INHALASJONSAEROSOL 20 μg/dose: Hver dose inneh.: Ipratropiumbromid
20 μg, sitronsyre vannfri, 1,1,1,2-tetrafluoretan, etanol vannfri,
renset vann q.s. Freonfri drivgass.
INHALASJONSPULVER, harde kapsler 40 μg: Hver kapsel inneh.: Ipratropiumbromid
40 μg, vannfri glukose 4,96 mg.
INHALASJONSVÆSKE, endosebeholdere 0,125 mg/ml, 0,25 mg/ml og
0,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Ipratropiumbromid 0,125
mg, resp. 0,25 mg og 0,5 mg, natriumklorid 8,5 mg, saltsyre q.s. til
pH 3,4, renset vann til 1 ml. Uten konserveringsmiddel.
Indikasjoner:
Bronkialobstruksjon ved f.eks. kronisk obstruktiv
bronkitt og bronkialastma.
Dosering:
Inhalasjonsaerosol: Voksne
og barn >6 år: 2 inhalasjoner 3-4 ganger daglig.
Det bør gå 5 minutter mellom første og andre inhalasjon, slik at bronkiene
i mellomtiden skal kunne dilateres. Ved behov kan inhalasjonene gjentas,
men tidligst etter 2 timer. Total døgndose bør ikke overskride 12
inhalasjoner.
Inhalasjonspulver: Administreres
ved hjelp av Inhalator M.
Voksne og barn >6 år: 1 kapsel inhalasjonspulver 3-4 ganger daglig. Ved behov kan inhalasjonene
gjentas, men tidligst etter 2 timer. Bruksanvisning medfølger pakningen.
Total døgndose bør ikke overskride 6 kapsler.
Inhalasjonsvæske: Inhaleres ved hjelp av nebulisator. Dosen tilpasses individuelt.
Endosebeholderne à 1 ml fortynnes med fysiologisk saltvann til et
volum på 2-4 ml eller anvendes i kombinasjon med en beta
2-agonist.
0,125 mg/ml, 0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml: Barn: 0,25 mg ipratropiumbromid 3-5 ganger daglig.
Voksne: 0,25-0,5 mg ipratropiumbromid 3-5 ganger daglig. Tiden mellom inhalasjonene
bør være minst 2 timer. Døgndoser over 1 mg til barn under 12 år eller
2 mg til voksne og barn over 12 år bør kun gis under nøye medisinsk
overvåkning. Behandlingskontroll: Pasientens inhalasjonsteknikk bør
kontrolleres regelmessig. Hvis dosen ikke gir den vanlige effekten
eller pasientens symptomer forverres må lege kontaktes for vurdering
av behandlingen.
Kontraindikasjoner:
Overømfintlighet for noen av innholdsstoffene,
atropin eller nær beslektede substanser.
Forsiktighetsregler:
Brukes med forsiktighet hos pasienter som er
predisponert for trangvinkelglaukom, ved prostatahyperplasi eller
blærehalsobstruksjon. Pasienter med cystisk fibrose kan ha økt risiko
for gastrointestinale motilitetsforstyrrelser ved behandling med ipratropiumbromid.
Akutte hypersensitivitetsreaksjoner kan oppstå i sjeldne tilfeller
etter inhalasjon av preparatet og kan vise seg som urticaria, angioødem,
utslett, bronkospasme, ødem i munn og svelg samt anafylaksi. I enkelte
tilfeller er øyebesvær (f.eks. mydriasis, økt intraokulært trykk,
trangvinkelglaukom og øyesmerter) rapportert hos pasienter som har
fått ipratropiumbromid alene eller i kombinasjon med adrenerg beta
2-agonist i øynene. Smerte eller ubehag fra øynene, tåkesyn,
halo eller fargefenomen, sammen med røde øyne som følge av hevelse
i conjunctiva eller cornea, kan være tegn på trangvinkelglaukom. Ved
slike symptomer bør behandling med et miotikum innledes og øyespesialist
kontaktes umiddelbart. Pasienten instrueres i riktig bruk av preparatet
og advares mot å la preparatet komme i øynene. Hvis det kommer i øynene,
bør øynene skylles med rennende vann. Pasienter bør oppfordres til
å kontakte lege når det ikke oppnås ønsket effekt. Ved akutt forverring
av lungefunksjonen må lege kontaktes umiddelbart. Inhalasjonspulveret
inneholder glukose og pasienter med sjelden glukose-galaktosemalabsorpsjon
bør ikke bruke inhalasjonspulveret. Bivirkninger som svimmelhet, akkommodasjonsforstyrrelser,
mydriasis og uklart syn kan oppstå under behandlingen, og det anbefales
derfor å utvise forsiktighet ved bilkjøring eller bruk av maskiner.
