TABLETTER, filmdrasjerte 600/200/245: Hver tablett inneh.: Efavirenz 600 mg,
emtricitabin 200 mg, tenofovirdisoproksilfumarat tilsv. tenofovirdisoproksil
245 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid
(E 171).
Indikasjoner:
Behandling av infeksjoner forårsaket av humant
immunsviktvirus-1 (hiv-1) hos voksne ≥18 år med virologisk suppresjon
av hiv-1 RNA-nivåer på <50 kopier/ml ved nåværende antiviral kombinasjonsbehandling
i >3 måneder. Pasientene må ikke ha erfart virologisk svikt ved tidligere
antiretroviral behandling, og de må ikke ha utviklet virusstammer
med mutasjoner som viser signifikant resistens overfor noen av de
3 komponentene i preparatet.
Dosering:
Behandlingen bør initieres av lege med erfaring
i hiv-behandling.
Voksne: 1 tablett
daglig. Bør svelges hel med vann på tom mage, for å unngå økt bivirkningsfrekvens
av efavirenz. Dosering ved sengetid anbefales for å begrense nevrologiske
bivirkninger av efavirenz.
Dosejustering: Sammen
med rifampicin kan det vurderes en tilleggsdose av efavirenz på 200
mg/dag (800 mg totalt). Hvis behandling med en av komponentene må
seponeres, eller ved behov for dosejustering, er preparater med hver
enkeltkomponent, efavirenz, emtricitabin og tenofovirdisoproksil tilgjengelig.
Ved seponering må det tas hensyn til den lange halveringstiden for
efavirenz, og lange intracellulære halveringstider for tenofovir og
emtricitabin. Pga. individuell variasjon mht. disse parametrene og
fare for resistensutvikling, må retningslinjer for hiv-behandling
følges og årsaken til seponeringen tas i betraktning.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Alvorlig nedsatt leverfunksjon (CPT klasse C). Samtidig bruk av johannesurt,
vorikonazol, terfenadin, astemizol, cisaprid, midazolam, triazolam,
pimozid, bepridil eller sekalealkaloider (f.eks. ergotamin, dihydroergotamin,
ergonovin og metylergonovin).
Forsiktighetsregler:
Anbefales ikke til barn. Forsiktighet bør utvises
hos eldre pga. økt frekvens av redusert lever- eller nyrefunksjon.
Laktatacidose, vanligvis assosiert med leversteatose, er rapportert
ved bruk av nukleosidanaloger. Laktatacidose har høy dødelighet og
kan være assosiert med pankreatitt, lever- eller nyresvikt. Behandling
med nukleosidanaloger bør seponeres dersom det oppstår symptomatisk
hyperlaktatemi og metabolsk acidose/laktatacidose, progressiv hepatomegali
eller raskt stigende aminotransferasenivåer. Forsiktighet bør utvises
ved administrering av nukleosidanaloger til pasienter (særlig overvektige
kvinner) med hepatomegali, hepatitt eller andre kjente risikofaktorer
for leverlidelser og leversteatose (inkl. visse legemidler og alkohol).
Pasienter som samtidig er infisert med hepatitt C og behandles med
alfainterferon og ribavirin, kan være spesielt risikoutsatt. Pasienter
med økt risiko må følges opp nøye. Anbefales ikke ved moderat nedsatt
leverfunksjon. Fordi efavirenz hovedsakelig metaboliseres av CYP 450-systemet,
må forsiktighet utvises ved lett nedsatt leverfunksjon. Pasientene
bør overvåkes nøye mht. bivirkninger, spesielt nevrologiske bivirkninger
av efavirenz. Laboratorieprøver bør utføres regelmessig for å evaluere
leversykdommen. Pasienter som har hatt leverdysfunksjon, inkl. kronisk
aktiv hepatitt, har økt frekvens av leverfunksjonsforstyrrelser under
antiretroviral kombinasjonsbehandling og bør overvåkes i samsvar med
vanlig praksis. Ved forverring av leversykdommen eller vedvarende
forhøyede serumtransaminaseverdier, må fordelen ved behandling veies
mot risikoen for signifikant levertoksisitet. Måling av leverenzymer
anbefales også ved samtidig bruk av andre legemidler forbundet med
levertoksisitet. Da leversvikt har forekommet uten tidligere leversykdom
eller andre identifiserbare risikofaktorer, bør måling av leverenzymer
vurderes for alle pasienter. Samtidig hiv- og HBV-infiserte som seponerer
behandlingen med Atripla må overvåkes nøye med både klinisk oppfølging
og laboratorieoppfølging, i minst 4 måneder etter seponering, pga.
