Aridol

Pharmaxis

Andre diagnostika.

ATC-nr.: V04C X-

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



INHALASJONSPULVER, harde kapsler: Hver kapsel inneh.: Mannitol 0 mg, resp. 5 mg, 10 mg, 20 mg og 40 mg. Avgitt mannitoldose fra hver av kapslene 5, 10, 20 og 40 mg er hhv. 3,4 mg, 7,7 mg, 16,5 mg og 34,1 mg.


Indikasjoner: 

Kun til bruk ved diagnostiske formål. Indisert til påvisning av bronkial hyperreaktivitet hos personer med baseline FEV1 på 70% eller mer av forventet verdi.

Dosering: 

Voksne: Leveres som et sett inneholdende et tilstrekkelig antall kapsler til å gjennomføre én provokasjon med maks. dose samt inhalator. Luftveienes reaksjon måles ved forsert ekspirasjonsvolum 1 sekund (FEV1). Før provokasjonen bør spirometri utføres og reproduserbarheten til baseline FEV1 fastsettes. Pasienten bør sitte behagelig og oppfordres til å beholde god kroppsholdning for å lette effektiv tilførsel av inhalasjonspulver til lungene. For detaljert informasjon vedrørende gjennomføring av testen, se pakningsvedlegg.

Doseringstrinn

Dose nr.

Dose (mg)

Kumulativ dose (mg)

Antall kapsler pr. dose

1

0

0

1

2

5

5

1

3

10

15

1

4

20

35

1

5

40

75

1

6

80

155

2 à 40 mg

7

160

315

4 à 40 mg

8

160

475

4 à 40 mg

9

160

635

4 à 40 mg

Provokasjonen fortsetter inntil positiv respons eller 635 mg mannitol er gitt. Positiv respons oppnås når pasienten opplever en av følgende: 15% fall i FEV1 fra baseline (0 mg dose) eller 10% trinnvis fall i FEV1 mellom dosene. Eksempler på positive tester:

Samlet fall i FEV1

 

etter doseringstrinn 2

3%

etter doseringstrinn 3

8%

etter doseringstrinn 4

16%

 

samlet fall er 16% (≥15%), testen er positiv

Samlet fall i FEV1

 

etter doseringstrinn 2

3%

etter doseringstrinn 3

14%

 

det samlede fallet er <15%, men det trinnvise fallet er 11% (≥10%), testen er positiv

Det skal være minimal forsinkelse mellom FEV1-målingene og neste dose, slik at osmotisk effekt i luftveiene er kumulativ. Det skal gjøres minst 2 akseptable målinger av FEV1 etter hver dose. Mer enn 2 målinger kan være nødvendig, f.eks. i tilfeller med variasjon mellom målingene eller uheldig manøvrer under en måling (som hvis pasienten hoster). Dosene på 80 mg og 160 mg gis som flere kapsler à 40 mg. Det skal ikke være noe opphold mellom administrering av kapsler til hver av disse dosene. 1 kapsel skal umiddelbart etterfølges av neste, inntil hele dosen er inhalert. Etter hver inhalasjon skal kapselen sjekkes for å kontrollere at den er tom. En ekstra inhalasjon nr. 2 fra samme kapsel kan være nødvendig dersom ikke hele dosen har kommet ut av kapselen. De fleste pasienter restituerer spontant etter provokasjonstesten, men pasienter med positiv provokasjon eller pasienter som opplever forverret astma bør få standarddose beta2-agonist for raskere restitusjon. Pasienter med negativ provokasjon kan også få en standarddose av en beta2-agonist for å fremskynde restitusjon. Etter administrering av beta2-agonisten går vanligvis FEV1-verdiene tilbake til baseline i løpet av 10-20 minutter. Pasientene bør overvåkes inntil FEV1 igjen er innenfor 5% av nivåene ved baseline. Barn og ungdom (<18 år): Bør ikke brukes på barn <6 år pga. deres manglende evne til å gi reproduserbare spirometriske målinger. Begrenset erfaring fra bruk av hos pasienter 6-18 år, og anbefales derfor ikke.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for mannitol eller noen av innholdsstoffene i kapselen. Bør ikke gis ved alvorlig luftveisobstruksjon (FEV1 <50% av forventet verdi eller <1,01) eller tilstander som kan kompromitteres av indusert bronkospasme eller gjentatte blåseøvelser. Dette inkl. aortaaneurisme eller cerebral aneurisme, ukontrollert hypertensjon, hjerteinfarkt eller cerebrovaskulær hendelse i de siste 6 måneder.

Forsiktighetsregler: 

Må kun gis via inhalasjon. Inhalert mannitol gir bronkokonstriksjon. Inhalasjonstesten må kun gjennomføres i egnede laboratorier/klinikker, under tilsyn av erfaren lege og av lege/helsepersonell som er tilstrekkelig opplært i gjennomføring av bronkial provokasjonstesting og behandling av akutte bronkospasmer. Ansvarlig lege må være tilstrekkelig opplært i behandling av akutt bronkospasme, inkl. bruk av gjenopplivningsutstyr, og må være nær nok til å kunne handle raskt i akutte tilfeller. Stetoskop, sfygmomanometer og pulsoksymeter bør være tilgjengelig. Pasienten bør ikke være uten tilsyn under prosedyren etter at 1. dose er gitt. Preparater til behandling av alvorlig bronkospasme må finnes i/ved behandlingsrommet, inkl. adrenalin til s.c. injeksjon og salbutamol eller andre betaagonister som doseringsspray for inhalasjon. Oksygen må være tilgjengelig. En nebulisator for små volum bør være lett tilgjengelig for administrering av bronkodilatorer. Ved utførelse av spirometri og bronkial provokasjonstest skal generelle forsiktighetsregler følges, herunder forsiktighet hos pasienter med følgende tilstander: Nedsatt lungefunksjon (baseline FEV1 <70% av forventet normalverdi eller absolutt verdi ≤1,5 liter hos voksne), bronkokonstriksjon indusert av spirometri, hemoptyse av ukjent opprinnelse, pneumothorax, nylig abdominal eller thoraxkirurgi, nylig intraokulær kirurgi, ustabil angina, manglende evne til å gjennomføre spirometri av akseptabel kvalitet, eller infeksjon i nedre eller øvre luftveier de siste 2 uker. Ved spirometriindusert astma eller FEV1-fall >10% ved administrering av 0 mg-kapselen, bør standarddose bronkodilaterende middel gis og provokasjonstesten seponeres. Hard fysisk trening skal unngås helt på testdagen, da dette kan påvirke testresultatene. Røyking kan påvirke testresultatene, og det anbefales at pasienten avholder seg fra å røyke minst 6 timer før testen. Effekten av gjentatt testing innen kort tid er ikke undersøkt, og gjentatt bruk bør derfor skje etter nøye vurdering. Ingen kjente effekter mht. bilkjøring eller betjening av maskiner.

