Forsiktighetsregler: 

Samtidig bruk med andre NSAIDs, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Slike bivirkninger kan være fatale. Eldre får oftere bivirkninger, spesielt gastrointestinale blødninger og perforasjoner, ved bruk av NSAIDs. Risikoen for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon øker med økt dose, ved tidligere sår, særlig hvis såret har vært komplisert av blødning og perforasjon, og hos eldre. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest tilgjengelig dose. Ulcusprofylakse (f.eks. med misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos disse pasientene, samt hos pasienter som behandles med lavdose acetylsalisylsyre (ASA) eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør kontakte lege ved uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning). Forsiktighet utvises hos pasienter som samtidig benytter legemidler som øker faren for sår eller blødning, slik som perorale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIs) eller preparater med platehemmende effekt, som acetylsalisylsyre (ASA). Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår under behandling, bør behandlingen avsluttes. Bør gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom). Forsiktighet må utvises ved hypertensjon og/eller hjertesvikt. Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er rapportert svært sjeldent ved bruk av NSAIDs. Bivirkningene kan være dødelige. Pasientene synes å være mest utsatt for denne type reaksjoner tidlig i behandlingen, de fleste tilfellene oppstår i løpet av 1. behandlingsmåned. Dersom pasienten får utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet bør preparatet seponeres. Ved langtidsbruk (>3 måneder) av analgetika med inntak 2. hver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Legemiddelindusert hodepine bør ikke behandles med doseøkning. Analgetika seponeres i samråd med lege. Forsiktighet utvises ved kjent eller tidligere bronkialastma (risiko for bronkospasmer) eller gastrointestinal sykdom. Gastrointestinale reaksjoner som kan oppstå forsvinner ofte ved dosereduksjon, men er av og til av en slik alvorlighetsgrad at behandlingen må avbrytes. Væskeretensjon og ødem er rapportert under NSAIDs-behandling. Monitorering og veiledning er nødvendig ved tidligere hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Ved ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør ibuprofenbehandling kun igangsettes etter nøye vurdering. NSAIDs kan forårsake nefrotoksisitet i ulike former; interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom og nyresvikt. Forsiktighet bør utvises ved nyre-, hjerte- eller leverinsuffisiens. Dosen bør holdes så lav som mulig og nyrefunksjonen kontrolleres. Renal toksisitet er også sett hos pasienter hvor renale prostaglandiner har en kompensatorisk rolle i vedlikehold av nyrenes gjennomstrømning. Hos disse pasientene kan NSAIDs gi doseavhengig reduksjon i prostaglandinsyntesen og sekundært i nyrenes blodgjennomstrømning, noe som kan medføre renal dekompensasjon. Pasienter med svekket nyrefunksjon, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, eldre og pasienter som behandles med diuretika eller ACE-hemmere har størst risiko. Tilstanden normaliseres vanligvis etter avsluttet NSAID-behandling. Langtidsbruk kan gi renale patologiske endringer. Ved sterk dehydrering må det utvises forsiktighet ved ibuprofenbehandling. Ibuprofen kan maskere infeksjonstegn. Ved tåkesyn eller langtidsbehandling skal nøye oftalmologisk kontroll foretas. Kan gi reversibel hemning av plateaggregasjonen med risiko for forlenget blødningstid. Forsiktighet må utvises ved koagulasjonsforstyrrelser og systemisk lupus erythematosus (SLE). Det er observert sjeldne tilfeller av aseptisk meningitt, sannsynligvis med høyere risiko ved lupus og lignende bindevevssykdommer. Bør bare benyttes til gravide når kliniske fordeler oppveier mulig risiko. Økende alder medfører økt bivirkningsrisiko. Erfaring fra behandling av barn med ibuprofen er begrenset. Behandling bør derfor institueres av spesialist i revmatologi eller pediatri. Det foreligger ikke tilstrekkelig klinisk erfaring til å kunne anbefale preparatet til barn. En kan ikke utelukke at langtidsbehandling kan forsinke tilhelingsprosesser, inklusive frakturtilheling. Rask forverring av artroser, selv under kontinuerlig behandling med antiflogistika, kan ikke utelukkes. Bruk av ibuprofen kan redusere fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide.