Forsiktighetsregler: 

Deprimerte pasienter med agitasjon og uro som hovedsymptomer bør enten ikke behandles med moklobemid eller forsøksvis behandles i kombinasjon med beroligende midler (f.eks. benzodiazepiner). Kan forverre schizofrene symptomer hos pasienter med schizofreni eller schizoaffektive psykoser. Påbegynt langtidsbehandling med antipsykotika til slike pasienter bør fortsette. Behandling med moklobemid nødvendiggjør ikke diettrestriksjoner hos pasienter med normale spisevaner. Kan føre til hypertensive reaksjoner hos pasienter med tyreotoksikose eller feokromocytom. Erfaring med moklobemid til disse pasientene mangler, forsiktighet må derfor utvises. Ved serotoninergt syndrom må pasienten følges nøye opp med adekvat behandling. Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer inntil signifikant bedring oppnås. Ettersom bedring ikke alltid oppnås i løpet av de første behandlingsukene, bør pasienten følges opp nøye inntil bedring inntreffer. Klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedring. Pasienter med tidligere suicidal adferd før behandlingsoppstart, har større risiko og må derfor følges nøye under behandlingen. Behandlingen, særlig ved høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert adferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Det forventes ikke nedsatt evne til å utføre aktiviteter som krever full reaksjonskapasitet (bilkjøring). Individuell reaksjon bør likevel observeres i begynnelsen av behandlingen.