PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg og
70 mg: Hvert hetteglass inneh.: Caspofunginacetat
55,5 mg, resp. 77,7 mg, tilsv. caspofungin 50 mg, resp. 70 mg, sukrose,
mannitol, iseddik, natriumhydroksid.
Indikasjoner:
Behandling av invasiv candidainfeksjon hos
voksne eller barn. Behandling av invasiv aspergillose hos voksne eller
barn som ikke responderer på eller ikke tåler amfotericin B, lipidformuleringer
av amfotericin B og/eller itrakonazol. Ingen respons er definert som
progresjon av infeksjonen eller ingen bedring etter minst 7 dager
med tidligere behandling med terapeutiske doser av effektive antimykotika.
Empirisk terapi av antatte soppinfeksjoner (som Candida eller Aspergillus)
hos febrile, nøytropene voksne eller barn.
Dosering:
Behandling bør initieres av en lege med erfaring
i å behandle invasive soppinfeksjoner.
Voksne: En enkelt startdose på 70 mg bør gis på dag 1, etterfulgt
av daglige doser på 50 mg. For pasienter som veier >80 kg anbefales
en daglig dose på 70 mg etter den første startdosen på 70 mg.
Barn: 12 måneder-17 år: Dosen bør baseres
på pasientens kroppsoverflate. For alle indikasjonene bør en enkelt
70 mg/m
2-startdose (70 mg/dag må ikke overskrides) administreres
på dag 1 og deretter følges av 50 mg/m
2 (70 mg/dag må ikke
overskrides). Hvis daglig dose på 50 mg/m
2 er godt tolerert,
men ikke viser adekvat klinisk respons, kan daglig dose økes til 70
mg/m
2 (70 mg/dag må ikke overskrides).
Barn <12 måneder: Effekt og sikkerhet er ikke
undersøkt. Forsiktighet bør utvises. Begrensede data antyder at 25
mg/m
2 daglig hos nyfødte og spedbarn (<3 måneder) og
50 mg/m
2 daglig hos småbarn (3-11 måneder), kan overveies.
Ved invasiv candidainfeksjon bør behandlingens varighet baseres på
pasientens kliniske og mikrobiologiske respons. Ved bedring av tegn
og symptomer på invasiv candidainfeksjon og negative soppkulturer,
bør oralt antimykotikum overveies. Vanligvis bør behandlingen fortsette
i minst 14 dager etter siste positive soppkultur. Ved invasiv aspergillose
tilpasses behandllingens varighet i hvert enkelt tilfelle og bør være
basert på alvorlighetsgraden av pasientens underliggende sykdom, bedring
av immunsuppresjon og klinisk respons, og vanligvis bør behandlingen
fortsette i minst 7 dager etter at symptomene er opphørt. Ved empirisk
terapi baseres behandlingens varighet på pasientens kliniske respons.
Behandlingen må pågå inntil 72 timer etter opphør av nøytropeni (ANC
>500). Påvist soppinfeksjon må behandles i minimum 14 dager, og behandlingen
må pågå i minst 7 dager etter at både nøytropenien og de kliniske
symptomene er opphørt. Sikkerhetsinformasjon for >4 ukers behandling
er begrenset. Tilgjengelige data indikerer at caspofungin tolereres
bra ved lengre behandlingskurer (opp til 162 dager hos voksne pasienter
og opp til 87 dager hos barn).
Redusert nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
Redusert leverfunksjon: Hos vosne med moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh score»
7-9) anbefales det en daglig dose på 35 mg etter en startdose på 70
mg dag 1. Erfaring hos voksne med alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh
score» >9) mangler, samt hos barn, uavhengig av graden av nedsatt
leverfunksjon.
Eldre: Ingen dosejustering
er påkrevet hos eldre (≥65 år). Erfaringen er begrenset.
