INHALASJONSPULVER, harde kapsler: Hver kapsel inneh.: Mannitol 0 mg, resp.
5 mg, 10 mg, 20 mg og 40 mg. Avgitt mannitoldose fra hver av kapslene
5, 10, 20 og 40 mg er hhv. 3,4 mg, 7,7 mg, 16,5 mg og 34,1 mg.
Indikasjoner:
Kun til bruk ved diagnostiske formål. Indisert
til påvisning av bronkial hyperreaktivitet hos personer med baseline
FEV
1 på 70% eller mer av forventet verdi.
Dosering:
Voksne: Leveres
som et sett inneholdende et tilstrekkelig antall kapsler til å gjennomføre
én provokasjon med maks. dose samt inhalator. Luftveienes reaksjon
måles ved forsert ekspirasjonsvolum 1 sekund (FEV
1). Før
provokasjonen bør spirometri utføres og reproduserbarheten til baseline
FEV
1 fastsettes. Pasienten bør sitte behagelig og oppfordres
til å beholde god kroppsholdning for å lette effektiv tilførsel av
inhalasjonspulver til lungene. For detaljert informasjon vedrørende
gjennomføring av testen, se pakningsvedlegg.
Doseringstrinn |
Dose nr. | Dose (mg) | Kumulativ dose (mg) | Antall kapsler pr. dose |
1 | 0 | 0 | 1 |
2 | 5 | 5 | 1 |
3 | 10 | 15 | 1 |
4 | 20 | 35 | 1 |
5 | 40 | 75 | 1 |
6 | 80 | 155 | 2 à 40 mg |
7 | 160 | 315 | 4 à 40 mg |
8 | 160 | 475 | 4 à 40 mg |
9 | 160 | 635 | 4 à 40 mg |
Provokasjonen fortsetter inntil positiv respons
eller 635 mg mannitol er gitt. Positiv respons oppnås når pasienten
opplever en av følgende: 15% fall i FEV
1 fra baseline (0
mg dose) eller 10% trinnvis fall i FEV
1 mellom dosene.
Eksempler på positive tester:
Samlet fall i FEV1 | |
etter doseringstrinn 2 | 3% |
etter doseringstrinn 3 | 8% |
etter doseringstrinn 4 | 16% |
| samlet fall er 16% (≥15%),
testen er positiv |
Samlet fall i FEV1 | |
etter doseringstrinn 2 | 3% |
etter doseringstrinn 3 | 14% |
| det samlede fallet er <15%,
men det trinnvise fallet er 11% (≥10%), testen er positiv |
Det skal være minimal forsinkelse mellom FEV
1-målingene og neste dose, slik at osmotisk effekt i luftveiene
er kumulativ. Det skal gjøres minst 2 akseptable målinger av FEV
1 etter hver dose. Mer enn 2 målinger kan være nødvendig, f.eks.
i tilfeller med variasjon mellom målingene eller uheldig manøvrer
under en måling (som hvis pasienten hoster). Dosene på 80 mg og 160
mg gis som flere kapsler à 40 mg. Det skal ikke være noe opphold mellom
administrering av kapsler til hver av disse dosene. 1 kapsel skal
umiddelbart etterfølges av neste, inntil hele dosen er inhalert. Etter
hver inhalasjon skal kapselen sjekkes for å kontrollere at den er
tom. En ekstra inhalasjon nr. 2 fra samme kapsel kan være nødvendig
dersom ikke hele dosen har kommet ut av kapselen. De fleste pasienter
restituerer spontant etter provokasjonstesten, men pasienter med positiv
provokasjon eller pasienter som opplever forverret astma bør få standarddose
beta
2-agonist for raskere restitusjon. Pasienter med negativ
provokasjon kan også få en standarddose av en beta
2-agonist
for å fremskynde restitusjon. Etter administrering av beta
2-agonisten går vanligvis FEV
1-verdiene tilbake til baseline
i løpet av 10-20 minutter. Pasientene bør overvåkes inntil FEV
1 igjen er innenfor 5% av nivåene ved baseline.
Barn og ungdom (<18 år): Bør ikke brukes på barn
<6 år pga. deres manglende evne til å gi reproduserbare spirometriske
målinger. Begrenset erfaring fra bruk av hos pasienter 6-18 år, og
anbefales derfor ikke.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for mannitol eller noen av innholdsstoffene
i kapselen. Bør ikke gis ved alvorlig luftveisobstruksjon (FEV
1 <50% av forventet verdi eller <1,01) eller tilstander
som kan kompromitteres av indusert bronkospasme eller gjentatte blåseøvelser.
Dette inkl. aortaaneurisme eller cerebral aneurisme, ukontrollert
hypertensjon, hjerteinfarkt eller cerebrovaskulær hendelse i de siste
6 måneder.
Forsiktighetsregler:
Må kun gis via inhalasjon. Inhalert mannitol
gir bronkokonstriksjon. Inhalasjonstesten må kun gjennomføres i egnede
laboratorier/klinikker, under tilsyn av erfaren lege og av lege/helsepersonell
som er tilstrekkelig opplært i gjennomføring av bronkial provokasjonstesting
og behandling av akutte bronkospasmer. Ansvarlig lege må være tilstrekkelig
opplært i behandling av akutt bronkospasme, inkl. bruk av gjenopplivningsutstyr,
og må være nær nok til å kunne handle raskt i akutte tilfeller. Stetoskop,
sfygmomanometer og pulsoksymeter bør være tilgjengelig. Pasienten
bør ikke være uten tilsyn under prosedyren etter at 1. dose er gitt.
Preparater til behandling av alvorlig bronkospasme må finnes i/ved
behandlingsrommet, inkl. adrenalin til s.c. injeksjon og salbutamol
eller andre betaagonister som doseringsspray for inhalasjon. Oksygen
må være tilgjengelig. En nebulisator for små volum bør være lett tilgjengelig
for administrering av bronkodilatorer. Ved utførelse av spirometri
og bronkial provokasjonstest skal generelle forsiktighetsregler følges,
herunder forsiktighet hos pasienter med følgende tilstander: Nedsatt
lungefunksjon (baseline FEV
1 <70% av forventet normalverdi
eller absolutt verdi ≤1,5 liter hos voksne), bronkokonstriksjon
indusert av spirometri, hemoptyse av ukjent opprinnelse, pneumothorax,
nylig abdominal eller thoraxkirurgi, nylig intraokulær kirurgi, ustabil
angina, manglende evne til å gjennomføre spirometri av akseptabel
kvalitet, eller infeksjon i nedre eller øvre luftveier de siste 2
uker. Ved spirometriindusert astma eller FEV
1-fall >10%
ved administrering av 0 mg-kapselen, bør standarddose bronkodilaterende
middel gis og provokasjonstesten seponeres. Hard fysisk trening skal
unngås helt på testdagen, da dette kan påvirke testresultatene. Røyking
kan påvirke testresultatene, og det anbefales at pasienten avholder
seg fra å røyke minst 6 timer før testen. Effekten av gjentatt testing
innen kort tid er ikke undersøkt, og gjentatt bruk bør derfor skje
etter nøye vurdering. Ingen kjente effekter mht. bilkjøring eller
betjening av maskiner.
Interaksjoner:
Regelmessig bruk av inhalasjonskortikosteroider
nedsetter luftveienes følsomhet for mannitol, og for mange oppstår
fullstendig hemming av luftveienes respons. Følgende legemidler bør
seponeres før testen utføres, fordi de kan påvirke resultatet, og
anbefalt tidsrom uten medisinering er:
Legemiddel | Tid uten medisinering |
|---|
NSAIDs til inhalasjon f.eks.
