Forsiktighetsregler: 

Samtidig behandling med andre DMARDs (f.eks. metotreksat, gullpreparater, klorokin, hydroksyklorokin, TNF-α-hemmere, D-penicillamin, azatioprin) anbefales ikke. Slik behandling kan føre til additiv eller synergistisk toksisitet (f.eks. hepato- eller hematotoksisitet). Pga. lang halveringstid kan alvorlige uønskede effekter, f.eks. hepatotoksisitet, hematotoksisitet eller allergiske reaksjoner, oppstå selv om behandlingen er avsluttet. Dersom slike tilstander inntreffer eller ved bytte til annen DMARD (f.eks. metotreksat), skal en utvaskingsprosedyre utføres (se nedenfor). Dette gjelder også ved ønske om graviditet eller ved utilsiktet graviditet. Sjeldne tilfeller av alvorlig leverskade, inkl. tilfeller med fatal utgang, er rapportert, overveiende de første 6 måneder av behandling og som oftest assosiert med samtidig behandling med andre levertoksiske legemidler. ALAT må kontrolleres før behandlingsstart samt hver 2. uke de første 6 måneder av behandling, deretter hver 8. uke. Ved vedvarende forhøyet ALAT (mellom 2 og 3 ganger øvre normalgrense (ULN)), bør dosereduksjon fra 20 mg til 10 mg vurderes og monitorering må foretas ukentlig. Hvis ALAT-økning >2 ganger ULN vedvarer, eller hvis ALAT øker til >3 ganger ULN, må leflunomid seponeres og utvaskingsprosedyre igangsettes. Det anbefales å fortsette monitoreringen av leverenzymer etter avsluttet behandling med leflunomid til leverenzymnivåene har sunket til det normale. Pga. risikoen for additive levertoksiske effekter, anbefales det at alkoholinntak unngås. En totaltelling av blodceller, inkl. differensialtelling av hvite blodceller og trombocytter må utføres før behandlingen innledes, hver 2. uke de første 6 månedene av behandlingen samt hver 8. uke deretter. Risikoen for hematologiske forstyrrelser er økt hos pasienter som tidligere har hatt anemi, leukopeni og/eller trombocytopeni, eller som har nedsatt benmargsfunksjon eller risiko for benmargssuppresjon. Ved alvorlige hematologiske reaksjoner, inkl. pancytopeni, må behandlingen med leflunomid og annen myelosuppressiv behandling som gis samtidig avbrytes, og utvaskingsprosedyre initieres. Ved ulcerøs stomatitt bør leflunomid seponeres. Ved mistanke om alvorlige immunologiske/allergiske reaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse, er fullstendig utvasking absolutt nødvendig. Den totale forekomsten av infeksjoner, inkl. opportunistiske infeksjoner, kan øke. Sjeldne tilfeller av progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) er rapportert hos pasienter som fikk leflunomid sammen med andre immunosuppresiver. Hvis alvorlige, ukontrollerte infeksjoner skulle forekomme, kan det bli nødvendig å seponere leflunomid og utføre en utvaskingsprosedyre. Risiko for tuberkulose bør vurderes og tuberkulin-reaksjonstest overveies hos pasienter med andre tuberkuloserisikofaktorer. Interstitiell lungesykdom, potensielt livstruende, kan oppstå akutt under behandling. Risikoen er økt hos pasienter med interstitiell lungesykdom i anamnesen. Lungesymptomer som hoste og dyspné kan være grunnlag for seponering samt videre utredning. Perifer nevropati kan oppstå. Samtidig bruk av nevrotoksiske legemidler, diabetes og alder >60 år kan øke risikoen. Seponering og utvaskingsprosedyre bør vurderes hos pasienter som utvikler perifer nevropati. Blodtrykket må sjekkes før leflunomidbehandlingen starter, og deretter med jevne mellomrom. I tilfeller hvor bivirkninger som svimmelhet inntreffer, skal bilkjøring eller betjening av maskiner unngås. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt hos barn og preparatet anbefales derfor ikke til pasienter <18 år. Utvaskingsprosedyre: Kolestyramin 8 g administreres 3 ganger daglig. Alternativt gis 50 g aktivt kull 4 ganger daglig. Varigheten av en fullstendig utvasking er vanligvis 11 dager, men kan endres avhengig av kliniske verdier og laboratoriefunn. Pasienter med sjeldne medfødte tilstander som galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon skal ikke ta leflunomid.