Atripla

Gilead

Antiviralt middel.

ATC-nr.: J05A R06

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 600/200/245: Hver tablett inneh.: Efavirenz 600 mg, emtricitabin 200 mg, tenofovirdisoproksilfumarat tilsv. tenofovirdisoproksil 245 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Behandling av infeksjoner forårsaket av humant immunsviktvirus-1 (hiv-1) hos voksne ≥18 år med virologisk suppresjon av hiv-1 RNA-nivåer på <50 kopier/ml ved nåværende antiviral kombinasjonsbehandling i >3 måneder. Pasientene må ikke ha erfart virologisk svikt ved tidligere antiretroviral behandling, og de må ikke ha utviklet virusstammer med mutasjoner som viser signifikant resistens overfor noen av de 3 komponentene i preparatet.

Dosering: 

Behandlingen bør initieres av lege med erfaring i hiv-behandling. Voksne: 1 tablett daglig. Bør svelges hel med vann på tom mage, for å unngå økt bivirkningsfrekvens av efavirenz. Dosering ved sengetid anbefales for å begrense nevrologiske bivirkninger av efavirenz. Dosejustering: Sammen med rifampicin kan det vurderes en tilleggsdose av efavirenz på 200 mg/dag (800 mg totalt). Hvis behandling med en av komponentene må seponeres, eller ved behov for dosejustering, er preparater med hver enkeltkomponent, efavirenz, emtricitabin og tenofovirdisoproksil tilgjengelig. Ved seponering må det tas hensyn til den lange halveringstiden for efavirenz, og lange intracellulære halveringstider for tenofovir og emtricitabin. Pga. individuell variasjon mht. disse parametrene og fare for resistensutvikling, må retningslinjer for hiv-behandling følges og årsaken til seponeringen tas i betraktning.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (CPT klasse C). Samtidig bruk av johannesurt, vorikonazol, terfenadin, astemizol, cisaprid, midazolam, triazolam, pimozid, bepridil eller sekalealkaloider (f.eks. ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin og metylergonovin).

Forsiktighetsregler: 

