Forsiktighetsregler: 

Hypokalsemi og andre forstyrrelser i ben- og mineralmetabolismen, må være behandlet før behandlingsstart ved skjelettmetastaser. Adekvat inntak av kalsium og vitamin D er viktig for alle pasienter. Pasienter som ikke får tilstrekkelig kalsium og/eller vitamin D via kosten, bør få tilskudd. Kan forårsake lokal irritasjon av slimhinnene i øvre gastrointestinaltraktus. Pga. mulighet for irritasjon og forverring av den underliggende sykdommen, skal forsiktighet utvises når ibandronsyre gis til pasienter med aktive problemer i øvre gastrointestinaltraktus (f.eks. Barretts øsofagus, dysfagi eller andre sykdommer i øsofagus, gastritt, duodenitt eller magesår). Risikoen for alvorlige bivirkninger i øsofagus ser ut til å være større hos pasienter som ikke overholder doseringsinstruksjonene og/eller som fortsetter å ta orale bisfosfonater etter at de har fått symptomer som gir mistanke om øsofagusirritasjon. Pasientene skal utvise særlig forsiktighet og være i stand til å overholde doseringsinstruksjonene. Legen skal være oppmerksom på tegn og symptomer på mulig øsofagusreaksjon, og pasienten skal få beskjed om å seponere preparatet og oppsøke legehjelp ved dysfagi, odynofagi, retrosternal smerte eller nyoppstått eller forverret halsbrann. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av orale NSAIDs, fordi disse også er forbundet med gastrointestinal irritasjon. Osteonekrose i kjeven, vanligvis i forbindelse med tannekstraksjon og/eller lokal infeksjon (inkl. osteomyelitt) er rapportert. En dentalundersøkelse med nødvendig forebyggende tannbehandling bør vurderes før oppstart av behandling hos pasienter med kjente risikofaktorer (cancer, kjemoterapi, røntgenbehandling, kortikosteroider, dårlig munnhygiene). Pasientene bør unngå invasive dentale inngrep under behandlingen. For pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven under behandling med bisfosfonater, kan dentalkirurgi forverre tilstanden. For pasienter med behov for dentale inngrep bør en individuell nytte-/risikovurdering gjøres i hvert enkelt tilfelle. Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet er sett, primært hos pasienter som får langtidsbehandling for osteoporose. Disse tverrgående eller korte, skrå frakturene kan oppstå hvor som helst langs lårbenet, fra rett under trochanter minor til rett over den suprakondylære flaten, etter lite eller ingen forutgående traume. Noen pasienter har smerter i lår eller lyske, ofte knyttet til antatte symptomer på tretthetsbrudd, i uker eller måneder før diagnostisert med et komplett lårbensbrudd. Frakturene er ofte bilaterale så derfor bør lårben på motsatt side undersøkes ved brudd i lårbensskaftet. Disse frakturene heles dårlig. Ved mistanke om atypiske frakturer i lårbenet er seponering av bisfosfonatbehandling tilrådelig i påvente av vurdering av pasienten, basert på en individuell nytte-/risikovurdering. Pasientene bør oppfordres til å si ifra ved smerter i lår, hofte eller lyske, og enhver pasient med slike symptomer bør undersøkes med tanke på et ufullstendig lårbensbrudd. Det anbefales å kontrollere nyrefunksjon og serumverdier av kalsium, fosfat og magnesium. Doseanbefaling kan ikke gis ved alvorlig leverinsuffisiens, da kliniske data mangler. Overhydrering bør unngås ved risiko for hjertesvikt. Oralt administrerte bisfosfonater kan gi lokal slimhinneirritasjon i øvre gastrointestinaltraktus. Tablettene inneholder laktose og bør ikke gis til pasienter med sjelden medfødt galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.