Preparater A-Z
Caelyx, INFUSJONSKONSENTRAT:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 10 ml (hettegl.) | 117676 | kr 3965,70 | - |  | |
| 25 ml (hettegl.) | 192826 | kr 9861,70 | - | |
Står ikke på WADAs dopinglisteINFUSJONSKONSENTRAT: 1 ml inneh.: Pegylert liposomalt doksorubicinhydroklorid 2 mg, fullhydrogenert soyafosfatidylkolin, kolesterol, ammoniumsulfat, sakkarose, histidin, saltsyre og natriumhydroksid, vann til injeksjon.
Indikasjoner:
Monoterapi for pasienter med metastaserende brystcancer hvor det er økt risiko for hjertekomplikasjoner. Fremskreden ovariecancer hos kvinner der førstehånds platinumbasert kjemoterapi har sviktet. I kombinasjon med bortezomib for behandling av progredierende myelomatose (multippelt myelom) hos pasienter som tidligere har fått minst én behandling og som har gjennomgått eller ikke er egnet til benmargstransplantasjon. AIDS-relatert Kaposis sarkom (KS) hos pasienter med omfattende mukokutan eller visceral sykdom.Dosering:
Må kun administreres under tilsyn av onkolog eller lege spesialisert på administrering av cytotoksiske midler. Preparatet har unike farmakokinetiske egenskaper og må ikke byttes ut med andre formuleringer av doksorubicinhydroklorid. Brystcancer/Ovariecancer: 50 mg/m2 administreres i.v. en gang hver 4. uke så lenge ikke sykdommen forverres og pasienten fortsetter å tåle behandlingen. Progredierende myelomatose (multippelt myelom): 30 mg/m2 administreres som en 1-times infusjon umiddelbart etter bortezomib-infusjonen (på dag 4 i det 3 uker lange bortezomib-regimet). Bortezomib-regimet består av 1,3 mg/m2 på dag 1, 4, 8 og 11 hver 3. uke. Dosen skal gjentas så lenge pasienten responderer tilfredsstillende og tolererer behandlingen. Dosen på dag 4, for begge legemidlene, kan utsettes opp til 48 timer om medisinsk nødvendig. Det bør gå minst 72 timer mellom 2 bortezomib-doser. Doser <90 mg: Preparatet fortynnes i 250 ml glukose infusjonsvæske 50 mg/ml. Doser ≥90 mg: Preparatet fortynnes i 500 ml glukose infusjonsvæske 50 mg/ml. For å minimere risikoen for infusjonsreaksjoner gis den initiale dosen med en hastighet som ikke overskrider 1 mg/minutt. Dersom ingen infusjonsreaksjoner observeres kan de følgende infusjonene administreres i løpet av 60 minutter. AIDS-relatert KS: 20 mg/m2 administreres i.v. hver 2.-3. uke. Kortere intervall enn 10 dager bør unngås ettersom legemiddelakkumulering og økt toksisitet ikke kan utelukkes. Pasienter bør behandles i 2-3 måneder for å oppnå terapeutisk respons, og om nødvendig forlenges behandlingen. Preparatet fortynnes i 250 ml glukose infusjonsvæske 50 mg/ml og administreres via en intravenøs infusjon i løpet av 30 minutter. Alle pasienter: Preparatet skal ikke administreres ufortynnet eller som bolusdose. Det anbefales at infusjonen koples via sideporten til intravenøs infusjon av glukose infusjonsvæske 50 mg/ml for å få en videre fortynning. Dette reduserer risikoen for trombose og ekstravasasjon. Infusjonen kan gis i en perifer vene. Må ikke brukes sammen med «in-line»-filtre. Preparatet må ikke administreres i.m. eller s.c. Nedsatt leverfunksjon: Før administrering skal leverfunksjonen undersøkes vha. vanlige kliniske laboratorietester som ALAT/ASAT, alkalisk fosfatase og bilirubin. Pga. liten erfaring med disse pasientene, skal dosen reduseres. Følgende dosejustering er anbefalt: Bilirubin mellom 1,2-3 mg/dl når behandlingen starter: Første dose reduseres med 25%. Bilirubin >3 mg/dl når behandlingen starter: Første dose reduseres med 50%. Dersom pasienten tolererer den første dosen uten noen økning av bilirubin eller leverenzymer i serum, kan dosen for syklus 2 øke til neste dosenivå. Dvs. dersom den første dosen reduseres med 25%, kan dosen økes til full dose ved syklus 2, eller dersom den første dosen reduseres til 50%, kan dosen økes til 75% av full dose ved syklus 2. Dosen kan økes til full dose ved neste syklus dersom den tolereres. Preparatet kan gis til pasienter med levermetastaser med samtidig forhøyelse av bilirubin og leverenzymer opptil 4 ganger øvre normalgrense. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosereduksjon. Splenektomi hos AIDS-KS pasienter: Anbefales ikke til pasienter med operativt fjernet milt. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn <18 år er ikke undersøkt. Eldre: Ingen påviste endringer i farmakokinetikken hos eldre ≤75 år.Kontraindikasjoner:
Skal ikke gis til pasienter med overfølsomhet for doksorubicin eller noen av innholdsstoffene. Må ikke brukes for å behandle AIDS-KS som kan behandles effektivt med lokalbehandling eller systemisk alfa-interferon.Forsiktighetsregler:
Hjertepåvirkning: Alle pasienter som behandles med preparatet bør overvåkes med EKG. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med nedsatt hjertefunksjon. Pasienter med behandlingstrengende kardiovaskulær sykdom bør bare behandles med Caelyx dersom fordelene oppveier mulig risiko. Evalueringstester og metoder for overvåkning av hjertefunksjonen under antracyklinbehandling bør anvendes i følgende rekkefølge: EKG-overvåkning, venstre ventrikulær ejeksjonsfraksjon (LVEF), endomyokardbiopsi. Det eksisterer ingen kumulativ dose der behandlingen må avbrytes. Ved kumulativ livslang antracyklindose på 450 mg/m2 er imidlertid vurdering av venstre ventrikkelfunksjon obligatorisk før administrering av hver ytterligere dose. Pasienter som får andre antracykliner bør overvåkes nøye. Den totale dosen av doksorubicinhydroklorid skal være summen av doser fra tidligere eller samtidig administrerte kardiotoksiske forbindelser, f.eks. andre antracykliner/antrakinoner eller 5-fluorouracil. Dersom LVEF-verdier indikerer en mulig skade på hjertet, bør fordelene ved behandlingen veies opp mot risikoen for skade på myokard. Ved mistanke om kardiomyopati bør en endomyokardbiopsi vurderes. Hjertesvikt pga. kardiomyopati kan opptre plutselig, uten forutgående EKG-forandringer, eller den kan også utvikles flere uker etter avsluttet behandling. Myelosuppresjon: Studier med ovariecancerpasienter behandlet med 50 mg/m2, viste at myelosuppresjonen generelt var mild til moderat, reversibel og ikke forbundet med tilfeller av nøytropen infeksjon eller sepsis. En lignende lav insidens av myelosuppresjon er sett hos pasienter med brystcancermetastaser. I motsetning til erfaringer hos pasienter med bryst- eller ovariecancer, synes myelosuppresjon å være den dosebegrensende bivirkningen hos pasienter med AIDS-KS. Pga. potensialet for benmargssuppresjon må blodtelling utføres jevnlig, minimum før hver dosering. Ved ANC-tall («all neutrophil cells») <1000/mm3 og/eller ved platetall <50 000/mm3 bør behandlingen midlertidig opphøre. Støttebehandling i form av G-CSF (granulocytt-kolonistimulerende faktor) eller GM-CSF (granulocyttmakrofag-kolonistimulerende faktor) kan gis i påfølgende sykluser dersom ANC tallet er <500/mm3 for bryst- og ovariecancerpasienter eller dersom ANC tallet er <1000/mm3 for AIDS-KS pasienter. Vedvarende alvorlig myelosuppresjon kan føre til superinfeksjoner og blødning. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Alvorlige og iblant livstruende infusjonsrelaterte reaksjoner kan oppstå innen minutter etter oppstart av infusjonen. Dersom pasienten opplever tidlige symptomer eller tegn på infusjonsreaksjoner, skal infusjonen avbrytes umiddelbart. Et midlertidig avbrudd i infusjonen opphever vanligvis disse symptomene uten ytterligere behandling. Infusjonen gjenopptas deretter med lavere hastighet. Legemidler til å behandle infusjonsrelaterte symptomer og førstehjelpsutstyr, skal imidlertid være tilgjengelig. Hos de fleste pasientene kan behandlingen fortsette etter at alle symptomene er opphørt, uten at reaksjonen kommer tilbake. Infusjonsreaksjoner oppstår sjelden etter første behandlingssyklus. Palmar-plantar erytrodysestesi (PPE): Reaksjonen oppstår som oftest etter 6 eller flere uker med behandling. Hos de fleste pasientene forsvinner dette etter 1-2 uker, med eller uten behandling med kortikosteroider. Utslettet er dose- og frekvensavhengig og kan reduseres ved å utvide doseintervallet i 1-2 uker eller ved å redusere dosen. For noen pasienter kan reaksjonen imidlertid være alvorlig og svekkende, og behandlingen må stoppes. Stomatitt: Det kreves normalt ingen dosejustering ved stomatitt med mindre denne påvirker pasientens evne til å innta fast føde. I tilfeller hvor det er behov for dosejustering, kan doseintervallet utvides med 1-2 uker eller dosen reduseres. Nekroser: Selv om lokal nekrose etter ekstravasal injeksjon er sett sjeldent, bør preparatet likevel betraktes som et middel med irriterende effekt. Ved tegn eller symptomer på ekstravasal injeksjon skal infusjonen umiddelbart avsluttes. Lokal reaksjon kan dempes ved å legge is på det ekstravasale området i ca. 30 minutter. Infusjonen gjenstartes i en annen vene. Diabetikere: For behandling av diabetikere bør det tas hensyn til at legemidlet inneholder sakkarose og administreres i glukose infusjonsvæske 50 mg/ml.Interaksjoner:
