Forsiktighetsregler: 

Pga. alvorlighetsgrad og hyppighet av bivirkninger, skal irinotecan bare forskrives etter nøye overveielse når pasienten ikke forventes å følge anbefalte retningslinjer for håndtering av bivirkninger. Nøye overvåkning fra sykehus er ev. anbefalt for slike pasienter. Pasienten må gjøres oppmerksom på risikoen for diaré som kan inntre mer enn 24 timer etter administrering og på et hvilket som helst tidspunkt frem til neste behandlingssyklus. Ved sent debuterende diaré må dosen reduseres. Oppstår diaré må behandlende lege kontaktes og adekvat behandling startes umiddelbart. Pasienter med økt risiko for diaré er de som tidligere har fått strålebehandling av abdominal-/ bekkenorganer, hyperleukocytose før behandlingsstart eller «WHO funksjonstilstand» ≥2. Uten adekvat behandling kan diaréen være livstruende, spesielt ved samtidig nøytropeni. Når den første vanntynne diaréen opptrer skal pasienten umiddelbart begynne å drikke store mengder med elektrolyttholdig væske og starte behandling mot diaré. Ved utskrivelse fra sykehuset skal disse medikamenter utleveres til pasienten slik at behandling kan startes straks diaréen inntrer. Anbefalt behandling mot diaré er loperamid 4 mg ved første inntak og deretter 2 mg hver 2. time. Loperamid må aldri gis i mer enn 48 påfølgende timer ved disse doser pga. risikoen for paralytisk ileus, og heller ikke i mindre enn 12 timer. Hvis alvorlig nøytropeni (antall nøytrofile <0,5 × 10⁹/liter) oppstår samtidig med diaréen, skal det gis profylaktisk behandling med oralt, bredspektret antibiotikum i tillegg til anbefalt behandling mot diaré. Innleggelse i sykehus anbefales ved diaré assosiert med feber, alvorlig diarè som krever i.v. hydrering, eller som vedvarer utover 48 timer etter start av behandling med høydose loperamid. Loperamid bør ikke gis profylaktisk, selv ikke hos pasienter med sent debuterende diaré i tidligere behandlingssykler. Ved alvorlig diaré anbefales dosereduksjon av irinotecan i de påfølgende sykler. Hematologisk status (antall trombocytter, erytrocytter og leukocytter inkl. differentialtelling samt hemoglobin) bør kontrolleres ukentlig. Pasienten bør gjøres oppmerksom på risikoen for nøytropeni og betydningen av feber. Febril nøytropeni (>38°C og antall nøytrofile ≤1 × 10⁹/liter) bør umiddelbart behandles i sykehus med bredspektrede antibiotika i.v. Hos pasienter som har hatt alvorlige hematologiske hendelser anbefales en dosereduksjon ved senere behandling. Leverfunksjonsmålinger bør foretas før behandlingsstart og før hver behandlingssyklus. Ukentlige kontroller av hematologisk status (antall trombocytter, erytrocytter, leukocytter inkl. differentialtelling samt hemoglobin) bør foretas hos pasienter med bilirubinverdier i området 1,5-3 ganger øvre referanseverdi, da clearance av irinotecan er nedsatt og følgelig risikoen for hematologisk toksisitet forhøyet i denne pasientgruppen. Profylaktisk behandling med antiemetika anbefales før hver behandling. Ved oppkast og sent debuterende diaré bør pasientene innlegges på sykehus for behandling snarest mulig. Hvis akutt kolinergt syndrom oppstår, bør atropinsulfat (0,25 mg s.c.) gis hvis det ikke er kontraindisert. Forsiktighet må utvises ved astma. Hos pasienter med tidligere akutt og alvorlig kolinergt syndrom bør atropinsulfat gis profylaktisk ved de påfølgende infusjoner med irinotecan. Interstitiell lungesykdom uttrykt som lungeinfiltrater er sett og kan være fatal. Pasienter med mulige risikofaktorer (inkl. tidligere lungesykdom, behandling med pneumotoksiske legemidler, stråleterapi og kolonistimulerende vekstfaktorer) bør følges nøye for respiratoriske symptomer før og under behandling. Pasienter bør informeres om risikoen for svimmelhet og synsforstyrrelser som kan oppstå i løpet av de første 24 timer etter administrering samt advares mot bilkjøring og bruk av maskiner hvis slike symptomer skulle oppstå. Campto inneholder sorbitol og bør derfor ikke brukes av personer med arvelig fruktoseintoleranse. Antikonsepsjon bør brukes under og i minst 3 måneder etter avsluttet behandling.