Administrering: Etter rekonstituering
og fortynning bør oppløsningen tilføres ved langsom i.v. infusjon
i løpet av ca. 1 time. Bør gis som 1 enkelt daglig infusjon.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Caspofungins effekt overfor andre gjær- og
muggsopper enn Aspergillus og Candida er ikke fastslått. Bruk sammen
med ciklosporin bør begrenses til de pasientene hvor fordelene opphever
den potensielle risikoen. Undersøkelser der 2 doser ciklosporin på
3 mg/kg ble gitt sammen med caspofungin, viste forbigående økninger
i ALAT og ASAT på mindre enn eller lik det 3-dobbelte av den øverste
grensen for det normale (ULN). Økningen gikk tilbake ved seponering
av legemidlet. Tett oppfølging av leverenzymverdier bør vurderes hvis
ciklosporin brukes samtidig. Bør brukes med forsiktighet hos voksne
med sterkt nedsatt leverfunksjon og hos barn uavhengig av graden av
nedsatt leverfunksjon. Infusjonsvæsken inneholder sukker. Pasienter
med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse eller sukrase-isomaltasemangel
må ikke bruke dette preparatet.
Interaksjoner:
Kan tas sammen med substanser som metaboliseres
av CYP 3A4. Ciklosporin A øker AUC for caspofungin med ca. 35%. Disse
økningene skyldes sannsynligvis redusert opptak av caspofungin i leveren.
Caspofungin øker ikke plasmanivåene av ciklosporin. Tett oppfølging
av leverenzymverdier bør vurderes hvis disse to legemidlene brukes
samtidig. Caspofungin reduserer minimumskonsentrasjonen av tacrolimus
med 26%. Hos pasienter som får begge preparatene, er standard monitorering
av blodkonsentrasjonene av tacrolimus og passende justering av tacrolimusdosen
påkrevet. Ved samtidig administrering med legemidler som induserer
metabolske enzymer (efavirenz, nevirapin, rifampicin, deksametason,
fenytoin eller karbamazepin) bør en økning av daglig dose caspofungin
til 70 mg etter startdosen på 70 mg overveies. Hos barn (12 måneder-17
år) bør en dose på 70 mg/m
2 daglig (70 mg/dag må ikke overskrides)
overveies ved samtidig bruk med indusere. Caspofungin kan tas sammen
med amfotericin B, itrakonazol, nelfinavir og mykofenolatmofetil.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Det fins begrenset data på bruk av caspofungin
hos gravide. Bør ikke brukes under graviditet med mindre det er helt
nødvendig. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet og at caspofungin
krysser placentabarrieren.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Tilgjengelige farmakodynamiske/toksikologiske
data fra dyr har vist utskillelse av caspofungin i melk. Kvinner som
får caspofungin bør ikke amme.
Fertilitet: Ukjent.
I studier utført på han- og hunrotter viser caspofungin ingen effekt
på fertilitet.
Bivirkninger:
Mulige histaminmedierte symptomer, inkl. isolerte
tilfeller av utslett, hevelser i ansiktet, angioødem, pruritus, varmefølelse
eller bronkospasme og anafylakse er rapportert. Lungeødem, «adult
respiratory distress syndrom» (ARDS) og radiografiske infiltrater
er rapportert hos pasienter med invasiv aspergillose. Rapporterte
kliniske abnormiteter og unormale laboratoriefunn var typisk milde
og førte sjelden til seponering. Flebitt er den mest vanlige rapporterte
bivirkningen lokalt på injeksjonsstedet. Andre lokale reaksjoner er
erytem, smerte/ømhet, kløe, avstøtning og brennende følelse.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Redusert hemoglobin, redusert hematokrit,
redusert antall hvite blodlegemer. Gastrointestinale: Kvalme, diaré,
oppkast. Hjerte/kar: Flebitt. Hud: Utslett, pruritus, erytem, hyperhidrose.
Lever: Forhøyede leververdier (ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase i blod,
konjugert bilrubin og bilirubin i blod). Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet:
Artralgi. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi.
