Forsiktighetsregler: 

Regelmessig monitorering av ovarierespons med ultralyd, alene eller fortrinnsvis i kombinasjon med måling av serumøstradiol, er påkrevd. Første injeksjon skal foretas under medisinsk tilsyn. Før behandlingsstart skal det vurderes om parets infertilitet er egnet for behandling, og ev. kontraindikasjoner mot graviditet skal utredes. Pasienten skal spesielt undersøkes for hypotyreoidisme, binyrebarkinsuffisiens, hyperprolaktinemi og tumorer i hypofyse eller hypothalamus. Ovarieforstørrelse eller hyperstimulering kan forekomme. Overholdelse av anbefalt dose- og administreringsregime samt nøye monitorering av behandlingen og aspirasjon av samtlige follikler før eggløsning vil minimere risikoen for slike hendelser. Korrekt bedømmelse av follikkelutvikling og -modning skal gjøres av lege med erfaring innen tolkning av slike tester. Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS) skiller seg fra ukomplisert ovarieforstørrelse og kjennetegnes av uttalt ovarieforstørrelse, høyt serumnivå av kjønnshormoner samt økt vaskulær permeabilitet med fare for akkumulering av væske i peritonealt, pleuralt og, i sjeldne tilfeller, perikardialt hulrom. I alvorlige tilfeller sees også magesmerter, abdominal distensjon, alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, dyspné, oliguri og gastrointestinale symptomer, deriblant kvalme, oppkast og diaré. Hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttforstyrrelser, ascites, hemoperitoneum, pleural effusjon, hydrothorax, akutt åndenød og tromboemboliske komplikasjoner kan påvises. For kraftig ovarierespons på gonadotropinbehandling forårsaker sjelden OHSS, med mindre hCG gis for å fremkalle ovulasjon. Det er derfor viktig å ikke administrere hCG ved ovarial hyperstimulering, og pasienten bør rådes til ikke å ha samleie eller til å benytte barrieremetoder i minst 4 døgn. Fordi OHSS raskt (innen 24 timer til flere døgn) kan utvikle seg til en alvorlig medisinsk tilstand bør pasienten følges i minst 2 uker etter hCG-administrering. OHSS kan forverres og forlenges hvis graviditet inntreffer. Vanligvis oppstår OHSS først etter avsluttet hormonbehandling og når maks. alvorlighetsgrad 7-10 dager senere. Dersom graviditet ikke inntreffer, forsvinner normalt OHSS spontant ved begynnelsen av neste menstruasjonsblødning. Ved alvorlig OHSS bør ev. pågående gonadotropinbehandling avbrytes, pasienten innlegges på sykehus og egnet behandling påbegynnes. Syndromet forekommer hyppigere hos pasienter med PCOS. Multippel graviditet, særlig med høyt antall, innebærer økt risiko for komplikasjoner. For å redusere risikoen for multippel graviditet, anbefales nøye monitorering av ovarieresponsen. Ved ART er denne risikoen primært relatert til antall embryoer som settes inn, kvaliteten av disse samt av pasientens alder. Sammenlignet med normalbefolkningen, er forekomsten av spontanabort større blant pasienter som gjennomgår follikkelstimulering. Kvinner med tidligere sykdom i egglederne har økt risiko for ektopisk graviditet, uavhengig av om graviditeten er oppnådd ved spontan unnfangelse eller assistert befruktning. Forekomst av ektopisk graviditet er noe økt ved IVF. Hos kvinner som har gjennomgått infertilitetsbehandling med multiple legemiddelregimer er det rapportert om både benigne og maligne neoplasmer i ovariene og reproduksjonssystemet for øvrig. Forekomsten av medfødte misdannelser kan være noe høyere etter assistert befruktning. Ved kjent risiko for tromboembolisme (f.eks. anamnese, overvekt, trombofili) kan behandling med gonadotropiner øke risikoen ytterligere.