Interaksjoner: 

Preparatet kan tas sammen med mat. Den antihypertensive effekten av preparatet kan forsterkes ved samtidig bruk av andre antihypertensiver. Det forventes at hydroklortiazids kaliumtømmende effekt kan potenseres av andre midler som assosieres med kaliumtap og hypokalemi (f.eks. andre kaliuretiske diuretika, laksativer, amfotericin, carbenoxolon, penicillin G natrium, salisylsyrederivater, steroider, ACTH). Diuretikaindusert hypokalemi og hypomagnesemi predisponerer for potensielt kardiotoksisk effekt av digitalisglykosider og antiarytmika. Regelmessig kontroll av serumkalium anbefales når Atacand Plus brukes samtidig med slike preparater og sammen med følgende legemidler som kan fremkalle «torsades de pointes»: Klasse Ia-antiarytmika (f.eks. kinidin, hydrokinidin, disopyramid), klasse III-antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol, dofetilid, ibutilid) Enkelte antipsykotika (f.eks. tioridazin, klorpromazin, levomepromazin, trifluoperazin, cyamemazin, sulpirid, sultoprid, amisulprid, tiaprid, pimozid, haloperidol, droperidol) andre (f.eks. bepridil, cisaprid, difemanil, erytromycin i.v., halofantrin, ketanserin, mizolastin, pentamidin, sparfloksacin, terfenadin, vincamin i.v.). Samtidig tilførsel av litium og ACE-hemmere eller hydroklortiazid er rapportert å gi reversibel økning av serumkonsentrasjon og toksisitet av litium. Tilsvarende kan sees med angiotensin II-reseptorantagonister, og nøye kontroll av serumlitiumnivåene anbefales ved samtidig bruk. Bruk av kandesartan og hydroklortiazid samtidig med litium anbefales ikke. Samtidig administrering av angiotensin II-reseptorantagonister og NSAIDs (f.eks. selektive COX-2-hemmere, acetylsalisylsyre (>3 g pr. dag) og ikke-selektive NSAIDs), kan svekke den antihypertensive virkningen. Samtidig bruk av angiotensin II-reseptorantagonister og NSAIDs kan føre til forverring av nyrefunksjonen, inkl. mulig akutt nyresvikt, og økt serumkalium, spesielt ved allerede dårlig nyrefunksjon. Kombinasjonen bør kun administreres med forsiktighet, spesielt til eldre. Pasienten bør hydreres tilstrekkelig og monitorering av nyrefunksjonen bør vurderes ved start av samtidig behandling og senere periodisk. Samtidig bruk av NSAIDs reduserer effekten av tiaziddiuretika. Absorpsjonen av hydroklortiazid nedsettes av kolestipol eller kolestyramin. Hydroklortiazid kan potensere effekten av ikke-depolariserende muskelrelaksantia (f.eks. tubokurarin). Tiazider kan øke serumkalsiumnivåer ved å redusere utskillelsen. Ved kalsium eller vitamin D-supplement, bør serumkalsiumnivå kontrolleres og dosetilpasning utføres i overensstemmelse med dette. Tiazider kan forsterke den hyperglykemiske effekten av betablokkere og diazoksid. Antikolinergika (f.eks. atropin, biperiden) kan øke biotilgjengeligheten av tiazider ved å redusere gastrointestinal motilitet og magetømmingshastighet. Tiazider kan øke risikoen for bivirkninger av amantadin, redusere renal utskillelse av cytotoksiske legemidler (f.eks. syklofosfamid, metotreksat) og forsterke deres suppressive effekt på benmarg. Postural hypotensjon kan forverres ved samtidig inntak av alkohol, barbiturater eller anestetika. Behandling med tiazider kan redusere glukosetoleransen. Dosejustering av antidiabetika, inkl. insulin, kan være nødvendig. Metformin bør brukes med forsiktighet pga. risikoen for laktacidose indusert av mulig funksjonell nyresvikt forbundet med hydroklortiazid. Hydroklortiazid kan redusere den arterielle responsen av pressoraminer (f.eks. adrenalin), men ikke nok til å oppheve pressoreffekten. Hydroklortiazid kan øke risikoen for akutt nyresvikt spesielt etter høye doser av jodholdige røntgenkontrastmidler. Samtidig behandling med ciklosporin kan øke risikoen for hyperurikemi og podagrarelaterte komplikasjoner. Samtidig behandling med baklofen, amifostin, trisykliske antidepressiver eller nevroleptika kan føre til økning av den antihypertensive effekten og fremkalle hypotensjon.