PERITONEALDIALYSEVÆSKE: bicaVera glukose 1,5%: 1000 ml inneh.: Natriumklorid 5,79 g,
natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, kalsiumkloriddihydrat 0,257 g, magnesiumkloridheksahydrat
0,102 g, glukosemonohydrat 16,5 g tilsv. glukose 15 g, saltsyre, natriumhydroksid,
karbondioksid, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.:
Na+ 134 mmol, Ca2+ 1,75 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 104,5 mmol, hydrogenkarbonat 34 mmol,
glukose 83,25 mmol. pH 7,4. Osmolaritet: 358 mosmol/liter.
PERITONEALDIALYSEVÆSKE: bicaVera glukose 2,3%: 1000 ml inneh.: Natriumklorid 5,79 g,
natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, kalsiumkloriddihydrat 0,257 g, magnesiumkloridheksahydrat
0,102 g, glukosemonohydrat 25 g tilsv. glukose 22,73 g, saltsyre,
natriumhydroksid, karbondioksid, vann til injeksjonsvæsker til 1000
ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 134 mmol, Ca2+ 1,75
mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 104,5 mmol, hydrogenkarbonat
34 mmol, glukose 126,1 mmol. pH 7,4. Osmolaritet 401 mosmol/liter.
PERITONEALDIALYSEVÆSKE: bicaVera glukose 4,25%: 1000 ml inneh.: Natriumklorid 5,79 g,
natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, kalsiumkloriddihydrat 0,257 g, magnesiumkloridheksahydrat
0,102 g, glukosemonohydrat 46,75 g tilsv. glukose 42,5 g, saltsyre,
natriumhydroksid, karbondioksid, vann til injeksjonsvæsker til 1000
ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 134 mmol, Ca2+ 1.75
mmol, Mg2+ 0.5 mmol, Cl- 104.5 mmol, hydrogenkarbonat
34 mmol, glukose 235,9 mmol. pH 7,4. Osmolaritet 511 mosmol/liter.
Indikasjoner:
Peritonealdialyse hos pasienter med nyresvikt
av ulik opprinnelse.
Dosering:
Kun ment for intraperitoneal bruk. Behandlingsform,
bruksfrekvens og påkrevd dialysetid spesifiseres av behandlende lege.
Kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse (CAPD): Infusjon
på 2000 ml væske pr. skift gis 4 ganger daglig. Etter 2-10 timer,
tømmes væsken ut. Dosen justeres etter den enkeltes pasients behov.
Ved smerte pga. utspilt abdomen ved starten av peritonealdialysebehandlingen,
kan væskevolumet reduseres til 500-1500 ml i en periode. Til store
pasienter, og dersom restnyrefunksjonen tapes, er det nødvendig med
økt dialysedose. Til disse pasientene, eller pasienter som tolererer
større volum, kan det gis en dose på 2500 ml væske pr. skift.
Barn: Væskevolumet pr. skift må reduseres
i.h.t. alder, høyde og vekt (30-40 ml/kg kroppsvekt).
Automatisert
peritonealdialyse (APD): Dersom maskinen «sleep safe»
brukes til intermitterende eller kontinuerlig syklisk peritonealdialyse,
brukes poser med større volum (3000 ml) som gir mer enn ett væskeskift.
Maskinen ufører væskeskiftene i.h.t. den medisinske forordningen lagret
for «sleep safe». Peritonealdialysevæsker med en høy
glukosekonsentrasjon (2,3% eller 4,25%) brukes når kroppsvekten er
over ønsket tørrvekt. Fjerning av væske fra kroppen øker i forhold
til glukosekonsentrasjonen i peritonealdialysevæsken. Disse væskene
bør brukes med forsiktighet slik at peritonealmembranen skånes mest
mulig, for å forhindre dehydrering og for å holde glukosebelastningen
så lav som mulig. Pasienten bør vise dyktighet i utføringen før de
gjør den hjemme. Opplæring foretas av kyndig personell. Behandlende
lege må sikre seg at pasienten mestrer de ulike håndgrepene. Ved et
hvert tilfelle av problemer eller usikkerhet bør behandlende lege
kontaktes. Dialyse med de forordnede dosene må gjøres daglig. Peritonealdialyse
må fortsette så lenge det er nødvendig med nyrebehandling. For detaljerte
instrukser vedrørende bruk og håndtering, se SPC punkt 6.6.
Kontraindikasjoner:
bicaVera 1,5%: Må ikke brukes
til pasienter med alvorlig hypokalemi og alvorlig hyperkalsemi.
bicaVera 2,3% og bicaVera 4,25%: Må ikke brukes til pasienter
med alvorlig hypokalemi, alvorlig hyperkalsemi, hypovolemi og hypotensjon.
Peritonealdialyse bør ikke startes i følgende tilfeller: Nylig abdominal
kirurgi eller skade, en sykdomshistorie med abdominale operasjoner
med fibrine adheranser, alvorlige abdominalsmerter, tarmperforasjon,
utbredte inflammatoriske tilstander i abdominalhuden (dermatitt),
inflammatoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, divertikulitt),
lokalisert peritonitt, intern eller ekstern abdominal fistel, navle-
og lyskebrokk eller andre abdominale brokk, intraabdominal tumor,
ileus, lungesykdom (særlig pneumoni), sepsis, ekstrem hyperlipidemi,
i sjeldne tilfeller av uremi som ikke kan håndteres med peritonealdialyse,
kakeksi og ekstremt vekttap, særlig i tilfeller der adekvat proteininntak
ikke kan garanteres, pasienter som fysisk og mentalt er ute av stand
til å utføre peritonealdialyse som forordnet av legen. Peritonealdialysevæsken
må ikke brukes til i.v. infusjon.