økt fare for forverringer av hepatitt. Hvis relevant, kan behandling
av hepatitt B gjenopptas. Ved fremskreden leversykdom eller cirrhose
anbefales det å ikke seponere behandlingen, da forverring av hepatitt
kan medføre hepatisk dekompensasjon. Efavirenz kan gi psykiatriske
bivirkninger. Psykiatriske sykdommer i anamnesen synes å gi økt risiko
for alvorlige psykiatriske bivirkninger, særlig alvorlig depresjon
ved depresjon i anamnesen. Alvorlig depresjon, selvmord, vrangforestillinger
og psykoselignende oppførsel kan forekomme. Ved symptomer på dette
bør pasienten umiddelbart kontakte lege. Nevrologiske bivirkninger
inkl. svimmelhet, søvnløshet, døsighet, konsentrasjonsproblemer og
unormale drømmer, forekommer hyppig med efavirenz. De begynner vanligvis
de første behandlingsdagene og forsvinner etter 2-4 uker. Pasienten
må informeres om at det er sannsynlig at symptomene avtar ved fortsatt
behandling. Forsiktighet må utvises ved krampeanfall i anamnesen.
Anbefales ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance
<50 ml/minutt), da relevant dosejustering av emtricitabin og tenofovirdisoproksil
ikke kan oppnås med kombinasjonstabletten. Nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon,
forhøyet kreatinin, hypofosfatemi og proksimal tubulopati (inkl. Fanconis
syndrom) er rapportert, og det anbefales at kreatininclearance beregnes
før behandling igangsettes, og at nyrefunksjon (kreatininclearance
og serumfosfat) kontrolleres hver 4. uke det første året, deretter
hver 3. måned. Ved risiko for nedsatt nyrefunksjon, inkl. tidligere
nyrebivirkninger av adefovirdipivoksil, bør det overveies å kontrollere
nyrefunksjonen oftere. Hvis serumfosfatnivået er <1,5 mg/dl (0,48
mmol/liter) eller kreatininclearance synker til <50 ml/minutt,
bør det foretas en kontroll av nyrefunksjonen innen 1 uke, herunder
målinger av glukose- og kaliumkonsentrasjonen i blodet og konsentrasjonen
av glukose i urinen. Doseringsintervallet bør justeres dersom kreatininclearance
synker til <50 ml/minutt. Seponering bør også vurderes ved kreatininclearance
<50 ml/minutt eller serumfosfat <1 mg/dl (0,32 mmol/liter).
