Budesonid

Forsiktighetsregler

Uegnet for behandling av akutt dyspné eller astmatisk sjokk. Disse tilstandene bør behandles med korttidsvirkende β₂-agonister eller andre bronkolytika. Pasienter som overføres fra behandling med perorale kortikosteroider til steroider til inhalasjon, krever særlig oppfølging. Når større doser inhalasjonssteroider igangsettes i tillegg til vedlikeholdsdoser med perorale kortikosteroider, bør pasienten være i en relativt stabil fase. Ved nedtrapping av systemiske kortikosteroider kan enkelte få seponeringssymptomer, f.eks. ledd- og​/​eller muskelsmerter, nedsatt energi, depresjon eller til og med nedsatt lungefunksjon. Pasientene bør rådes til å fortsette behandlingen med budesonid inhalasjonsvæske, men bør også undersøkes for objektive tegn på nedsatt binyrebarkfunksjon. Ved nedsatt binyrebarkfunksjon kan tillegg av perorale kortikosteroider være nødvendig i stressperioder, f.eks. ved kirurgiske inngrep, infeksjoner eller astmaforverring. Det kan være risiko for nedsatt binyrefunksjon ved høydose akuttbehandling med kortikosteroider eller langvarig behandling med kortikosteroider til inhalasjon ved høyeste doseanbefaling. Tegn​/​symptomer på utilstrekkelig binyrefunksjon kan oppstå ved store påkjenninger (som stress). Ytterligere behandling med systemiske kortikosteroider bør vurderes i perioder med stress eller ved planlagt kirurgisk inngrep. Ved bytte fra peroral behandling til inhalasjonsbehandling kan symptomer som har vært maskert av systemisk kortikosteroidbehandling oppstå, som f.eks. allergisk rhinitt, eksem, muskel- og leddsmerter. Disse tilstandene bør behandles med andre legemidler. Pasienter som tidligere har vært avhengige av perorale kortikosteroider som følge av langvarig behandling med systemiske kortikosteroider, kan oppleve nedsatt binyrefunksjon. Det kan ta betydelig tid å gjenopprette denne funksjonen. Pasienter som overføres fra peroral behandling med kortikosteroider til budesonid til inhalasjon kan ha nedsatt binyrebarkfunksjon i lengre tid. I slike tilfeller skal HPA-aksefunksjonen overvåkes regelmessig. Ved seponering av perorale kortikosteroider, kan enkelte få en uspesifikk uvelfølelse selv om respirasjonsfunksjonen er uforandret eller kanskje forbedret. Pasientene bør likevel oppfordres til å fortsette inhalasjonsbehandlingen og seponere perorale kortikosteroider, med mindre kliniske funn tilsier noe annet (f.eks. tegn som tyder på nedsatt binyrebarkfunksjon). Eliminasjon av kortikosteroider kan påvirkes av forstyrrelser i leverfunksjonen. Eliminasjonshastigheten er redusert, og systemisk eksponering er økt. Mulige bivirkninger må forventes. Paradoksal bronkospasme kan forekomme med umiddelbart økt tung pust (hvesing) etter inhalasjonen, og behandlingen skal da seponeres umiddelbart. Utredning og alternativ behandling iverksettes om nødvendig. Ved akutt dyspné på tross av godt kontrollert behandling, skal en hurtigvirkende bronkodilatator brukes og medisinsk revurdering foretas om nødvendig. Dersom astmasymptomene ikke kan kontrolleres tilfredsstillende på tross av maks. dose inhalasjonssteroider, kan en kort behandlingskur med perorale kortikosteroider være nødvendig. I slike tilfeller er det viktig å fortsette inhalasjonsbehandlingen i tillegg til systemisk behandling. Systemiske bivirkninger kan forekomme, særlig ved bruk av høye doser over lengre tid, men risikoen er mye mindre enn ved peroral behandling. Potensielle systemiske bivirkninger er Cushings syndrom, cushingoide symptomer, binyrebarksuppresjon, vekstretardasjon hos barn og ungdom, redusert bentetthet, katarakt, glaukom og mer sjelden, ulike psykiske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (særlig hos barn). Det er derfor viktig at lavest mulig dose som gir effektiv astmakontroll benyttes. Synsforstyrrelser er rapportert ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn​/​andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Eksaserbasjoner av kliniske astmasymptomer kan skyldes akutte bakterielle luftveisinfeksjoner, og antibiotikabehandling kan bli nødvendig. I tillegg kan det være behov for større doser budesonid inhalasjonsvæske og ev. en kort, peroral, kortikosteroidkur. Hurtigvirkende bronkodilatator bør brukes som akuttbehandling for å lette akutte astmasymptomer. Særlig forsiktighet må utvises ved aktiv eller latent lungetuberkulose og hos pasienter med sopp- eller virusinfeksjoner i luftveiene. Både astmaen og luftveisinfeksjonen må behandles adekvat. Pasienter med stor slimproduksjon i luftveiene kan ha behov for korte kurer perorale kortikosteroider. Candidainfeksjon i munnhulen kan forekomme. Det kan være behov for behandling med egnet antimykotikum, eller seponering av kortikosteroidbehandlingen. Det anbefales å inhalere kortikosteroidet i nebulisator via et munnstykke, for å forebygge lokale hudirritasjoner i ansiktet. Ved bruk av ansiktsmaske skal ansiktet vaskes med vann etter bruk. Pneumoni: Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til pasienter med luftveissykdom som kan ha innslag av kols, pga. økt forekomst av pneumoni. Legen bør være oppmerksom på utvikling av pneumoni hos kols-pasienter, da pneumonisymptomene kan ligne symptomer ved kolseksaserbasjoner. Vekstretardasjon hos barn og ungdom: Utilstrekkelige data vedrørende mulig vekstretardasjon. Det anbefales å kontrollere høyden hos barn som får langvarig behandling med inhalerte kortikosteroider. Dersom veksten reduseres bør behandlingen revurderes med dosereduksjon av inhalerte kortikosteroider som mål. Behandlingsnytte og mulig risiko for vekstsuppresjon må nøye veies opp mot hverandre. Det må vurderes å sende pasienten til spesialist i pediatriske lungesykdommer. ACTH-stimuleringstest: Siden binyrebarkfunksjonen kan bli nedsatt, kan en ACTH-stimuleringstest for å påvise hypofysesvikt vise feil resultater (lave verdier). Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen​/​ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.