Forsiktighetsregler: 

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid. Ved langtidsbehandling bør regelmessig medisinsk tilsyn utføres for å følge med på bivirkninger. Bør bare gis etter nøye nytte-risikovurdering ved: Systemisk lupus erythematosus (SLE) eller annen autoimmun sykdom, medfødt forstyrrelse i porfyrinmetabolismen (f.eks. akutt intermitterende porfyri), graviditetens 1. og 2. trimester, amming. Spesiell forsiktighet utvises ved: Gastrointestinal sykdom, inkl. sykdom med kronisk tarminflammasjon (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), hjertesvikt og hypertensjon, nedsatt nyrefunksjon, nedsatt leverfunksjon, hematopoeseforstyrrelse, koagulasjonsforstyrrelse, allergi, høysnue, kronisk hevelse i neseslimhinnene, adenoid, kronisk obstruktiv luftveissykdom eller bronkial astma, umiddelbart etter større kirurgiske inngrep. Gastrointestinal blødning, sår og perforasjon, som kan være fatale, er rapportert for alle NSAIDs på ethvert tidspunkt under behandlingen. Dette kan oppstå med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige gastrointestinale bivirkninger. Risiko for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon øker med høyere dose og er økt ved tidligere sår, særlig hvis såret har vært komplisert av blødning og perforasjon, og hos eldre. Slike pasienter bør starte behandlingen med lavest tilgjengelige dose. Samtidig ulcusprofylakse (f.eks. misoprostol, protonpumpehemmere) bør vurderes i slike tilfeller, samt ved behandling med lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør anmodes om å kontakte lege ved uvanlige abdominale symptomer (særlig gastrointestinal blødning), spesielt under oppstart av behandlingen. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som øker faren for sår eller blødning, som orale kortikosteroider, antikoagulantia (f.eks. warfarin, heparin), SSRI eller platehemmende midler. Ved gastrointestinal blødning eller sår bør behandlingen avsluttes. Eldre har økt risiko for bivirkninger ved behandling med NSAIDs, spesielt gastrointestinal blødning og perforasjon, som kan være fatal. Riktig monitorering og veiledning er nødvendig ved tidligere hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt da væskeretensjon, hypertensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAIDs. Data tyder på at ibuprofen, spesielt ved høye doser (2400 mg/dag) og langtidsbehandling, kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt, hjerneslag). Epidemiologiske studier tyder ikke på at lave doser ibuprofen (f.eks. ≤1200 mg/dag) er forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt. Ved ubehandlet hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom, bør ibuprofen kun brukes etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før langtidsbehandling ved risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Alvorlige hudreaksjoner synes å forekomme hyppigst tidlig i behandlingen, de fleste i løpet av 1. måned. Ved utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet bør brusetablettene seponeres. Opphopning av natrium, kalium og væske kan forekomme hos pasienter uten tidligere nyresykdom og kan gi ødem, hjertesvikt eller hypertensjon ved predisposisjon. Langtidsbehandling har gitt renal papillær nekrose og andre patologiske nyreforandringer hos dyr. Hos mennesker er akutt interstitiell nefritt med hematuri, proteinuri og enkelttilfeller med nefrotisk syndrom rapportert. Renal toksisitet er sett der prostaglandiner har en kompensatorisk rolle i vedlikehold av nyregjennomstrømning. Dette kan igjen føre til renal dekompensasjon. Risikoen er størst ved nedsatt nyrefunksjon, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, hos eldre og ved bruk av diuretika eller ACE-hemmere. Seponering fører vanligvis til gjenopprettet funksjon. Bronkospasme, urticaria eller angioødem kan oppstå ved bronkial astma, kronisk rhinitt, sinusitt, nasale polypper, denoider eller allergisk sykdom. Ibuprofen kan maskere symptomer på infeksjon. Ved langtidsbruk av høye doser kan hodepine forekomme, men skal ikke behandles med doseøkning. Regelmessig inntak av analgetika, spesielt kombinasjoner, kan gi permanent nyreskade og risiko for nyresvikt (analgetisk nefropati). Regelmessig overvåking av lever- og nyrefunksjon samt blodbilde, spesielt ved høy risiko, er nødvendig. Pasienten bør oppfordres til å informere lege ved symptomer på gastrointestinal ulcerasjon eller blødning, tåkesyn eller andre øyesymptomer, hudutslett, vektøkning eller ødem. Bør ikke brukes ved sjeldne, arvelige tilstander med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltasemangel. Kaliuminnholdet (2,2 mmol/brusetablett) må tas i betraktning ved nedsatt nyrefunksjon eller kaliumkontrollert diett. Natriuminnholdet (8,9 mmol/brusetablett) bør tas i betraktning ved natriumkontrollert diett. Tretthet, søvnighet, vertigo og synsforstyrrelser kan forekomme ved høye doser, og evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner kan svekkes.