Må seponeres ved utvikling av alvorlig utslett med blemmedannelse,
avskalling, påvirkning av slimhinner eller feber. Anbefales ikke ved
tidligere livstruende hudreaksjon (f.eks. Stevens-Johnsons syndrom)
ved bruk av NNRTI. Antiretroviral kombinasjonsterapi er forbundet
med redistribusjon av kroppsfett (lipodystrofi). De langsiktige følgene
av disse bivirkningene er ukjent. Kliniske undersøkelser bør omfatte
vurdering av fysiske tegn på redistribusjon av kroppsfett. Måling
av fastende serumlipider og blodglukose bør vurderes. Lipidforstyrrelser
bør håndteres på egnet måte. Nukleosid- og nukleotidanaloger kan forårsake
varierende grad av mitokondrieskade. Barn som eksponeres in utero
og/eller postnatalt for nukleosid- og nukleotidanaloger, bør, selv
om de er hiv-negative, følges opp klinisk og laboratoriemessig. Fullstendig
utredning ved relevante tegn eller symptomer på mitokondrieskade bør
foretas. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer
for bruk av antiretroviral behandling av gravide, for å forhindre
vertikal hiv-overføring. De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk
reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener
oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt. Dette kan medføre alvorlige
tilstander, eller forverring av symptomer, f.eks. cytomegalovirusretinitt,
generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis
carinii-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og
ev. behandles. Da osteonekrose kan oppstå, særlig ved fremskreden
hiv-sykdom og/eller langtids-antiretroviral kombinasjonsbehandling,
bør pasienten rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerter, leddstivhet
eller bevegelsesproblemer. Hvis skjelettabnormaliteter (som i sjeldne
tilfeller har ført til frakturer) mistenkes, bør en egnet undersøkelse
gjennomføres, da dette kan være forbundet med proksimal renal tubulopati.
Bør ikke brukes hos pasienter med hiv-1 som utvikler mutasjon av K65R,
M184V/I eller K103N. Beskyttelse ved seksuell kontakt må fortsatt
benyttes. Inneholder 1 mmol (23,6 mg) natrium pr. dose. Dette må tas
i betraktning hos pasienter som står på en kontrollert natriumdiett.
Interaksjoner:
Atripla er en fast kombinasjon og skal ikke
gis samtidig med efavirenz, emtricitabin, tenofovirdisoproksil, lamivudin
eller adefovirdipivoksil. Må ikke brukes sammen med terfenadin, astemizol,
cisaprid, midazolam, triazolam, pimozid, bepridil eller sekalealkaloider
(f.eks. ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin og metylergonovin)
fordi hemming av deres metabolisme kan gi alvorlige, livstruende bivirkninger.
Må ikke brukes sammen med johannesurt (Hypericum perforatum) pga.
risiko for redusert effekt av efavirenz. Johannesurt må seponeres
og virusnivåene, og hvis mulig efavirenznivået, kontrolleres. Efavirenznivået
kan øke i minst 2 uker etter seponering av johannesurt. Må ikke brukes
sammen med vorikonazol. Bør ikke brukes sammen med itrakonazol eller
posakonazol. Efavirenz reduserer plasmakonsentrasjonen til itrakonazol,
posakonazol og vorikonazol, og vorikonazol øker plasmakonsentrasjonen
til efavirenz. Ved samtidig bruk bør rifabutindosen økes med 50%.
Samtidig bruk av ritonavir sammen med atazanavir, lopinavir eller
sakinavir anbefales ikke. Samtidig bruk av sakinavir som eneste proteasehemmer,
høydose ritonavir (600 mg), didanosin eller andre NNRTI anbefales
ikke. Samtidig bruk av darunavir/ritonavir krever forsiktighet. Overgang
fra proteasehemmerbasert, antiretroviral behandling kan føre til nedsatt
behandlingsrespons, og krever nøye overvåking mht. økt virusmengde
og endret bivirkningsprofil. Tenofovirdisoproksil gir betydelig økt
didanosineksponering. Legemidler som reduserer nyrefunksjonen/konkurrerer
om aktiv tubulær sekresjon kan øke serumkonsentrasjonen av emtricitabin,
tenofovir og/eller legemidlene som gis samtidig. Bør ikke brukes sammen
med/nylig etter et nyretoksisk legemiddel, inkl. aminoglykosider,
amfotericin B, foscarnet, ganciklovir, pentamidin, vankomycin, cidofovir
og interleukin-2, ellers må nyrefunksjonen kontrolleres ukentlig.