Interaksjoner: 

Regelmessig bruk av inhalasjonskortikosteroider nedsetter luftveienes følsomhet for mannitol, og for mange oppstår fullstendig hemming av luftveienes respons. Følgende legemidler bør seponeres før testen utføres, fordi de kan påvirke resultatet, og anbefalt tidsrom uten medisinering er:

Legemiddel

Tid uten
medisinering

NSAIDs til inhalasjon f.eks. natriumkromoglikat,
nedokromilnatrium

6-8 timer

Korttidsvirkende beta2-agonister f.eks. salbutamol, terbutalin

8 timer

Inhalasjonskortikosteroider f.eks. beklometason, dipropionat, budesonid, flutikasonpropionat

12 timer

Ipratropiumbromid

12 timer

Langtidsvirkende beta2-agonister f.eks. salmeterol, formoterol

24 timer

Inhalasjonskortikosteroider sammen med langtidsvirkende beta2-agonister f.eks. flutikason og salmeterol,
budesonid og formoterol

24 timer

Teofyllin

24 timer

Tiotropiumbromid

72 timer

Antihistaminer f.eks. cetirizin, feksofenadin og loratadin

72 timer

Leukotrienreseptorantagonister f.eks. montelukastnatrium

4 dager

Inntak av betydelige mengder kaffe, te, cola, sjokolade eller andre matvarer som inneholder koffein kan redusere bronkienes respons, og bør unngås helt på testdagen.
Vis DRUID-interaksjoner for V04C X- utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på embryo-/fosterutvikling. Effekten av en mulig hyperreaktivitetsreaksjon hos mor og/eller foster er ukjent, og preparatet bør derfor ikke gis til gravide. Overgang i morsmelk: Total systemisk eksponering antas å være svært lav, og det forventes ingen effekt på barn som ammes. Preparatet kan derfor brukes under amming.

Bivirkninger:

Positiv respons på testen kan fremkalle symptomer på bronkospasme, slik som tetthet i brystet, hoste eller pipelyder. Ingen alvorlige bivirkninger er rapportert og de fleste er milde og forbigående. Hoste under provokasjonen oppleves av flesteparten, men 83% hoster bare sporadisk. Hos 16% forsinket hosten gjennomføringen av provokasjonen og hos 1% måtte provokasjonen avbrytes. Faryngolaryngeal smerte er også vanlig. Forekomsten kan reduseres ved at munnen skylles etter testen. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, smerte i øvre abdomen, diaré, oppkast. Infeksiøse: Nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjoner. Luftveier: Faryngolaryngeal smerte, hoste (kun definert som bivirkning hvis hosten ledet til avbrytelse av testen), rhinoré, halsirritasjon, forverret astma, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerte. Psykiske: Svimmelhet. Øye: Kløe i øynene. Øvrige: Tretthet, tetthet i brystet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Mottakelige personer kan få hyperreaktivitetsreaksjon ved overdose. Behandling: Reaksjonen kan behandles med bronkodilaterende middel. Noe erfaring fra studier der pasienter har opplevd 15% fall i FEV1 og inhalert ytterligere én dose (20-25% ble brukt som mål for FEV1-fall). Høyeste målte fall var 50,2%. Ved betydelig bronkokonstriksjon skal beta2-agonist administreres, samt oksygen hvis nødvendig.

Egenskaper:

Klassifisering: Indirekte bronkial provokasjonstest for å måle bronkial hyperreaktivitet. Virkningsmekanisme: Data indikerer at inhalert mannitol øker osmolariteten i luftveiene. Det resulterer i frigivelse av forskjellige mediatorer av bronkokonstriksjon fra inflammatoriske celler i luftveiene. Mediatorene virker via spesifikke reseptorer som gir kontraksjon av glatte bronkiale muskelceller og innsnevring av luftveiene. Halveringstid: Ingen farmakokinetiske data for inhalasjon av mannitol i form av tørt pulver. Begrensede data fra dyreforsøk med mannitol oppløsning indikerer absorpsjonshalveringstid på ca. 12-60 minutter. Etter absorpsjon kan den farmakokinetiske profilen til inhalert mannitol forventes å følge den for i.v. administrert mannitol. Utskillelse: Ved i.v. administrering elimineres mannitol i hovedsak uforandret ved glomerulær filtrasjon, og 80% av dosen utskilles i urin innen 3 timer. Halveringstid ved eliminasjon hos voksne er ca. 1-2 timer.

Sist endret: 26.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Aridol, INHALASJONSPULVER, harde kapsler:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
1 sett (blister + inhalator) 059851kr 471,40-SPC