Bleomycin Baxter

Baxter

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01D C01

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



LYOFILISAT TIL INFUSJONS- OG INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 15 000 IE: Hvert hetteglass inneh.: Bleomycin. sulf. aeqv. bleomycin. 15 000 IE.


Indikasjoner: 

Plateepitelcellekarsinomer, spesielt høyt differensierte, lokalisert til hode-halsområdet, øsofagus, bronkier, ytre genitalier, cervix og hud. Maligne lymfomer. Testistumorer. Maligne effusjoner.

Dosering: 

Behandling med preparatet bør innledes av eller skje i samråd med leger som har bred erfaring med cytostatikabehandling. Preparatet administreres som regel i.m., av og til i.v. (som langtidsinfusjon) eller intraarterielt. Plateepitelkarsinomer: Injeksjon: 10 000-15 000 IE/m2 i.m. eller i.v. 1-2 ganger ukentlig. Infusjon: 10 000-15 000 IE/m2 pr. dag i.v. over 6-24 timer i 4-7 dager hver 3.-4. uke. Maligne lymfomer: 5000-10 000 IE/m2 som i.m. eller i.v. injeksjon 1-2 ganger ukentlig. Pga. faren for hypersensitivitetsreaksjon anbefales 2 prøvedoser med 1000-2000 IE i.m. over 2 dager før regulær behandling. Ser en ingen tegn på anafylaksi, kan en siden gi normaldose. Testistumorer: Injeksjon: 10 000-15 000 IE/m2 i.m. eller i.v. 1-2 ganger ukentlig. Infusjon: 15 000-20 000 IE/m2 pr. dag i.v. over 6-24 timer i 4-7 dager hver 3.-4. uke. Maligne effusjoner: Intrakavitær instillasjon av 60 000 IE i 100 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml etter tapping. For å sikre en jevn fordeling i pleurarommet bør pasienten vendes med jevne mellomrom i løpet av de første 20 minuttene. Ved behov kan behandlingen gjenopptas med et intervall på 1 måned. Dersom kontroll av lungefunksjonen ikke viser tegn på lungetoksisitet, kan en totaldose på opptil 400 000 IE (ca. 225 000 IE/m2 kroppsoverflate) gis. Ved kombinasjonsbehandling med andre antineoplastiske legemidler eller stråleterapi bør dosen reduseres og totaldosen er lavere. Totaldosen bør reduseres til eldre pasienter. Ved 80 år og over gis en totaldose på 100 000 IE og en ukedose på 15 000 IE. Ved 70-79 år gis en totaldose på 150 000-200 000 IE og en ukedose på 30 000 IE, ved 60-69 år gis en totaldose på 200 000-300 000 IE og en ukedose på 30 000-60 000 IE. Til pasienter under 60 år gis høyst en totaldose på 400 000 IE og en ukedose på 30 000-60 000 IE. Dosereduksjon anbefales ved nedsatt eller forverret nyrefunksjon. Ved kreatininclearance på 20 ml/minutt bør dosen reduseres med 50%. Behandlingskontroll: Pasienten skal regelmessig kontrolleres med lungerøntgen (etterkontroll i opptil 1-2 måneder). Dersom lungeforandringer konstateres, seponeres bleomycinbehandlingen, og behandling med glukokortikoider og bredspektret antibiotika igangsettes.

Kontraindikasjoner: 

Pågående lungeinfeksjon, sterkt nedsatt lungefunksjon eller sirkulasjonsforstyrrelser i åndedrettsorganene. Overfølsomhet for bleomycin.

