KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING 200 mg/25
mg: Hver kapsel inneh.: Dipyridamol. 200
mg, acid. acetylsalicylic. 25 mg, lactos. monohydr. 53 mg, const.
q.s. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Sekundær profylakse av iskemisk apopleksi og
forbigående iskemiske attakker.
Dosering:
Anbefalt dosering er 1 kapsel 2 ganger daglig,
vanligvis morgen og kveld. Preparatet anbefales ikke til barn.
Administrering: Kapslene bør svelges hele. Kapslene
kan åpnes, men det gule granulatet må ikke tygges eller knuses. Kan
tas med eller uten mat.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene
eller andre salisylater. Tidligere symptomer på astma, rhinitt eller
urticaria ved inntak av acetylsalisylsyre eller andre ikke-steroide
antiinflammatoriske midler. Aktivt ventrikkel- eller duodenalsår,
blødningsanamnese. Graviditet i 3. trimester.
Forsiktighetsregler:
Pga. blødningsrisikoen bør preparatet brukes
med forsiktighet hos pasienter med økt blødningsrisiko. Pasienten
bør følges nøye for tegn på blødning, inkl. okkult blødning. Forsiktighet
tilrådes ved samtidig behandling med legemidler som kan øke blødningsrisikoen,
som plateaggregasjonshemmere eller SSRI. Hodepine eller migrenelignende
hodepine, som kan forekomme spesielt ved behandlingsstart, bør ikke
behandles med analgetiske doser acetylsalisylsyre. Dipyridamol har
vasodilaterende effekt og bør derfor brukes med forsiktighet av pasienter
med alvorlig koronar sykdom (f.eks. ustabil angina eller nylig gjennomgått
myokardinfarkt), venstre ventrikkel utløpshindring eller hemodynamisk
ustabilitet (f.eks. ikke-kompensert hjerteinsuffisiens). Det er rapportert
enkelte tilfeller hvor ukonjugert dipyridamol var inkorporert i gallesten
i varierende grad. Det er ikke vist at dipyridamol initierte dannelsen
av gallesten hos disse pasientene. Pga. innholdet av acetylsalisylsyre
bør preparatet brukes med forsiktighet hos pasienter med bronkialastma,
allergisk rhinitt, nesepolypper, kronisk eller tilbakevendende dyspeptiske
plager eller glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel. Dessuten bør forsiktighet
utvises ved hypersensitivitet mot NSAIDs, alvorlig lever- eller nyresykdom,
koagulasjonsdefekter, trombocytopeni. Pga. en mulig sammenheng mellom
acetylsalisylsyre og Reyes syndrom hos barn, bør preparatet ikke brukes
hos barn og ungdom med febersykdom eller virusinfeksjon med eller
uten feber. Legemidlet inneholder laktose og sukrose og bør ikke brukes
ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse,
en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel),
glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Pasienter
som opplever symptomer som svimmelhet og forvirring, bør unngå bilkjøring
og bruk av maskiner.
Interaksjoner:
Acetylsalisylsyre: Acetylsalisylsyre kan forsterke
virkningen av antikoagulantia (f.eks. kumarinderivater og heparin),
plateaggregasjonshemmere (klopidogrel, tiklopidin), valproinsyre og
fenytoin, og øke risikoen for bivirkninger. SSRI kan øke blødningsrisikoen.
Risikoen for gastrointestinale bivirkninger øker når acetylsalisylsyre
administreres samtidig med NSAIDs, kortikosteroider eller ved kronisk
alkoholbruk. Acetylsalisylsyre kan gi økt effekt av antidiabetika
av sulfonylurea-typen. Den tubulære sekresjonen av metotreksat hemmes
ved kombinasjonen med acetylsalisylsyre. Dette medfører at effekten
av metotreksat forsterkes. Acetylsalisylsyre kan redusere den natriuretiske
virkningen av spironolakton og hemme virkningen av legemidler som
fremmer utskillelsen av urinsyre (f.eks. probenecid). Samtidig administrering
av ibuprofen til pasienter med økt kardiovaskulær risiko kan begrense
de gunstige kardiovaskulære effektene av acetylsalisylsyre. Kombinasjonen
av acetazolamid og acetylsalisylsyre kan medføre fare for metabolsk
acidose. Dipyridamol: Kombinasjon med adenosin fører til økt plasmakonsentrasjon
av adenosin, og justering av adenosindosen kan derfor være nødvendig.
Dipyridamol kan øke den hypotensive virkningen av blodtrykkssenkende
legemidler. Dipyridamol kan motvirke virkningen av kolinesterasehemmere,
noe som kan føre til en forverring av myasthenia gravis. Effekten
av dipyridamol kan svekkes av xantiner. Dette bør spesielt tas i betraktning
ved intravenøs administrering av teofyllin. Når dipyridamol brukes
sammen med antikoagulantia og plateaggregasjonshemmere, bør disse
preparatenes sikkerhetsprofil observeres.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Kontraindisert ved graviditet i 3. trimester.
Acetylsalisylsyre: Doser ≤100 mg/dag for begrenset obstetrisk bruk
som krever generell monitorering, synes å være trygge. For doser >100
mg/dag synes risikoen å øke med dose og behandlingsvarighet. Skal
ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig.
Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2.
trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som
mulig. Dipyridamol: Sikkerhet under graviditet er ikke klarlagt da
erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier indikerer ikke
reproduksjonstoksiske effekter. Negative resultater fra dyrestudier
betyr nødvendigvis ikke fravær av skadelige effekter på humane foster.
