ENTEROTABLETTER 400 mg og
800 mg: Hver enterotablett inneh.: Mesalazin.
400 mg, resp. 800 mg, const. et color q.s. Fargestoff: Gult og rødt
jernoksid (E 172).
REKTALVÆSKE, suspensjon 10 mg/ml: Hver flaske inneh.: Mesalazin. 1 g,
const. q.s., aqua purif. ad 100 ml.
STIKKPILLER 500 mg: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin. 500
mg, adeps solid. q.s.
Indikasjoner:
Enterotabletter: Ulcerøs kolitt.
Crohns sykdom og proktosigmoiditt hos pasienter som ikke tåler eller
av andre grunner ikke kan bruke sulfasalazin.
Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt hos pasienter som ikke tåler eller av andre
grunner ikke kan bruke sulfasalazin.
Stikkpiller: Ulcerøs proktitt hos pasienter som ikke tåler sulfasalazin.
Dosering:
Enterotabletter: Dosering bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse.
Voksne: Vedlikeholdsbehandling: 1600-2400 mg/dag fordelt
på 2-3 doser. Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg.
Barn
≥6 år: Det finnes bare begrenset dokumentasjon for effekt
på barn (6-18 år). Aktiv sykdom: Skal besluttes individuelt, startdose
er 30-50 mg/kg/dag i delte doser. Maks. dose: 75 mg/kg/dag i delte
doser. Totaldose bør ikke overskride 4 g/dag. Vedlikeholdsbehandling:
Skal besluttes individuelt, startdose er 15-30 mg/kg/dag i delte doser.
Totaldose bør ikke overskride 2 g/dag. Det anbefales vanligvis at
halv voksendose gis til barn med kroppsvekt ≤40 kg og normal voksendose
til barn >40 kg.
Rektalvæske: Voksne: Et klyster, à 100 ml rektalvæske, gis hver kveld
før sengetid. Dosen bør beholdes i tarmen i 8 timer. Behandlingens
varighet er vanligvis 3-6 uker, men avhenger av symptomer og sigmoidoskopiske
funn.
Barn: Det er liten erfaring og bare begrenset
dokumentasjon for effekt på barn.
Stikkpiller: Voksne: Normaldose er 1 stikkpille 2 ganger pr.
døgn, som kan økes til 3 ganger daglig ved vanskelige tilfeller eller
ved forverring av sykdommen.
Barn: Det er liten erfaring
og bare begrenset dokumentasjon for effekt på barn.
Administrering: Enterotabletter svelges hele.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for salisylater, mesalazin eller
noen av hjelpestoffene. Stikkpiller og rektalvæske: Økt blødningstendens.
Akutt duodenal- og ventrikkelsår.
Forsiktighetsregler:
Forsiktighet bør utvises ved nedsatt lever-
eller nyrefunksjon, alvorlig allergi eller astma. Dersom sulfasalazin
har gitt alvorlige bivirkninger, som kan være forårsaket av salisylat,
bør man være spesielt oppmerksom ved ev. bytte til Asacol. Alvorlig
diaré er sett etter så vel sulfasalazin som etter mesalazin. Ved langtidsbehandling
bør nyrefunksjonen kontrolleres regelmessig.
Interaksjoner:
Enterotabletter: Bør ikke
tas sammen med laktulose eller andre midler med pH-nedsettende effekt
på tykktarmen, ettersom enterotablettenes oppløsning kan påvirkes.
