusert nytte av vandetanibbehandling, og nytte-/risikoforholdet for pasientene kan derfor være annerledes enn for gruppen med RET-mutasjoner. Utslett og andre hudreaksjoner (inkl. lysømfintlighetsreaksjoner og palmar-plantar erytrodysestesi) er observert. Forsiktighet bør vises ved soleksponering pga. potensiell risiko for lysømfintlighetsreaksjoner. Alvorligere hudreaksjoner (f.eks. Stevens-Johnsons syndrom) kan kreve systemiske glukokortikosteroider og permanent seponering av vandetanib. Diaré er et sykdomsrelatert symptom og en kjent bivirkning av vandetanib. Ved utvikling av alvorlig diaré (CTCAE grad 3-4), skal vandetanibbehandlingen avbrytes til diaréen forbedres. Ved bedring skal behandlingen fortsette med redusert dose. Intrakranielle blødninger er rapportert, og det må utvises forsiktighet når vandetanib administreres til pasienter med hjernemetastase. Høyt blodtrykk, inkl. hypertensiv krise, er observert. Vandetanib anbefales ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon ettersom data er begrenset og sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Vandetanib anbefales ikke for bruk ved nedsatt leverfunksjon (serumbilirubin >1,5 × ULN) ettersom kliniske data ved nedsatt leverfunksjon er begrenset og sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Økninger i ALAT er vanlig, og periodisk overvåkning av ALAT anbefales. Interstitiell lungesykdom (ILS) er observert, noen ganger fatal. Ved respiratoriske symptomer som dyspné, hoste og feber, bør vandetanibbehandlingen avbrytes, og undersøkelser raskt igangsettes. Hvis ILS bekreftes, skal vandetanibbehandlingen avbrytes permanent, og pasienten må gis egnet behandling. Samtidig bruk av vandetanib og sterke CYP 3A4-induktorer (som rifampicin, johannesurt, karbamazepin, fenobarbital) bør unngås. Fordelen med vandetanib hos pasienter med CTN <500 pg/ml er ikke fastslått, og bruk ved CTN <500 pg/ml bør derfor vurderes nøye pga. de behandlingsrelaterte risikoene.