Bør bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.
Overgang i morsmelk: Dipyridamol og acetylsalisylsyre går over i
morsmelk. Det er mulig at barn som ammes kan påvirkes.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Dyspepsi, kvalme, diaré,
abdominalsmerter. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod: Anemi. Gastrointestinale: Oppkast, gastrointestinal
blødning (alvorlig). Hjerte/kar: Forverret koronarsykdom, synkope.
Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner med hudutslett, urticaria,
alvorlig bronkospasme og angioødem. Luftveier: Epistakse. Muskel-skjelettsystemet:
Myalgi. Nevrologiske: Intrakraniell blødning, migrenelignende hodepine.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Magesår, duodenalsår. Hjerte/kar:
Takykardi, hypotensjon, hetetokter. Øye: Intraokulær blødning.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod: Trombocytopeni, jernmangelanemi. Gastrointestinale:
Erosiv gastritt.
Ukjent frekvens: Hud: Blødninger
i huden som kontusjon, ekkymose, hematom. Undersøkelser: Forlenget
blødningstid. Øvrige: Blødning under operasjon, postoperativ blødning.
Dipyridamol er påvist i gallestener ved monoterapi. Se for øvrig preparatomtalene
for preparater med innhold av kun acetylsalisylsyre.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Det er sannsynlig at ev. overdosering vil domineres
av symptomer på overdosering med dipyridamol. Acetylsalisylsyre: Mild,
akutt overdosering med acetylsalisylsyre fører til hyperventilering,
tinnitus, kvalme, oppkast, svekket syn og hørsel, svimmelhet og forvirring.
Ved alvorlig overdosering kan delirium, tremor, dyspné, svettetokter,
blødninger, dehydrering, forstyrrelser i syre-basebalansen, hypotermi
og koma forekomme. Bortsett fra generelle forholdsregler (f.eks. ventrikkeltømming)
består behandlingen hovedsakelig av foranstaltninger for å øke utskillelseshastigheten
(forsert alkalisk diurese) og å gjenopprette syre-basebalansen. Infusjon
av natriumhydrogenkarbonat og kaliumkloridoppløsning kan brukes. I
alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med hemodialyse. Dipyridamol:
Forventede symptomer på overdosering er varmefølelse, rødme, svetting,
økt puls, uro, svakhetsfølelse, svimmelhet, blodtrykksfall og brystsmerter.
Symptomatisk behandling anbefales. Tilføring av xantin-derivat (f.eks.
aminofyllin) kan motvirke den hemodynamiske virkningen av dipyridamol.
Se Giftinformasjonens anbefalinger for dipyridamol
B01A C07 og acetylsalisylsyre
N02B A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Den antitrombotiske effekten av dipyridamol
og acetylsalisylsyre er additiv. Dipyridamol har antitrombotisk effekt
ved å hemme blodplatenes adhesjon og aggregasjon samt øke blodplatenes
levetid. Har indirekte vasodilaterende effekt.
Virkningsmekanisme:
Dipyridamol stimulerer adenylatcyklase, hemmer
fosfodiesterase og øker dermed konsentrasjonen av c-AMP. Øker effekten
av prostacyklin. Acetylsalisylsyre motvirker trombocyttaggregasjon
ved irreversibel inaktivering av cyklooksygenasen i trombocyttene.
Absorpsjon:
Kapselen inneholder et granulat av dipyridamol
og en sukkerdrasjert acetylsalisylsyretablett. Granulatkornene er
ulikt drasjert, den ene halvparten har rask oppløsning, den andre
forsinket oppløsning. Acetylsalisylsyre: Absorberes raskt og fullstendig.
Ca. 30% av dosen hydrolyseres presystemisk til salisylsyre. Maks.
plasmakonsentrasjon etter en daglig dose på 50 mg acetylsalisylsyre,
oppnås 30 minutter etter hver dose for acetylsalisylsyre og etter
60-90 minutter for hovedmetabolitten salisylsyre. Dipyridamol: Absolutt
biotilgjengelighet er 40-70%, pga. ufullstendig absorpsjon og first
pass-metabolisme. Biotilgjengeligheten påvirkes ikke av samtidig matinntak.
Maks. plasmakonsentrasjon oppnås 2-3 timer etter inntak. Steady state-konsentrasjonen
oppnås i løpet av 3 dager.
Proteinbinding:
Acetylsalisylsyre: Ca. 90% av hovedmetabolitten
salisylsyre er bundet til albumin. Dipyridamol: Ca. 97-99%.
Fordeling:
Acetylsalisylsyre: Til alle vev og kroppsvæsker.
Dipyridamol: Distribusjonsvolum ca. 100 liter. Passerer ikke blod-hjernebarrieren.
Halveringstid:
Acetylsalisylsyre: Ca. 15-20 minutter i plasma.
Hovedmetabolitten salisylsyre ca. 2-3 timer ved lave doser.
Metabolisme:
Acetylsalisylsyre: Metaboliseres raskt til
salisylsyre som for det meste danner konjugater. Dipyridamol: Hovedsakelig
i leveren, primært ved konjugering med glukuronsyre.
Utskillelse:
Acetylsalisylsyre: Salisylsyre og dets metabolitter
utskilles hovedsakelig via nyrene. Dipyridamol: Clearance er ca. 200
ml/minutt. Hoveddelen utskilles uforandret i feces, kun 1-5% via nyrene.
Sist endret: 21.05.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
27.04.2012