Anbefales ikke til barn. Forsiktighet bør utvises hos eldre pga. økt frekvens av redusert lever- eller nyrefunksjon. Laktatacidose, vanligvis assosiert med leversteatose, er rapportert ved bruk av nukleosidanaloger. Laktatacidose har høy dødelighet og kan være assosiert med pankreatitt, lever- eller nyresvikt. Behandling med nukleosidanaloger bør seponeres dersom det oppstår symptomatisk hyperlaktatemi og metabolsk acidose/laktatacidose, progressiv hepatomegali eller raskt stigende aminotransferasenivåer. Forsiktighet bør utvises ved administrering av nukleosidanaloger til pasienter (særlig overvektige kvinner) med hepatomegali, hepatitt eller andre kjente risikofaktorer for leverlidelser og leversteatose (inkl. visse legemidler og alkohol). Pasienter som samtidig er infisert med hepatitt C og behandles med alfainterferon og ribavirin, kan være spesielt risikoutsatt. Pasienter med økt risiko må følges opp nøye. Anbefales ikke ved moderat nedsatt leverfunksjon. Fordi efavirenz hovedsakelig metaboliseres av CYP 450-systemet, må forsiktighet utvises ved lett nedsatt leverfunksjon. Pasientene bør overvåkes nøye mht. bivirkninger, spesielt nevrologiske bivirkninger av efavirenz. Laboratorieprøver bør utføres regelmessig for å evaluere leversykdommen. Pasienter som har hatt leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt frekvens av leverfunksjonsforstyrrelser under antiretroviral kombinasjonsbehandling og bør overvåkes i samsvar med vanlig praksis. Ved forverring av leversykdommen eller vedvarende forhøyede serumtransaminaseverdier, må fordelen ved behandling veies mot risikoen for signifikant levertoksisitet. Måling av leverenzymer anbefales også ved samtidig bruk av andre legemidler forbundet med levertoksisitet. Da leversvikt har forekommet uten tidligere leversykdom eller andre identifiserbare risikofaktorer, bør måling av leverenzymer vurderes for alle pasienter. Samtidig hiv- og HBV-infiserte som seponerer behandlingen med Atripla må overvåkes nøye med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging, i minst 4 måneder etter seponering, pga. økt fare for forverringer av hepatitt. Hvis relevant, kan behandling av hepatitt B gjenopptas. Ved fremskreden leversykdom eller cirrhose anbefales det å ikke seponere behandlingen, da forverring av hepatitt kan medføre hepatisk dekompensasjon. Efavirenz kan gi psykiatriske bivirkninger. Psykiatriske sykdommer i anamnesen synes å gi økt risiko for alvorlige psykiatriske bivirkninger, særlig alvorlig depresjon ved depresjon i anamnesen. Alvorlig depresjon, selvmord, vrangforestillinger og psykoselignende oppførsel kan forekomme. Ved symptomer på dette bør pasienten umiddelbart kontakte lege. Nevrologiske bivirkninger inkl. svimmelhet, søvnløshet, døsighet, konsentrasjonsproblemer og unormale drømmer, forekommer hyppig med efavirenz. De begynner vanligvis de første behandlingsdagene og forsvinner etter 2-4 uker. Pasienten må informeres om at det er sannsynlig at symptomene avtar ved fortsatt behandling. Forsiktighet må utvises ved krampeanfall i anamnesen. Anbefales ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <50 ml/minutt), da relevant dosejustering av emtricitabin og tenofovirdisoproksil ikke kan oppnås med kombinasjonstabletten. Nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon, forhøyet kreatinin, hypofosfatemi og proksimal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom) er rapportert, og det anbefales at kreatininclearance beregnes før behandling igangsettes, og at nyrefunksjon (kreatininclearance og serumfosfat) kontrolleres hver 4. uke det første året, deretter hver 3. måned. Ved risiko for nedsatt nyrefunksjon, inkl. tidligere nyrebivirkninger av adefovirdipivoksil, bør det overveies å kontrollere nyrefunksjonen oftere. Hvis serumfosfatnivået er <1,5 mg/dl (0,48 mmol/liter) eller kreatininclearance synker til <50 ml/minutt, bør det foretas en kontroll av nyrefunksjonen innen 1 uke, herunder målinger av glukose- og kaliumkonsentrasjonen i blodet og konsentrasjonen av glukose i urinen. Doseringsintervallet bør justeres dersom kreatininclearance synker til <50 ml/minutt. Seponering bør også vurderes ved kreatininclearance <50 ml/minutt eller serumfosfat <1 mg/dl (0,32 mmol/liter). Må seponeres ved utvikling av alvorlig utslett med blemmedannelse, avskalling, påvirkning av slimhinner eller feber. Anbefales ikke ved tidligere livstruende hudreaksjon (f.eks. Stevens-Johnsons syndrom) ved bruk av NNRTI. Antiretroviral kombinasjonsterapi er forbundet med redistribusjon av kroppsfett (lipodystrofi). De langsiktige følgene av disse bivirkningene er ukjent. Kliniske undersøkelser bør omfatte vurdering av fysiske tegn på redistribusjon av kroppsfett. Måling av fastende serumlipider og blodglukose bør vurderes. Lipidforstyrrelser bør håndteres på egnet måte. Nukleosid- og nukleotidanaloger kan forårsake varierende grad av mitokondrieskade. Barn som eksponeres in utero og/eller postnatalt for nukleosid- og nukleotidanaloger, bør, selv om de er hiv-negative, følges opp klinisk og laboratoriemessig. Fullstendig utredning ved relevante tegn eller symptomer på mitokondrieskade bør foretas. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling av gravide, for å forhindre vertikal hiv-overføring. De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt. Dette kan medføre alvorlige tilstander, eller forverring av symptomer, f.eks. cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis carinii-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og ev. behandles. Da osteonekrose kan oppstå, særlig ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtids-antiretroviral kombinasjonsbehandling, bør pasienten rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerter, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Hvis skjelettabnormaliteter (som i sjeldne tilfeller har ført til frakturer) mistenkes, bør en egnet undersøkelse gjennomføres, da dette kan være forbundet med proksimal renal tubulopati. Bør ikke brukes hos pasienter med hiv-1 som utvikler mutasjon av K65R, M184V/I eller K103N. Beskyttelse ved seksuell kontakt må fortsatt benyttes. Inneholder 1 mmol (23,6 mg) natrium pr. dose. Dette må tas i betraktning hos pasienter som står på en kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner: 