Rektalvæske og stikkpille: Interaksjon med følgende legemidler
kan ikke utelukkes: Kumarin, probenecid, sulfonylurea-antidiabetika,
spironolakton og furosemid.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Klinisk erfaring er begrenset. Resultater fra
dyreforsøk er ufullstendige og preparatet bør derfor ikke brukes under
graviditet. Farmakodynamiske effekter av prostaglandinsyntesehemmere
i 3. trimester kan være skadelige for svangerskapsforløp, foster og
nyfødt barn. Skadelige effekter skyldes hemming av prostaglandin-
og tromboksansyntesen. Følgende skadelige effekter på foster og nyfødt
barn er rapporteret: Prematur lukning av ductus arteriosus med primær
pulmonær hypertensjon og degenerative forandringer i myokardiet, tricuspidalfeil,
manglende lukning av ductus arteriosus postnatalt som er resistent
mot medisinsk behandling, blødninger (f.eks. intrakranielle blødninger
og gastrointestiale blødninger med perforasjon), nekrotiserende enterokolitt,
nedsatt nyrefunksjon og nyresvikt. Forstyrrelser i svangerskapsforløpet
er sett i form av oligohydramnion, forlengelse av svangerskapet samt
nedsatt rieaktivitet. Mesalazin skal ikke brukes i 3. trimester. Sikkerheten
ved bruk under 1. og 2. trimester er ikke klarlagt da humane erfaringer
er utilstrekkelig. Dyrestudier er utilstrekkelige til å utrede ev.
reproduksjonstoksiske effekter. Mesalazin bør ikke brukes under 1.
og 2. trimester.
Overgang i morsmelk: Går over, men risiko for påvirkning på barnet
synes usannsynlig ved terapeutiske doser.
Bivirkninger:
Mesalazin gir sjelden bivirkninger ved lokalbehandling.
Vanligst er hodepine og gastrointestinale forstyrrelser.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, magesmerter, luftplager,
diaré. Hud: Urticaria, eksantem. Øvrige: Hodepine, lokal irritasjon
i endetarmen ved rektal applikasjon.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hud: Pruritus, dermatitt, fotosensibiliseringsreaksjon.
Øvrige: Feber.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Agranulocytose, aplastisk anemi,
hemolytisk anemi, leukopeni, trombocytopeni. Hjerte/kar: Myokarditt
og perikarditt. Hud: Erythema multiforme og Stevens-Johnsons syndrom.
Lever/galle: Forhøyede leverenzymverdier, hepatitt. Luftveier: Interstitielle
lungeforandringer, pleuritt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi.
Nevrologiske: Nevropati, muskelkramper. Nyre/urinveier: Hematuri,
nefritt, nyresvikt, nefrotisk syndrom. Øvrige: Brystsmerter, tretthet/letargi.
Håravfall, akutt pankreatitt.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02.
Egenskaper:
Klassifisering: Mesalazin (5-aminosalisylsyre) til behandling
av inflammatorisk tarmsykdom. Enterotablettene er formulert slik at
virkestoffet frigjøres i terminale ileum og colon (frigjøres ved pH
>7).
Virkningsmekanisme:
Virkningsmekanismen for 5-ASAs antiinflammatoriske
effekt er ukjent. Mesalazin hemmer migrasjonen av leukocytter med
polymorf kjerne og inhiberer cellenes lipoksygenase. Dermed hemmes
produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i
tarmveggens makrofager. I laboratorieforsøk inhiberer mesalazin cyklooksygenase,
og dermed også frisettingen av tromboksan B
2 og prostaglandin
E
2. Klinisk relevans er ikke klarlagt. Mesalazin hemmer
PAF-bindingen. Mesalazin er antioksiderende ved å redusere dannelsen
av reaktive syreprodukter og fange opp frie radikaler. I kolitt-dyremodeller
hemmer mesalazin sekresjon av vann og klorid fra tarmveggen, samt
øker reabsorpsjon av natrium.
Absorpsjon:
Enterotabletter: Ca. 25% av gitt dose absorberes
i terminale ileum og colon. Mengden absorbert avhenger av alvorlighetsgraden
av betennelsen i mucosa og av hvor fort tarmen tømmes. Stikkpiller
og rektalvæske: Absorberes i liten grad systemisk. Absorpsjonen avhenger
av tiden dosen beholdes i tarmen, alvorlighetsgraden av inflammasjonen
samt tarminnholdets pH. Stor grad av interindividuelle forskjeller.
Halveringstid:
Mesalazin: Ca. 1 time. Acetylert metabolitt:
Minst 6 timer.
Metabolisme:
Mesalazin metaboliseres i lever og tarmvegg
ved acetylering til N-acetyl-5-ASA, som er uten farmakologisk effekt.
Utskillelse:
Utskillelse av mesalazin og acetylert mesalazin
skjer hovedsakelig via urin og feces.
Sist endret: 23.08.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)