Efavirenz induserer CYP 3A4 og kan redusere plasmakonsentrasjonen
av CYP 3A4-substrater. Doseøkning av immunsuppressiver som metaboliseres
av CYP 3A4 kan være nødvendig. Efavirenzeksponeringen kan endres ved
samtidig bruk av legemidler/mat (f.eks. grapefruktjuice) som påvirker
CYP 3A4. Samtidig bruk av antikonvulsiva som hovedsakelig metaboliseres
via leveren, som fenytoin, karbamazepin og fenobarbital, kan kreve
regelmessig kontroll av plasmanivåene. Da efavirenz kan redusere plasmakonsentrasjonen
av karbamazepin bør alternativt antikonvulsivt legemiddel overveies.
Dosejustering av warfarin og doseøkning av buprenorfin, metadon, atorvastatin,
pravastatin og simvastatin kan være nødvendig. Kolesterol bør måles
regelmessig.
Vis DRUID-interaksjoner for J05A R06 
Liste over interaksjoner:
 | Z0HY hyperikum - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av efavirenz. | Søk i PubMed |
 | J05A G04 etravirin - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av etravirin. | Søk i PubMed |
 | J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz - A02B D04 pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin (i gjennomsnitt 40%). | Søk i PubMed |
 | J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz - A02B D05 omeprazol, amoksicillin og klaritromycin Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin (i gjennomsnitt 40%). | Søk i PubMed |
 | J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz - A02B D06 esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin (i gjennomsnitt 40%). | Søk i PubMed |
 | J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz - A02B D07 lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin (i gjennomsnitt 40%). | Søk i PubMed |
 | J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz - J01F A09 klaritromycin Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin (i gjennomsnitt 40%). | Søk i PubMed |
 | J05A E01 sakinavir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av saquinavir (50-60%) | Søk i PubMed |
 | J05A E06 lopinavir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av lopinavir (i gjennomsnitt 30%) | Søk i PubMed |
 | C10A A03 pravastatin - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av pravastatin (40%) | Søk i PubMed |
 | J05A E05 amprenavir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av amprenavir (i gjennomsnitt 40 %). | Søk i PubMed |
 | J05A E07 fosamprenavir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av amprenavir (i gjennomsnitt 40 %). | Søk i PubMed |
 | J05A E08 atazanavir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av atazanavir (i gjennomsnitt 30-40 %) | Søk i PubMed |
 | C10A A01 simvastatin - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av simvastatin (40-60%) | Søk i PubMed |
 | C10B A02 simvastatin og ezetimib - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av simvastatin (40-60%) | Søk i PubMed |
 | C10B X01 simvastatin og acetylsalisylsyre - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av simvastatin (40-60%) | Søk i PubMed |
 | J02A B02 ketokonazol - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av ketokonazol (70-80%) | Søk i PubMed |
 | J05A E03 ritonavir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Økt risiko for bivirkninger, inklusive leverenzymøkning | Søk i PubMed |
 | J05A E06 lopinavir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Økt risiko for bivirkninger, inklusive leverenzymøkning | Søk i PubMed |
 | J02A C02 itrakonazol - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol (30-40%) | Søk i PubMed |
 | C08D B01 diltiazem - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av diltiazem (70%). | Søk i PubMed |
 | C10A A05 atorvastatin - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av atorvastatin (30-50 %). | Søk i PubMed |
 | C10B X03 atorvastatin og amlodipin - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av atorvastatin (30-50 %). | Søk i PubMed |
 | J02A C03 vorikonazol - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av vorikonazol (70-80%); økt konsentrasjon av efavirenz (40-50%) | Søk i PubMed |