Atripla er en fast kombinasjon og skal ikke gis samtidig med efavirenz, emtricitabin, tenofovirdisoproksil, lamivudin eller adefovirdipivoksil. Må ikke brukes sammen med terfenadin, astemizol, cisaprid, midazolam, triazolam, pimozid, bepridil eller sekalealkaloider (f.eks. ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin og metylergonovin) fordi hemming av deres metabolisme kan gi alvorlige, livstruende bivirkninger. Må ikke brukes sammen med johannesurt (Hypericum perforatum) pga. risiko for redusert effekt av efavirenz. Johannesurt må seponeres og virusnivåene, og hvis mulig efavirenznivået, kontrolleres. Efavirenznivået kan øke i minst 2 uker etter seponering av johannesurt. Må ikke brukes sammen med vorikonazol. Bør ikke brukes sammen med itrakonazol eller posakonazol. Efavirenz reduserer plasmakonsentrasjonen til itrakonazol, posakonazol og vorikonazol, og vorikonazol øker plasmakonsentrasjonen til efavirenz. Ved samtidig bruk bør rifabutindosen økes med 50%. Samtidig bruk av ritonavir sammen med atazanavir, lopinavir eller sakinavir anbefales ikke. Samtidig bruk av sakinavir som eneste proteasehemmer, høydose ritonavir (600 mg), didanosin eller andre NNRTI anbefales ikke. Samtidig bruk av darunavir/ritonavir krever forsiktighet. Overgang fra proteasehemmerbasert, antiretroviral behandling kan føre til nedsatt behandlingsrespons, og krever nøye overvåking mht. økt virusmengde og endret bivirkningsprofil. Tenofovirdisoproksil gir betydelig økt didanosineksponering. Legemidler som reduserer nyrefunksjonen/konkurrerer om aktiv tubulær sekresjon kan øke serumkonsentrasjonen av emtricitabin, tenofovir og/eller legemidlene som gis samtidig. Bør ikke brukes sammen med/nylig etter et nyretoksisk legemiddel, inkl. aminoglykosider, amfotericin B, foscarnet, ganciklovir, pentamidin, vankomycin, cidofovir og interleukin-2, ellers må nyrefunksjonen kontrolleres ukentlig. Efavirenz induserer CYP 3A4 og kan redusere plasmakonsentrasjonen av CYP 3A4-substrater. Doseøkning av immunsuppressiver som metaboliseres av CYP 3A4 kan være nødvendig. Efavirenzeksponeringen kan endres ved samtidig bruk av legemidler/mat (f.eks. grapefruktjuice) som påvirker CYP 3A4. Samtidig bruk av antikonvulsiva som hovedsakelig metaboliseres via leveren, som fenytoin, karbamazepin og fenobarbital, kan kreve regelmessig kontroll av plasmanivåene. Da efavirenz kan redusere plasmakonsentrasjonen av karbamazepin bør alternativt antikonvulsivt legemiddel overveies. Dosejustering av warfarin og doseøkning av buprenorfin, metadon, atorvastatin, pravastatin og simvastatin kan være nødvendig. Kolesterol bør måles regelmessig.
Vis DRUID-interaksjoner for J05A R06 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig (hvis det ikke finnes andre hensiktsmessige behandlingsalternativer). Kvinner i fertil alder må bruke barriereprevensjon sammen med annen prevensjon (f.eks. p-piller eller annen hormonell prevensjon) under behandling og i 12 uker etter seponering. Graviditetstest bør tas før behandling startes. Overgang i morsmelk: Ukjent. Pga. mulighet for hiv-overføring og alvorlige bivirkninger hos barn som ammes, bør amming på det sterkeste frarådes.

Bivirkninger:

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Økt kreatinkinase. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi1. Øvrige: Asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni. Gastrointestinale: Flatulens, oppblåst mage, dyspepsi, magesmerter, forhøyet serumlipase, forhøyet amylase inkl. forhøyet pankreatisk amylase. Hud: Vesikulobulløse utslett, pustuløse utslett, makulopapulære utslett, pruritus, urticaria, misfarget hud (økt pigmentering). Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Lever/galle: Økte aminotransferaser (ASAT/ALAT), hyperbilirubinemi. Nevrologiske: Cerebellære koordinasjons- og balanseforstyrrelser, søvnighet, konsentrasjonsforstyrrelser. Psykiske: Søvnløshet, depresjon (alvorlig i 1,6%), angst, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hyperglykemi, hypertriglyseridemi. Øvrige: Utmattelse, smerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Pankreatitt, munntørrhet. Hjerte/kar: Rødming. Hud: Urticaria, Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, alvorlige utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Akutt hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, rabdomyolyse1, muskelsvakhet1. Nevrologiske: Kramper, amnesi, unormale tanker, ataksi, unormal koordinering, usammenhengende tale, agitasjon, skjelving. Nyre/urinveier: Økt kreatinin, proteinuri. Psykiske: Paranoia, forvirringstilstander, aggresjon, nedsatt seksualdrift, selvmordsforsøk, selvmordstanker, psykoser, mani, hallusinasjoner, eufori, affektlabilitet. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, hypokalemi1. Øre: Tinnitus, vertigo. Øye: Tåkesyn. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Fotoallergisk dermatitt, angioødem. Lever/galle: Leversvikt, hepatitt, leversteatose. Muskel-skjelettsystemet: Myopati1, osteomalasi (manifestert som bensmerter og som i sjeldne tilfeller kan bidra til frakturer)1. Nyre/urinveier: Nyresvikt (akutt og kronisk), akutt tubulær nekrose, proksimal renal tubulopati inkl. Fanconis syndrom, nefritt (inkl. akutt interstitiell nefritt), nefrogen diabetes insipidus. Psykiske: Gjennomført selvmord, vrangforestillinger, nevroser. Stoffskifte/ernæring: Laktatacidose. 1Bivirkninger som kan oppstå som en følge av proksimal renal tubulopati, og ikke anses å være kausalt knyttet til tenofovirdisoproksilfumarat ved fravær av denne tilstanden.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Behandling: Ved overdosering må pasienten overvåkes for tegn på toksisitet, og standard støttebehandling gis om nødvendig. Medisinsk kull kan fjerne uabsorbert efavirenz. Intet spesifikt antidot mot efavirenz. Pga. sterk proteinbinding er det usannsynlig at dialyse kan fjerne efavirenz effektivt fra blodet. Opptil 30% av emtricitabindosen og omtrent 10% av tenofovirdosen kan fjernes ved hemodialyse. Det er ukjent om emtricitabin eller tenofovir kan fjernes ved peritonealdialyse. Se Giftinformasjonens anbefalinger for emtricitabin J05A F09, tenofovirdisoproksil J05A F07 og efavirenz J05A G03.

Egenskaper:

Klassifisering: Antivirale midler for behandling av hiv-infeksjon. Virkningsmekanisme: Efavirenz er en hiv-1 ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer (NNRTI), en ikke-kompetitiv hemmer av hiv-1 revers transkriptase (RT) som ikke signifikant hemmer hiv-2 RT eller cellulær deoksyribonukleinsyre (DNA) polymeraser (α, β, γ eller δ). Emtricitabin er en nukleosidanalog av cytidin. Tenofovirdisoproksilfumarat konverteres in vivo til tenofovir, som er en nukleosidmonofosfat (nukleotid) analog av adenosinmonofosfat. Emtricitabin og tenofovir fosforyleres av cellulære enzymer og danner hhv. emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat. Emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat hemmer kompetitivt hiv-1 revers transkriptase, noe som fører til DNA-kjedeterminering. Både emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat er svake hemmere av mammalsk DNA-polymerase og har aktivitet som er spesifikk for hiv-1, hiv-2 og HBV. Kombinasjonsstudier av in vitro-aktiviteten av efavirenz og emtricitabin sammen, efavirenz og tenofovir sammen og emtricitabin og tenofovir sammen, har vist additive til synergistiske antivirale effekter. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon av efavirenz, emtricitabin og tenofovir etter hhv. 5 timer, 1-2 timer og 1 time. Administrering sammen med et fettrikt måltid gir økt biotilgjengelighet (AUC og Cmax) av efavirenz (hhv. 28% og 79%) og tenofovir (hhv. 35% og 15%), sammenlignet med fastende administrering. Proteinbinding: Efavirenz >99%, emtricitabin <4%, uavhengig av konsentrasjon i området 0,02-200 µg/ml, tenofovir <0,7% og 7,2% til hhv. plasma- og serumproteiner i konsentrasjonsområdet 0,01-25 µg/ml. Fordeling: Distribusjonsvolum er ca. 1,4 liter/kg for emtricitabin og 800 ml/kg for tenofovir etter i.v. administrering. Halveringstid: 40-55 timer etter gjentatt dosering av efavirenz, ca. 10 timer for emtricitabin og ca. 12-18 timer for tenofovir. Efavirenz når steady state etter 6-7 dager. Tilsynelatende clearance av emtricitabin og tenofovir ca. 307 ml/minutt. Utskillelse: Efavirenz ca. 14-34% via nyrene, <1% uendret. Emtricitabin ca. 86% via nyrene, 13% som metabolitter, ca. 14% via lever. Tenofovir ca. 70-80% uendret via nyrene, ved filtrering og et aktivt tubulært transportsystem, etter i.v. administrering.

Andre opplysninger: 

Kan gi falske positive resultater av cannabinoidtest i urin ved CEDIA DAU Multi-Level THC-test som brukes til screening.

Sist endret: 08.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Atripla, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
600/200/24530 stk. (boks) 134862kr 8120,10-SPC