Undersøkelser: Reduksjon av albumin. Øvrige: Pyreksi, frysninger,
kløe på infeksjonsstedet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni, koaguleringsforstyrrelse,
leukopeni, økt antall eosinifile, redusert eller økt antall blodplater,
reduksjon av lymfocytter, økt antall hvite blodlegmer, reduksjon av
nøytrofilnivå. Gastrointestinale: Abdominal smerte, inkl. øvre abdominal
smerte, tørr munn, dyspepsi, mageubehag, abdominal distensjon, ascites,
konstipasjon, dysfagi, flatulens. Hjerte/kar: Hjertebank, takykardi,
arytmi, atrieflimmer, kongestiv hjertesvikt, tromboflebitt, rødming,
blodutredning, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Erythema multiforme,
makulopapulært utslett, utslett med kløe, urticaria, allergisk dermatitt,
generell kløe, rødt utslett, generelt utslett, utslett som ligner
meslinger, hudlesjoner. Lever: Kolestase, hepatomegali, hyperbilirubinemi,
gulsott, unormal leverfuksjon, levertoksisitet, leversykdom. Luftveier:
Tett nese, smerter i svelget, takypné, bronkospasme, hoste, dyspné,
krampe om natten, hypoksi, pipende lyd i brystet, hvesing. Muskel-skjelettsystemet:
Ryggsmerter, smerter i armer og ben, smerter i knokler, muskelsvakhet,
myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, smaksforstyrrelser, parestesi, somnolens,
skjelving, hypoestesi. Nyre/urinveier: Nyresvikt, inkl. akutt nyresvikt.
Psykiske: Engstelse, desorientering, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring:
Væskeoverskudd, hypomagnesemi, anoreksi, elektrolyttubalanse, hyperglykemi,
hypokalsemi, hyperkalsemi, metabolsk acidose. Undersøkelser: Økt blodkreatinin,
røde blodlegemer i urinen, redusert totalprotein, protein i urinen,
forlenget protrombintid, redusert protrombintid, redusert eller økt
blodnatrium, redusert eller økt blodkalsium, redusert eller økt blodklorid,
økt blodglukose, reduksjon av magnesium i blodet, redusert eller økt
fosfor i blodet, økt blodurea, økning i gamma-glutamyltransferase,
forlengelse av aktivert partiell tromboplastintid, redusert bikarbonat
i blodet, økt blodkalium, økt blodtrykk, redusert blodurinsyre, blod
i urinen, unormal pustelyd, redusert karbondioksid, økt nivå immundempende
legemiddel, økt INR, avleiringer i urinen, hvite blodlegemer i urinen
og økt pH i urinen. Øye: Okulær ikterus, uklart syn, øyelokksødem,
økt tåremengde. Øvrige: Smerte, smerte der kateteret settes, fatigue,
kald følelse, varm følelse. Reaksjoner på infusjons-/injeksjonsstedet:
Erytem, hardhet, smerte, hevelse, flebitt, blodutredelse, irritasjon,
utslett, urticaria, ødem. Ødem, inkl. perifert ødem, ømhet, ubehag
i brystet, brystsmerte, ansiktsødem, følelse av at kroppstemperaturen
endres, hardhet, utilpassethet.
Barn: Svært vanlige (≥1/10):
Feber.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Økt antall eosinofile. Hjerte/kar:
Takykardi, rødme, hypotensjon. Hud: Utslett, pruritus. Lever: Forhøyede
leverenzymnivåer (ASAT, ALAT). Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser:
Hypokalemi, hypomagnesemi, hyperglykemi, redusert eller økt fosfor.
Øvrige: Frysninger, smerter på administreringsstedet for kateteret.
Tilsv. histaminmedierte symptomer som hos voksne. Etter markedsføring:
Lever: Leverdysfunksjon. Øvrige: Hevelse og perifert ødem. Undersøkelser:
Hyperkalsemi.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Det er rapportert feil administrering av opptil
400 mg caspofungin i løpet av én dag, uten bivirkninger av klinisk
betydning. Caspofungin kan ikke fjernes ved dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger J02A X04.
Egenskaper:
Klassifisering: Halvsyntetisk lipopeptid- (echinokandin-) forbindelse
fremstilt på grunnlag av et fermenteringsprodukt av Glarea lozoyensis.
Virksom mot Aspergillus-arter og Candida-arter, inkl. isolater med
multiple resistente transportmutasjoner og de med ervervet eller egen
resistens overfor flukonazol, amfotericin B og 5-flucytosin. Resistens
hos pasienter med candidainfeksjon eller invasiv aspergillose er ikke
observert.