natriumkromoglikat, nedokromilnatrium | 6-8 timer |
Korttidsvirkende beta2-agonister f.eks. salbutamol, terbutalin | 8 timer |
Inhalasjonskortikosteroider
f.eks. beklometason, dipropionat, budesonid, flutikasonpropionat | 12 timer |
Ipratropiumbromid | 12 timer |
Langtidsvirkende beta2-agonister f.eks. salmeterol, formoterol | 24 timer |
Inhalasjonskortikosteroider
sammen med langtidsvirkende beta2-agonister f.eks. flutikason
og salmeterol, budesonid og formoterol | 24 timer |
Teofyllin | 24 timer |
Tiotropiumbromid | 72 timer |
Antihistaminer f.eks. cetirizin,
feksofenadin og loratadin | 72 timer |
Leukotrienreseptorantagonister
f.eks. montelukastnatrium | 4 dager |
Inntak av betydelige mengder kaffe, te, cola,
sjokolade eller andre matvarer som inneholder koffein kan redusere
bronkienes respons, og bør unngås helt på testdagen.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier
indikerer ingen skadelige effekter på embryo-/fosterutvikling. Effekten
av en mulig hyperreaktivitetsreaksjon hos mor og/eller foster er ukjent,
og preparatet bør derfor ikke gis til gravide.
Overgang i morsmelk: Total systemisk eksponering antas å være svært
lav, og det forventes ingen effekt på barn som ammes. Preparatet kan
derfor brukes under amming.
Bivirkninger:
Positiv respons på testen kan fremkalle symptomer
på bronkospasme, slik som tetthet i brystet, hoste eller pipelyder.
Ingen alvorlige bivirkninger er rapportert og de fleste er milde og
forbigående. Hoste under provokasjonen oppleves av flesteparten, men
83% hoster bare sporadisk. Hos 16% forsinket hosten gjennomføringen
av provokasjonen og hos 1% måtte provokasjonen avbrytes. Faryngolaryngeal
smerte er også vanlig. Forekomsten kan reduseres ved at munnen skylles
etter testen.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, smerte i øvre abdomen,
diaré, oppkast. Infeksiøse: Nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjoner.
Luftveier: Faryngolaryngeal smerte, hoste (kun definert som bivirkning
hvis hosten ledet til avbrytelse av testen), rhinoré, halsirritasjon,
forverret astma, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerte. Psykiske:
Svimmelhet. Øye: Kløe i øynene. Øvrige: Tretthet, tetthet i brystet.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Mottakelige personer kan få hyperreaktivitetsreaksjon
ved overdose.
Behandling:
Reaksjonen kan behandles med bronkodilaterende
middel. Noe erfaring fra studier der pasienter har opplevd 15% fall
i FEV
1 og inhalert ytterligere én dose (20-25% ble brukt
som mål for FEV
1-fall). Høyeste målte fall var 50,2%. Ved
betydelig bronkokonstriksjon skal beta
2-agonist administreres,
samt oksygen hvis nødvendig.
Egenskaper:
Klassifisering: Indirekte bronkial provokasjonstest for å måle
bronkial hyperreaktivitet.
Virkningsmekanisme:
Data indikerer at inhalert mannitol øker osmolariteten
i luftveiene. Det resulterer i frigivelse av forskjellige mediatorer
av bronkokonstriksjon fra inflammatoriske celler i luftveiene. Mediatorene
virker via spesifikke reseptorer som gir kontraksjon av glatte bronkiale
muskelceller og innsnevring av luftveiene.
Halveringstid:
Ingen farmakokinetiske data for inhalasjon
av mannitol i form av tørt pulver. Begrensede data fra dyreforsøk
med mannitol oppløsning indikerer absorpsjonshalveringstid på ca.
12-60 minutter. Etter absorpsjon kan den farmakokinetiske profilen
til inhalert mannitol forventes å følge den for i.v. administrert
mannitol.
Utskillelse:
Ved i.v. administrering elimineres mannitol
i hovedsak uforandret ved glomerulær filtrasjon, og 80% av dosen utskilles
i urin innen 3 timer. Halveringstid ved eliminasjon hos voksne er
ca. 1-2 timer.
Sist endret: 26.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)