Forsiktighetsregler: 

Lungepåvirkning: Pasienten skal følges nøye mhp. ethvert tegn på lungedysfunksjon. Lungepåvirkning er en av de mest alvorlige bivirkningene, og forekommer hos ca. 10% av pasientene, enten under eller etter behandling. Ubehandlet interstitiell pneumoni kan utvikles til lungefibrose, i noen tilfeller med fatal utgang. Regelmessig røntgen av brystkassen bør gjøres under og i opptil 1-2 måneder etter endt behandling. Individuell variasjon foreligger, men den lungetoksiske effekten er vanligvis dose- og aldersrelatert, og forekommer hyppigere ved totaldoser på >400 000 IE, samt hos pasienter >70 år, pasienter med nedsatt nyrefunksjon, pågående lungesykdom, tidligere eller pågående strålebehandling av brystkassen, samt hos pasienter som har behov for oksygentilførsel. Økt risiko er observert ved strålebehandling i thoraxområdet og hypoksi i forbindelse med narkose. Lungetoksisitet er uforutsigbart, og er sett hos unge pasienter og pasienter som har fått lave doser. Vaskulære endringer som oppstår i lungene kan delvis ødelegge elastisiteten i karveggene. Kortpustethet er det tidligste syptom på lungetoksisitet, og man kan først høre pipelyder (ralling) i brystet. Dersom lungeforandringer konstateres, seponeres bleomycinbehandlingen, og innen den gjenopptas må det være klarlagt at lungeforandringene ikke er forårsaket av bleomycin. Behandling med glukokortikoider og bredspektret antibiotika igangsettes. Følsomhet for bleomycin øker med økende alder. Hvis andpustethet eller lungeinfiltrat forekommer, som ikke umiddelbart kan tilskrives tumor eller allerede eksisterende lungelidelse, stoppes bleomycinadministreringen, og behandling med kortikosteroider og bredspektret antibiotika iverksettes. Feber: Bleomycin kan gi umiddelbar eller forsinket toksisk reaksjon. Den mest umiddelbare reaksjonen er feber på behandlingsdagen, som forekommer av og til 2-6 timer etter 1. injeksjon. I tilfeller av vedvarende høy feber kan det være nødvendig å gi antipyretika. Forekomst av feber reduseres ved gjentatt behandling. Hud- og slimhinneforandringer: Sårdannelse i slimhinner kan forverres når bleomycin brukes i kombinasjon med strålebehandling eller andre legemidler som har toksisk effekt på slimhinner. Hudtoksisitet, en relativt sen bivirkning som henger sammen med den kumulative dosen, oppstår vanligvis i 2. eller 3. behandlingsuke etter administrering av 150 000-200 000 IE bleomycin. Idiosynkratiske reaksjoner: En pseudoallergisk reaksjon, med kliniske symptomer lignende anafylaksi, er rapportert hos ca. 1% av pasienter med lymfom. Reaksjonen kan komme umiddelbart eller etter flere timer, og vanligvis etter 1. eller 2. dose. Symptomene er hypotensjon, mental forvirring, feber, frysninger og hvesende pust. Behandlingen er symptomatisk med volumekspanderende middel, blodtrykksøkende behandling, antihistamin og kortikosteroid. Hypersensitivitet: Pga. faren for hypersensitivitetsreaksjon anbefales 2 prøvedoser med 1000-2000 IE i.m. over 2 dager før regulær behandling. Ser man ingen tegn på anafylaksi, kan man siden gi normaldose. Gastrointestinale bivirkninger: Bivirkninger som kvalme og brekninger kan forekomme, men sees oftere ved høydosebehandling. Antiemetika kan ha effekt. Anoreksi og vekttap er vanlig og kan vedvare i lang tid etter behandlingsslutt. Annet: Sjeldne tilfeller av vaskulær toksisitet er rapportert ved kombinasjonsbehandling med andre neoplastiske legemidler. Tilfellene er klinisk heterogene, og kan inkludere hjerteinfarkt, hjerneslag, trombotisk mikroangiopati, slik som hemolytisk-uremisk syndrom, og cerebral arteritt. Bleomycin kan medføre tumorlysesyndrom ved rasktvoksende tumorer. Passende støttebehandling og farmakologiske tiltak kan forhindre eller lindre slike komplikasjoner. Utvis forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Hos pasienter behandlet med en trippelkombinasjon av cisplatin, vinblastin og bleomycin, er det observert en positiv korrelasjon mellom glomerulær filtrasjonshastighet og lungefunksjon. Bleomycin skal derfor brukes med forsiktighet ved kraftig nedsatt nyrefunksjon. Revmatoid artritt kan forverres under bleomycinbehandling.