Virkningsmekanisme:
Hemmer syntesen av beta (1,3)-D-glukan, en
essensiell komponent i celleveggen hos mange filamentøse sopper og
gjærsopper. Beta (1,3)-D-glukan finnes ikke i celler hos pattedyr.
Proteinbinding:
Bindes i stor grad til albumin. Ubundet fraksjon
i plasma varierer fra 3,5% hos friske frivillige til 7,6% hos pasienter
med invasiv candidainfeksjon.
Fordeling:
Fordelingen i vev var høyest 1,5-2 dager etter
dosering når 92% av dosen var fordelt i vev. Det er sannsynlig at
bare en liten fraksjon av caspofungin som tas opp i vev, senere returnerer
til plasma uforandret. Plasmakonsentrasjonen av caspofungin er gjennomsnittlig
17-38% høyere hos kvinner enn hos menn. Plasmakonsentrasjonen minker
med økt vekt.
Halveringstid:
Caspofungin elimineres langsomt fra plasma,
med en clearance på 10-12 ml/minutt. Plasmakonsentrasjoner av caspofungin
reduseres i flere faser etter enkle 1-times intravenøse infusjoner.
En kort alfafase opptrer like etter infusjonen, fulgt av en betafase
med en halveringstid på 9-11 timer. Det opptrer også en ekstra gammafase
med en halveringstid på 45 timer. Terminal halveringstid: 12-15 dager.
Metabolisme:
Caspofungin nedbrytes spontant til en substans
med åpent ringsystem. Videre metabolisme involverer hydrolyse av peptider
og N-acetylering. To mellomprodukter som dannes ved nedbrytningen
av caspofungin danner kovalente broer til plasmaproteinene, og dette
fører til en irreversibel binding til plasmaproteinene på lavt nivå.
Utskillelse:
41% i urin og 34% i feces i løpet av 27 dager.
En liten mengde caspofungin skilles uendret ut i urinen (omkring 1,4%
av dosen).
Oppbevaring og holdbarhet:
Uåpnede hetteglass oppbevares i kjøleskap (2-8°C).
Rekonstituert konsentrat bør brukes umiddelbart. Konsentratet til
infusjonsvæsken kan lagres opp til 24 timer når hetteglasset lagres
ved ≤25°C og er rekonstituert med vann til injeksjon. Fortynnet infusjonsvæske
til pasienten bør brukes umiddelbart. Kan brukes innen 24 timer når
det lagres ved ≤25°C eller innen 48 timer når den i.v. infusjonsposen
(flasken) lagres i kjøleskap (2-8°C) og er fortynnet med natriumklorid
infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%), 4,5 mg/ml (0,45%) eller 2,25 mg/ml
(0,225%), eller Ringer-laktat infusjonsvæske. Fra et mikrobiologisk
synspunkt bør preparatet brukes umiddelbart.
Andre opplysninger:
Skal ikke blandes med glukoseoppløsninger eller
blandes/infunderes sammen med andre legemidler.
Tilberedning
av infusjonsoppløsning til voksne: Rekonstituering av hetteglass: Bring hetteglasset opp til romtemperatur og tilsett 10,5 ml vann
til injeksjon, under aseptiske betingelser. Konsentrasjonen til den
utblandede oppløsningen i hetteglassene vil være: 5,2 mg/ml, resp.
7,2 mg/ml. Pulveret oppløses fullstendig. Bland forsiktig til oppløsningen
er klar. Sjekk visuelt at oppløsningen ikke inneholder partikler eller
er misfarget.