 | J05A X09 maraviroc - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av maraviroc (i gjennomsnitt 50%) | Søk i PubMed |
 | N03A F01 karbamazepin - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av karbamazepin (20%); Nedsatt konsentrasjon av efavirenz (40%) | Søk i PubMed |
 | J05A E02 indinavir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av indinavir (20-40%). | Søk i PubMed |
 | J05A E11 telaprevir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Økt konsentrasjon av tenofovir (i gjennomsnitt 30 %) | Søk i PubMed |
 | N06A B06 sertralin - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av sertralin (40%). | Søk i PubMed |
 | J05A E10 darunavir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Økt konsentrasjon av efavirenz (20%) | Søk i PubMed |
 | J05A F01 zidovudin - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Økt konsentrasjon av zidovudin (i gjennomsnitt 30 %). | Søk i PubMed |
 | J05A E11 telaprevir - J05A R06 emtricitabin, tenofovir disoproxil og efavirenz Nedsatt konsentrasjon av telaprevir (i gjennomsnitt 20 %), nedsatt konsentrasjon av efavirenz (i gjennomsnitt 20 %) | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ukjent. Skal ikke brukes under graviditet,
hvis ikke strengt nødvendig (hvis det ikke finnes andre hensiktsmessige
behandlingsalternativer). Kvinner i fertil alder må bruke barriereprevensjon
sammen med annen prevensjon (f.eks. p-piller eller annen hormonell
prevensjon) under behandling og i 12 uker etter seponering. Graviditetstest
bør tas før behandling startes.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Pga. mulighet for hiv-overføring og
alvorlige bivirkninger hos barn som ammes, bør amming på det sterkeste
frarådes.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast.
Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Økt kreatinkinase. Nevrologiske:
Svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi
1. Øvrige: Asteni.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Nøytropeni. Gastrointestinale:
Flatulens, oppblåst mage, dyspepsi, magesmerter, forhøyet serumlipase,
forhøyet amylase inkl. forhøyet pankreatisk amylase. Hud: Vesikulobulløse
utslett, pustuløse utslett, makulopapulære utslett, pruritus, urticaria,
misfarget hud (økt pigmentering). Immunsystemet: Allergisk reaksjon.
Lever/galle: Økte aminotransferaser (ASAT/ALAT), hyperbilirubinemi.
Nevrologiske: Cerebellære koordinasjons- og balanseforstyrrelser,
søvnighet, konsentrasjonsforstyrrelser. Psykiske: Søvnløshet, depresjon
(alvorlig i 1,6%), angst, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring:
Anoreksi, hyperglykemi, hypertriglyseridemi. Øvrige: Utmattelse, smerter.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Pankreatitt,
munntørrhet. Hjerte/kar: Rødming. Hud: Urticaria, Stevens-Johnsons
syndrom, erythema multiforme, alvorlige utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitet.
Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Akutt hepatitt. Muskel-skjelettsystemet:
Myalgi, rabdomyolyse
1, muskelsvakhet
1. Nevrologiske:
Kramper, amnesi, unormale tanker, ataksi, unormal koordinering, usammenhengende
tale, agitasjon, skjelving. Nyre/urinveier: Økt kreatinin, proteinuri.
Psykiske: Paranoia, forvirringstilstander, aggresjon, nedsatt seksualdrift,
selvmordsforsøk, selvmordstanker, psykoser, mani, hallusinasjoner,
eufori, affektlabilitet. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, hypokalemi
1. Øre: Tinnitus, vertigo. Øye: Tåkesyn.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hud: Fotoallergisk dermatitt, angioødem. Lever/galle:
Leversvikt, hepatitt, leversteatose. Muskel-skjelettsystemet: Myopati
1, osteomalasi (manifestert som bensmerter og som i sjeldne
tilfeller kan bidra til frakturer)
1. Nyre/urinveier: Nyresvikt
(akutt og kronisk), akutt tubulær nekrose, proksimal renal tubulopati
inkl. Fanconis syndrom, nefritt (inkl. akutt interstitiell nefritt),
nefrogen diabetes insipidus. Psykiske: Gjennomført selvmord, vrangforestillinger,
nevroser. Stoffskifte/ernæring: Laktatacidose.