Interaksjoner: 

Når bleomycin brukes som ett av flere legemidler i en kjemoterapeutisk kombinasjonsbehandling skal man ta hensyn til toksisiteten til bleomycin ved valg av type og dosering av andre legemidler med liknende toksisk potensiale. En O2-konsentrasjon i innåndingsluften over 30% medfører en økt risiko for lungefibrose. Tidligere eller pågående stråleterapi i thoraxområdet kan gi en økt risiko for forekomst og alvorlighetsgrad av pulmonal toksisitet. En økt risiko for lungeforandringer har vært rapportert ved kombinasjonsbehandling med bl.a. cyklofosfamid, karmustin, metotreksat, mitomycin og gemcitabin. Høye cisplatindoser kan gi nedsatt kreatininclearance, noe som øker risikoen for redusert utskillelse av bleomycin. Pga. bleomycins antatte irritasjon av lungevev, øker risikoen for å utvikle pulmonal toksisitet ved oksygenbehandling under operasjon. Det anbefales en reduksjon i oksygenbehandling under og etter operasjon. Økning av antall nøytrofile granulocytter og stimulering av dannelse av superoksiradikaler etter bruk av granulocyttkolonistimulerende faktor kan potensere lungeskade. Bleomycin kan nedsette absorpsjonen av fenytoin og digoksin. Enkelte pasienter som har vært behandlet for testistumorer med en kombinasjon av bleomycin og vinkaalkaloider har utviklet mb. Raynaud-lignende syndrom. Denne iskemien kan forårsake nekrose av perifere kroppsdeler (fingrer, tær, nesetipp).
Vis DRUID-interaksjoner for L01D C01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier viser teratogent potensiale. Bruk bør unngås når det er mulig, spesielt i 1. trimester. Hvis behandlingen ikke kan utsettes, og pasienten ønsker å fortsette svangerskapet, kan kjemoterapi startes opp etter 1. trimester, men først etter at pasienten har fått informasjon om den lave, men mulige risikoen for teratogene effekter. Overgang i morsmelk: Ukjent. Skal ikke brukes ved amming. Prevensjon: Bleomycin kan gi medfødte misdannelser. Kvinner og menn i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling.

Bivirkninger:

De hyppigste bivirkningene er hud- og slimhinneforandringer, noe som forekommer hos opptil 50% av de behandlede pasientene. Det er vanlig at disse bivirkningene opptrer først etter at behandlingen har pågått en stund. De alvorligste bivirkningene er lungeforandringer, vanligvis interstitiell pneumoni, noe som forekommer hos ca. 10% av alle behandlede pasienter. Svært vanlige (≥1/10): Hud: Rødme, kløe, striae, blæredannelse, hyperpigmentering, ømme og hovne fingertupper. Luftveier: Interstitiell pneumoni, dyspné. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Anoreksi, vekttap, kvalme, brekninger, mukositt, stomatitt. Hud: Utslett, urticaria, erytrodermi, indurasjon, ødem, hyperkeratose, alopesi. Immunsystemet: Idiosynkratiske reaksjoner. Luftveier: Lungefibrose. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Feber, stivhet, dårlig allmenntilstand. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Myelosuppresjon, nøytropeni, hemoragi, reversibel reduksjon av leukocytter og/eller trombocytter. Gastrointestinale: Angulær stomatitt, diaré. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Negleforandringer, blemmedannelse over trykkpunkt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, mental forvirring. Øvrige: Smerte ved tumorlokalisasjon, årebetennelse, hypertrofi av vene (i.v. administrering), indurasjon (i.m. og lokal administrering). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Hjerte/kar: Perikarditt, brystsmerter, hjerteinfarkt, hjerneslag, trombotisk mikroangiopati, hemolytisk uremisk syndrom, cerebral arteritt, Raynauds fenomen, arteriell trombose. Hud: Sklerodermi. Lever/galle: Forstyrrelser i leverfunksjonene. Svært sjeldne: (<1/10 000): Svulster/cyster: Tumorlysesyndrom. Lokale tromboflebitter kan forekomme ved i.v. administrering. Smerte på injeksjonsstedet og ved tumorlokalisasjonen samt muskel- og leddsmerter har vært rapportert. Anoreksi og vekttap kan vare lenge etter at behandlingen er avsluttet. Dersom hudrelaterte bivirkninger opptrer hos aids-pasienter, skal behandlingen seponeres og ikke gjenopptas. Sjeldne tilfeller av vaskulær toksisitet (hjerteinfarkt, hjerneslag, trombotisk mikroangiopati, cerebral arteritt) har vært rapportert ved kombinasjonsbehandling med andre neoplastiske legemidler.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Den akutte reaksjonen på en overdosering med bleomycin kan omfatte hypotensjon, feber, rask puls og generelle symptomer på sjokk. Behandling: Spesifikt antidot er ikke tilgjengelig. Behandlingen er symptomatisk. Respiratoriske problemer behandles med kortikosteroid og bredspektret antibiotika. Observasjoner tyder på at det er vanskelig å eliminere bleomycin med dialyse. Se Giftinformasjonens anbefalinger L01D C01.

Egenskaper:

Klassifisering: Cytotoksisk antibiotikum isolert fra Streptomyces verticillus. Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt. Primær virkning er å indusere brudd i DNA-trådene dels ved binding til DNA og dels ved dannelse av frie radikaler. Påvirker ikke RNA- og proteinsyntesen. Cytotoksisk effekt er størst i det cellene går inn i delingsfasen og i selve mitosen. Fordeling: Høye konsentrasjoner påvist i hud og lunger hvor den enzymatiske nedbrytningen av bleomycin er liten. Stor aktivitet av nedbrytende enzymer i benmarg og lymfatisk vev gir lavere konsentrasjoner og mindre toksisitet av bleomycin. Passerer ikke blod-hjerne-barrieren. Bindes i liten grad til plasmaproteiner. Halveringstid: Ca. 3 timer, kan øke til ca. 9 timer ved langtidsinfusjon. Metabolisme: Enzymatisk spalting av karboksamidbindinger, som fører til inaktivering av bleomycinkomponentene. Utskillelse: 60-70% utskilles uforandret i urinen. Nedsatt nyrefunksjon forsinker eliminasjonen.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Oppbevares i kjøleskap ved 2-8°C. Ferdig injeksjons- og infusjonsvæske skal oppbevares mørkt, og er holdbar i 12 timer i romtemperatur.

Andre opplysninger: 

Før injeksjon løses 15 000 IE i 5 ml natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml eller glukose injeksjonsvæske 50 mg/ml. Før infusjon løses 15 000 IE i 200-1000 ml natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml eller glukose injeksjonsvæske 50 mg/ml. Ved oppløsning i glukose infusjonsvæske skal infusjonsbeholdere av glass benyttes. Før intrapleural instillasjon av 60 000 IE, løses pulveret i hvert hetteglass i 5 ml steril natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml, deretter spes oppløsningen med steril natriumklorid 9 mg/ml til et sammenlagt volum på 100 ml. Bleomycinoppløsning skal ikke blandes med oppløsninger med essensielle aminosyrer, riboflavin, askorbinsyre, deksametason, aminofyllin eller furosemid.

Sist endret: 16.06.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Bleomycin Baxter, LYOFILISAT TIL INFUSJONS- OG INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
15 000 IE10 stk. (hettegl.) 010924kr 3242,50-SPC