Tilsetning av rekonstituert Cancidas til infusjonsvæsken: Oppløsningsmidler til ferdig infusjonsvæske er: Natriumklorid infusjonsvæske
9 mg/ml eller Ringer-laktat infusjonsvæske. Infusjonsvæsken lages
aseptisk ved å tilsette riktig mengde rekonstituert konsentrat (som
vist i tabellen) til en 250 ml infusjonspose eller flaske. Hvis det
er medisinsk nødvendig, kan infusjonsvolumet reduseres og 100 ml benyttes
for daglige doser på 50 mg eller 35 mg. Tilberedning av infusjonsvæske:
Dose1 | Mengde rekonsti- tuert
Cancidas til overføring til intravenøs pose eller flaske | Standard blanding (rekonstituert Cancidas utblandet i 250 ml) endelig konsentrasjon | Redusert infusjons- volum
(rekonstituert Cancidas utblandet i 100 ml) endelig konsentrasjon |
50 mg | 10 ml | 0,2 mg/ml | - |
50 mg med nedsatt volum | 10 ml | - | 0,47 mg/ml |
35 mg ved moderat nedsatt
leverfunksjon (fra ett 50 mg hetteglass) | 7 ml | 0,14 mg/ml | - |
35 mg ved moderat nedsatt
leverfunksjon (fra ett 50 mg hetteglass) med nedsatt volum | 7 ml | - | 0,34 mg/ml |
70 mg | 10 ml | 0,28 mg/ml | Ikke anbefalt |
70 mg (fra to 50 mg hetteglass)2 | 14 ml | 0,28 mg/ml | Ikke anbefalt |
35 mg ved moderat nedsatt
leverfunksjon (fra ett 70 mg hetteglass) | 5 ml | 0,14 mg/ml | 0,34 mg/ml |
1 10,5 ml bør brukes ved rekonstituering
av alle hetteglassene. 2 Hvis 70 mg hetteglass ikke er
tilgjengelig, kan 70 mg dose lages fra to 50 mg hetteglass.Tilberedning av infusjonsoppløsning
til barn: Kroppsoverflaten (BSA) beregnes med Mostellers
formel: BSA (m
2) = √((høyde (cm) × vekt (kg))/3600) Ved tilberedning av 70 mg/m
2-infusjon
til barn >3 måneder (ved bruk av 50 mg/70 mg hetteglass): Bestem aktuell
startdose vha. BSA og følgende ligning: BSA (m
2) × 70 mg/m
2 = startdose. Maks. startdose på dag 1 skal ikke overskride
70 mg uansett beregnet dose. Ved tilberedning av 50 mg/m
2-infusjon til barn >3 måneder (ved bruk av 50 mg/70 mg hetteglass):
Bestem aktuell vedlikeholdsdose vha. BSA og følgende ligning: BSA
(m
2) × 50 mg/m
2 = startdose. Daglig vedlikeholdsdose
skal ikke overskride 70 mg uansett pasientens beregnede dose. Bring
hetteglasset opp til romtemperatur. Tilsett aseptisk 10,5 ml vann
til injeksjonsvæsker
1. Rekonstituert oppløsning kan lagres
opptil 24 timer ≤25°C
2. Fjern mengde legemiddel
lik beregnet startdose/vedlikeholdsdose fra hetteglasset. Overfør
aseptisk denne mengde
3 rekonstituert Cancidas til en intravenøs
pose eller flaske som inneholder 250 ml av natriumklorid infusjonsvæske
9 mg/ml (0,9%), 4,5 mg/ml (0,45%) eller 2,25 mg/ml (0,225%) eller
Ringer-laktat infusjonsvæske. Alternativt kan mengde
3 rekonstituert
Cancidas tilsettes en redusert mengde av natriumklorid infusjonsvæske
9 mg/ml (0,9%), 4,5 mg/ml (0,45%) eller 2,25 mg/ml (0,225%), eller
Ringer-laktat infusjonsvæske. Ikke overskrid en endelig konsentrasjon
på 0,5 mg/ml. Infusjonen må brukes innen 24 timer lagret ved ≤25°C
eller innen 48 timer lagret kjølig (2-8°C).
1 Pulveret oppløses fullstendig. Bland forsiktig til oppløsningen
er klar. 2 Sjekk visuelt
at oppløsningen ikke inneholder partikler eller er misfarget i løpet
av rekonstitueringen og før infusjonen. Ikke bruk oppløsningen hvis
den er uklar eller inneholder partikler. 3 Preparatet er beregnet å gi en fullstendig dose (dose
oppgitt på hetteglasset) når 10 ml tas ut fra hetteglasset. Sist endret: 13.10.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)