Forsiktighetsregler:
Preparatet må kun brukes etter nøye evaluering
av fordeler og ulemper ved: Tap av elektrolytter pga. oppkast og/eller
diaré (en midlertidig endring til en kaliumholdig peritonealdialysevæske
kan bli nødvendig). Hyperkalsemi, f.eks. grunnet bruk av kalsiumholdig
fosfatbinder. En midlertidig eller permanent endring til en peritonealdialysevæske
med lavere kalsiuminnhold må da vurderes. Behandling med digitalis.
Regelmessig kontroll av kaliumnivået i serum er da påkrevd. Alvorlig
hypokalemi kan nødvendiggjøre bruk av kaliumholdig dialysevæske i
tillegg til råd om diett. Grunnet nyresvikten kan det være at den
naturlige metabolske acidosen ikke vil kompenseres helt med et bikarbonatnivå
på 34 mmol/liter i den ferdige væsken. Acidose kan assosieres med
uønskede virkninger, f.eks. underernæring. Ytterposen fjernes rett
før bruk. Må ikke brukes før de 2 væskene er blandet.
Interaksjoner:
Andre legemidler kan miste effekt dersom de
er dialyserbare gjennom peritonealmembranen. Dosejustering kan bli
nødvendig. En distinkt reduksjon av serumkaliumnivået kan øke frekvensen
av digitalisrelaterte bivirkninger. Kaliumnivået må monitoreres nøye
ved samtidig behandling med digitalis. Samtidig bruk av kalsiumholdige
legemidler, inkl. vitamin D, kan forårsake hyperkalsemi. Bruk av diuretika
kan være til hjelp for å bevare restdiuresen, men kan også resultere
i væske- og elektrolyttforstyrrelser. Hos diabetespasienter må det
blodsukkersenkende legemidlet, justeres i forhold til den økte glukosebelastningen.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Forsiktighet bør utvises ved bruk til gravide
eller under amming.
Bivirkninger:
Relatert til peritonealdialysevæsken: Elektrolyttforstyrrelser, f.eks. hypokalemi, hyperkalsemi i kombinasjon
med et økt kalsiumopptak, f.eks. ved bruk av kalsiumholdig fosfatbinder.
Væskeforstyrrelser. Rask vektøkning, blodtrykksfall og/eller takykardi
kan indikere dehydrering; ødem, hypertensjon og mulig dyspné kan indikere
overhydrering. Økt blodsukkernivå, hyperlipidemi, vektøkning.
Relatert til behandlingsformen: Peritonitt, indikert ved
blakket utløpsvæske. Abdominalsmerter, feber og illebefinnende (uvelhetsfølelse)
kan utvikles, i svært sjeldne tilfeller blodforgiftning (sepsis).
I slike tilfeller må behandlende lege oppsøkes umiddelbart. Posen
med den blakkede utløpsvæsken lukkes med en steril kork og tas med
for videre undersøkelse. Infeksjon ved kateterutgangen eller tunnelinfeksjon
langs kateteret indikert ved rødhet, ødem, smerte, eksudat eller skorper.
Behandlende lege må kontaktes så snart som mulig. Inn- og utløpsforstyrrelser
for dialysevæsken, diaré eller obstipasjon, dyspné forårsaket av hevet
diafragma, hernia, abdominal dilatasjon og følelse av å være oppfylt,
skuldersmerte.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ved for hyppige skift kan det oppstå dehydrering
og/eller elektrolyttforstyrrelser som kan kreve umiddelbart legetilsyn.
Dersom det er satt inn for mye dialysevæske i peritonealhulen, kan
denne lett dreneres til tomposen. Dersom et eller flere av de daglige
skiftene utelates eller en for liten væskemengde brukes, kan det utvikles
overhydrering og elektrolyttforstyrrelser. Avbrudd eller bortfall
av behandling kan resultere i livstruende overhydrering og uremi.
Egenskaper:
Klassifisering: Peritonealdialysevæske.
Virkningsmekanisme:
Stoffer som normalt fjernes via urinen, som
urea, kreatinin og vann, fjernes fra kroppen og over til dialysevæsken.
Oppbevaring og holdbarhet:
Skal ikke oppbevares <4°C. Ferdigblandet
væske skal brukes innen 24 timer.
Andre opplysninger:
Skadede poser eller poser med blakket innhold
må aldri brukes. Kun følgende legemidler kan tilsettes dialysevæsken:
Heparin 1000 IE/liter, insulin 20 IE/liter, vankomycin 1000 mg/liter,
teikoplanin 400 mg/liter, cefazolin 500 mg/liter, ceftazidim 250 mg/liter,
gentamycin 8 mg/liter. Etter å ha blandet nøye og sjekket at det ikke
er noen turbiditet må peritonealdialysevæsken brukes umiddelbart.
Sist endret: 05.11.2007
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
Står ikke på WADAs dopingliste