Interaksjoner:
Beta-adrenerge preparater og xantinderivater
kan forsterke den bronkodilaterende effekten. Det er rapportert tilfeller
av glaukom etter samtidig inhalasjon av ipratropiumbromid og salbutamol
inhalasjonsvæske.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke
klarlagt. Bør derfor ikke brukes under svangerskap.
Overgang i morsmelk: Det er ukjent om ipratropiumbromid går over
i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.
Bivirkninger:
Vanligst er hodepine, halsirritasjon, hoste,
munntørrhet, forstyrrelser i gastrointestinal motilitet, kvalme og
svimmelhet.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Munntørrhet, kvalme, forstyrrelser
i gastrointestinal motilitet. Luftveier: Hoste, halsirritasjon. Nevrologiske:
Hodepine, svimmelhet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, oppkast,
stomatitt, ødem i munnen. Hjerte/kar: Palpitasjoner, supraventrikulær
takykardi. Hud: Hudutslett, pruritus, angioødem. Immunsystemet: Anafylaktisk
reaksjon, hypersensitivitet. Luftveier: Bronkospasme, paradoksal bronkospasme,
laryngospasme, farynksødem, tørr hals. Nyre/urinveier: Urinretensjon.
Øye: Uklart syn, mydriasis, økt intraokulært trykk, glaukom, øyesmerter,
ser fargeringer rundt lys («halo vision»), konjunktival
hyperemi, hornhinneødem.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hjerte/kar: Økt hjertefrekvens, atrieflimmer.
Hud: Urticaria. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ingen spesifikke overdoseringssymptomer er
sett. Med tanke på det brede terapeutiske intervallet og den lokale
administreringen forventes ingen alvorlige antikolinerge symptomer.
Mindre systemiske effekter av antikolinerg natur som munntørrhet,
akkommodasjonsforstyrrelser og takykardi kan forekomme.
Se Giftinformasjonens anbefalinger R03B B01.
Egenskaper:
Klassifisering: Bronkodilatator med kraftig spasmolytisk effekt.
Virkningsmekanisme:
Synes å hemme vagusmedierte reflekser ved å
motvirke virkningen av acetylkolin. Antikolinergika hindrer økning
av intracellulært Ca
2+ som er forårsaket av acetylkolins
virkning på de muskarine reseptorene i bronkienes glatte muskulatur.
Bronkodilatasjonen etter inhalasjon av ipratropiumbromid er lokal
og spesifikk for lungene og ikke av systemisk karakter. Påvirker ikke
sekretproduksjonen i luftveiene, den mucociliære transporten eller
gassutvekslingen. Kan anvendes i kombinasjon med adrenerge midler.
Resultatet blir en kraftigere og mer langvarig bronkodilatasjon. Effekten
inntrer i løpet av 15 minutter, maks. effekt etter ca. 1-2 timer med
varighet opptil 4-6 timer.
Absorpsjon:
Etter inhalasjon blir normalt 10-30% av dosen
deponert i luftveiene, og denne andelen når blodsirkulasjonen i løpet
av noen minutter. Hoveddelen av dosen svelges og passerer mage-tarmkanalen.
Total systemisk biotilgjengelighet etter inhalasjon er beregnet til
7-28%. Andelen svelget dose gir ikke relevant tilskudd til systemisk
eksponering.
Proteinbinding:
<20%.
Fordeling:
Distribusjonsvolum (Vd
SS) ca. 176
liter. Passerer ikke blod-hjernebarrieren.
Halveringstid:
Terminal halveringstid er ca. 1,6 timer.
Utskillelse:
Total clearance er på 2,3 liter/minutt og renal
clearance er på 0,9 liter/minutt. Etter i.v. administrering metaboliseres
ca. 60% av dosen, størstedelen antagelig i leveren ved oksidering.
Oppbevaring og holdbarhet:
Endosebeholderne beskyttes mot lys. Endosebeholderne
er uten konserveringsmiddel og skal anvendes umiddelbart etter anbrudd.
Fortynnet inhalasjonsvæske skal anvendes umiddelbart.
Andre opplysninger:
Atrovent og dinatriumkromoglikat inhalasjonsvæsker
skal ikke inhaleres samtidig gjennom nebulisator da utfelling kan
forekomme.
Sist endret: 09.03.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)