Bør brukes med forsiktighet ved samtidig behandling med legemidler som er kjent for å interagere med doksorubicinhydroklorid. Kan potensere den toksiske effekten av andre antineoplastiske midler. Det er rapportert om forverret cyklofosfamidindusert hemoragisk cystitt og økt hepatotoksisitet av 6-merkaptopurin ved bruk av doksorubicinhydroklorid. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av andre cytotoksiske midler, spesielt myelotoksiske midler.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Mistenkes å forårsake alvorlige misdannelser ved bruk under graviditet og skal derfor ikke brukes dersom det ikke er helt nødvendig. Kvinner i fertil alder bør unngå graviditet mens de eller deres mannlige partner blir behandlet med preparatet og i 6 måneder etter avsluttet behandling. Overgang i morsmelk: Ukjent. Pga. risikoen for alvorlige bivirkninger hos barnet som ammes må mødre avslutte ammingen før oppstart av behandlingen.Bivirkninger:
Brystcancer: Palmar-plantar erytrodysestesi (PPE) (44%), kvalme (37%), mukositt (23%), stomatitt (22%) og alopesi (20%) er de hyppigst rapporterte bivirkningene. Ovariecancer: PPE (46%), stomatitt (39%), kvalme (38%), asteni (34%), leukopeni (33%), anemi (32%) og nøytropeni (32%) er de hyppigst rapporterte bivirkningene. AIDS-relatert KS: Myelosuppresjon (oftest leukopeni) er den mest frekvente bivirkningen. Brystcancer, ovariecancer og AIDS-relatert KS: Hyppige (>1/100): Blod: Leukopeni, anemi, nøytropeni, trombocytopeni, hypokrom anemi. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse, abdominale smerter, dyspepsi, flatulens, øsofagitt, gastritt, dysfagi, glossitt, stomatitt, munntørrhet, tannkjøttbetennelse, oral kandidose, smerte i munnen, smaksforandring, forkjølelsessår (ikke herpes). Hud: Alopesi, follikulitt, akne, kløe, utslett, misfarging av huden, unormal pigmentering, tørr hud, sår i munnen, hudforstyrrelser, sår på huden, PPE, eksfoliativ dermatitt, vesikobulløst utslett, makulopapulært utslett, bulløst utslett, erytematøst utslett, neglforstyrrelse, soppinfeksjon, skjellete hud, Herpes zoster, erytem, dermatitt. Lever: Økning av ASAT og bilirubin. Luftveier: Dyspné, øvre luftveisinfeksjon, neseblod, økt hoste, faryngitt, respiratoriske effekter pga. opportunistiske infeksjoner som f.eks. kandidose, pneumocystis carinii pneumoni, mykobakterium aviumkompleks, samt infeksjoner med cytomegalovirus og Herpes simplex. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskel-skjelettsmerter, ryggsmerte, kramper i bena, smerter i bena. Nevrologiske: Parestesi, perifer nevropati. Psykiske: Depresjon, uro, forvirring. Sirkulatoriske: Vasodilatasjon, kardiovaskulær forstyrrelse, ventrikulær arytmi, hypertoni. Syn: Retinitt, konjunktivitt, rennende øyne, tåkesyn. Urogenitale: Urinveisinfeksjon, vaginitt, dysuri. Øvrige: Feber, tretthet, asteni, ubehag, infusjonsrelaterte akutte reaksjoner, anoreksi, kakeksi, søvnløshet, smerte, søvnighet, svakhet, ødem, leggødem, perifert ødem, allergisk reaksjon, dehydrering, frysninger, infeksjon, vekttap, brystsmerte, svimmelhet, svetting, hodepine, slimhinneforstyrrelse, uspesifikk slimhinnebetennelse, overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktiske reaksjoner. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Reaksjonen er karakterisert ved et av de følgende kriterier: Rødme, kort/unormal pust, dyspné, astma, urticaria/utslett, allergisk reaksjon, anafylaktisk reaksjon, ansiktsødem, hodepine, feber, frysninger, ryggsmerter, brystsmerter, stramming i bryst og hals, vasodilatasjon, hypertensjon, hypotensjon og kramper (i svært sjeldne tilfeller i forbindelse med infusjonsreaksjoner). Mindre hyppige: Lever: Økning av ALAT. Øvrige: Sepsis relatert til leukopeni. Sjeldne (<1/1000): Hud: Oppblomstring av tidligere strålingsindusert hudreaksjon («radiation recall»), erytema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Sirkulatoriske: Venøs tromboembolisme, inkl. tromboflebitt, venetrombose og lungeemboli. Progredierende myelomatose (multippelt myelom) (Caelyx + bortezomib i kombinasjon): De hyppigst rapporterte bivirkningene i kombinasjonsterapi er kvalme (40%), diaré (35%), nøytropeni (33%), trombocytopeni (29%), oppkast (28%), tretthet (27%) og forstoppelse (22%). Hyppige (>1/100): Blod: Anemi, nøytropeni, trombocytopeni, leukopeni, febril nøytropeni, lymfopeni. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast, forstoppelse, stomatitt, abdominale smerter, dyspepsi, øvre abdominale smerter, sår i munnen, munntørrhet, dysfagi, aftøs stomatitt. Hud: PPE, utslett, tørr hud, pruritus, papuløst utslett, allergisk dermatitt, erytem, hyperpigmentering, petekkier, alopesi, legemiddelutløst erupsjon. Luftveier: Pneumoni, rhinofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, oral kandidose, dyspné, hoste, anstrengelsesutløst dyspné. Metabolske: Nedsatt appetitt, dehydrering, hypokalemi, hyperkalemi, hypomagnesemi, hyponatremi, hypokalsemi. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i ekstremiteter, artralgi, myalgi, muskelspasmer, muskelsvakhet, muskel- skjelettsmerte, muskel-skjelett-brystsmerte. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati, nevralgi, hodepine, perifer nevropati, nevropati, parestesi, polynevropati, svimmelhet, dysgeusi, letargi, hypoestesi, synkope, dysestesi. Psykiske: Insomni, angst. Sirkulatoriske: Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, rødming, hypertensjon, flebitt. Syn: Konjunktivitt. Urogenitale: Skrotal erytem. Øvrige: Asteni, tretthet, pyreksi, perifert ødem, anoreksi, neseblod, frysninger, influensalignende sykdom, sykdomsfølelse, hypertermi. Økt aspartataminotransferase, redusert ejeksjonsfraksjon, økt blodkreatinin, økt alaninaminotransferase, vekttap, Herpes simplex, Herpes zoster.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Akutt overdosering forverrer den toksiske effekten av mukositt, leukopeni og trombocytopeni. Behandling: Støttebehandling skal iverksettes, og omfatter ev. antibiotikabehandling, blodtransfusjoner og symptomatisk behandling av mukositt. Se Giftinformasjonens anbefalinger for Antracykliner og lignende substanser L01D B.Egenskaper:
Klassifisering: Cytotoksisk antracyklinantibiotikum isolert fra Streptomyces peucetius var. caesius. Virkningsmekanisme: Ikke nøyaktig klarlagt. En antar at inhibering av DNA-, RNA- og proteinsyntesen ved å interferere med baseparing i DNA dobbelhelix, og dermed forhindre replikasjon, er årsaken til legemidlets cytotoksiske effekt. Fordeling: Den pegylerte (MPEG-beskyttede) liposomtilberedningen av doksorubicinhydroklorid sirkulerer lengre i plasma enn doksorubicin standardformulering. Formuleringen gir en høyere konsentrasjon av doksorubicin i Kaposis sarkomtumorer enn i normalt vev. Doksorubicin viser stor grad av distribusjon til vev (distribusjonsvolum, 700-1100 liter/m2), rask elimineringsclearance (24-73 liter/time/m2). Caelyx derimot er stort sett begrenset til vaskulært væskevolum og clearance av doksorubicin fra blod er avhengig av den liposomale bæreren. Doksorubicin frigjøres etter at liposomene lekker ut til det omliggende vevet. Pegylert liposomalt doksorubicin gir redusert kardiotoksisitet både i form av redusert LVEF og tegn eller symptomer på kongestiv hjertesvikt i forhold til standardformulering. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Ved ekvivalente doser gir Caelyx signifikant høyere plasmakonsentrasjon og AUC-verdier enn doksorubicin som standardformulering.Andre opplysninger:
Tilberedning: Oppløsninger med synlig utfelling eller andre forandringer skal ikke benyttes. Egnet volum av preparatet trekkes opp i en steril sprøyte og fortynnes med glukose infusjonsvæske 50 mg/ml før administrering. Da preparatet ikke inneholder bakteriedrepende konserveringsmiddel skal fortynningen utføres aseptisk. Bruk av andre fortynningsvæsker eller nærvær av bakteriostatiske midler som benzylalkohol kan forårsake utfelling av legemidlet.Sist endret: 04.01.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