1Bivirkninger som kan oppstå som
en følge av proksimal renal tubulopati, og ikke anses å være kausalt
knyttet til tenofovirdisoproksilfumarat ved fravær av denne tilstanden. Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Behandling:
Ved overdosering må pasienten overvåkes for
tegn på toksisitet, og standard støttebehandling gis om nødvendig.
Medisinsk kull kan fjerne uabsorbert efavirenz. Intet spesifikt antidot
mot efavirenz. Pga. sterk proteinbinding er det usannsynlig at dialyse
kan fjerne efavirenz effektivt fra blodet. Opptil 30% av emtricitabindosen
og omtrent 10% av tenofovirdosen kan fjernes ved hemodialyse. Det
er ukjent om emtricitabin eller tenofovir kan fjernes ved peritonealdialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger for emtricitabin
J05A F09, tenofovirdisoproksil
J05A F07 og efavirenz
J05A G03.
Egenskaper:
Klassifisering: Antivirale midler for behandling av hiv-infeksjon.
Virkningsmekanisme:
Efavirenz er en hiv-1 ikke-nukleosid revers
transkriptasehemmer (NNRTI), en ikke-kompetitiv hemmer av hiv-1 revers
transkriptase (RT) som ikke signifikant hemmer hiv-2 RT eller cellulær
deoksyribonukleinsyre (DNA) polymeraser (α, β, γ
eller δ). Emtricitabin er en nukleosidanalog av cytidin. Tenofovirdisoproksilfumarat
konverteres in vivo til tenofovir, som er en nukleosidmonofosfat (nukleotid)
analog av adenosinmonofosfat. Emtricitabin og tenofovir fosforyleres
av cellulære enzymer og danner hhv. emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat.
Emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat hemmer kompetitivt hiv-1
revers transkriptase, noe som fører til DNA-kjedeterminering. Både
emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat er svake hemmere av mammalsk
DNA-polymerase og har aktivitet som er spesifikk for hiv-1, hiv-2
og HBV. Kombinasjonsstudier av in vitro-aktiviteten av efavirenz og
emtricitabin sammen, efavirenz og tenofovir sammen og emtricitabin
og tenofovir sammen, har vist additive til synergistiske antivirale
effekter.
Absorpsjon:
Maks. plasmakonsentrasjon av efavirenz, emtricitabin
og tenofovir etter hhv. 5 timer, 1-2 timer og 1 time. Administrering
sammen med et fettrikt måltid gir økt biotilgjengelighet (AUC og C
max) av efavirenz (hhv. 28% og 79%) og tenofovir (hhv. 35%
og 15%), sammenlignet med fastende administrering.
Proteinbinding:
Efavirenz >99%, emtricitabin <4%, uavhengig
av konsentrasjon i området 0,02-200 µg/ml, tenofovir <0,7% og 7,2%
til hhv. plasma- og serumproteiner i konsentrasjonsområdet 0,01-25
µg/ml.
Fordeling:
Distribusjonsvolum er ca. 1,4 liter/kg for
emtricitabin og 800 ml/kg for tenofovir etter i.v. administrering.
Halveringstid:
40-55 timer etter gjentatt dosering av efavirenz,
ca. 10 timer for emtricitabin og ca. 12-18 timer for tenofovir. Efavirenz
når steady state etter 6-7 dager. Tilsynelatende clearance av emtricitabin
og tenofovir ca. 307 ml/minutt.
Utskillelse:
Efavirenz ca. 14-34% via nyrene, <1% uendret.
Emtricitabin ca. 86% via nyrene, 13% som metabolitter, ca. 14% via
lever. Tenofovir ca. 70-80% uendret via nyrene, ved filtrering og
et aktivt tubulært transportsystem, etter i.v. administrering.
Andre opplysninger:
Kan gi falske positive resultater av cannabinoidtest
i urin ved CEDIA DAU Multi-Level THC-test som brukes til screening.
Sist endret: 08.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)