Forsiktighetsregler: 

For å forbedre sporbarheten av erytropoiese-stimulerende legemidler (ESA), skal salgsnavnet oppgis tydelig i pasientjournalen. Blodtrykket bør overvåkes, spesielt ved initiering av behandling. Dersom blodtrykket er vanskelig å kontrollere gjennom tiltak, kan hemoglobinkonsentrasjonen reduseres ved å redusere dosen av darbepoetin alfa eller behandlingsopphold. Jernstatus bør evalueres for alle pasienter før og under behandling for å sikre effektiv erytropoese. Jerntilskudd kan være nødvendig. Ved manglende effekt bør forårsakende faktorer undersøkes. Mangel på jern, folsyre- eller vitamin B₁₂-mangel reduserer effekten av ESA og bør justeres. Tilstøtende infeksjoner, inflammatoriske eller traumatiske episoder, skjult blodtap, hemolyse, alvorlig aluminiumstoksisitet, underliggende hematologiske sykdommer eller benmargsfibrose kan svekke erytropoietinresponsen. Telling av retikulocytter bør vurderes som en del av evalueringen. Dersom typiske årsaker til manglende respons er utelukket og pasienten har retikulocytopeni, bør benmargsundersøkelse vurderes. Dersom benmargen antyder erytroaplasi («pure red cell aplasia», PRCA), bør testing med anti-erytropoietin antistoffer utføres. Det er rapportert om erytroaplasi forårsaket av nøytraliserende anti-erytropoietin antistoffer i forbindelse med ESA-er inkl. Aranesp. Dette rapporteres overveiende hos pasienter med CRF som behandles s.c. Antistoffene kryssreagerer med alle erytropoietinproteiner, og pasienter med antatt eller bekreftet tilstedeværelse av nøytraliserende antistoffer mot erytropoietin bør ikke overføres til behandling med Aranesp. Paradoksal hemoglobinreduksjon og utvikling av alvorlig anemi assosiert med lavt retikulocyttantall, bør føre til behandlingsseponering og testing av anti-erytropoietinantistoff. Tilfeller er rapportert hos hepatitt C-pasienter som ble behandlet med interferon/ribavirin samtidig med bruk av epoetin. Epoetin er ikke godkjent til behandling av anemi assosiert med hepatitt C. Dersom PRCA er diagnostisert, må behandling med darbepoetin alfa seponeres, og pasientene skal ikke skiftes over til andre rekombinante erytropoietin-proteiner. Det finnes ikke tilgjengelige data for pasienter med nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet til pasienter med leversykdom da leveren antas å være viktigste eliminasjonsvei for darbepoetin alfa og r-HuEPO. Bør brukes med forsiktighet av pasienter med sigdcelleanemi. Misbruk hos friske personer kan føre til en dramatisk økning i celletettheten hvilket kan være assosiert med livstruende kardiovaskulære komplikasjoner. Beskyttelsesdekselet på den ferdigfylte sprøyten og på den ferdigfylte pennen inneholder tørr naturgummi (et derivat av lateks), som kan forårsake allergiske reaksjoner. Hos pasienter med kronisk nyresvikt skal vedlikeholdskonsentrasjonen for Hb ikke overstige øvre anbefalte grense. Det er observert økt risiko for dødsfall og alvorlige kardiovaskulære eller cerebrovaskulære hendelser, inkl. slag og trombose i den vaskulære tilgangen når ESA-er er gitt for å oppnå Hb-konsentrasjon >12 g/dl (7,5 mmol/liter). Krampeanfall er rapportert ved darbepoetin alfa-behandling og preparatet skal brukes med forsiktighet ved epilepsi. Preparatet inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. så godt som natriumfritt. Ved kronisk nyresvikt: Hos pasienter med kronisk nyresvikt skal vedlikeholdskonsentrasjonen for hemoglobin ikke overstige den øvre grensen for målkonsentrasjonen for hemoglobin som anbefalt under Dosering. Tilskudd av jern anbefales ved serumferritin <100 μg/liter eller hvis transferrinmetningen er <20%. Hb-konsentrasjonen bør bestemmes individuelt for pasienter med kronisk nyresvikt og klinisk tegn på iskemisk hjertesykdom eller kongestiv hjertesvikt. Hos disse pasientene bør man tilstrebe en øvre grense på 12 g/dl (7,5 mmol/liter), med mindre alvorlige symptomer (f.eks. angina) tilsier noe annet. Serumkaliumnivå bør monitoreres jevnlig. Hvis forhøyet eller stigende kaliumnivå observeres, bør seponering vurderes inntil nivået er korrigert. Pasienter med CRF hadde større risiko for dødsfall og alvorlige kardiovaskulære hendelser da de fikk ESA-er mot høye kontra lave hemoglobinnivåer (13,5 g/dl (8,4 mmol/liter) kontra 11,3 g/dl (7,1 mmol/liter); 14 g/dl (8,7 mmol/liter) kontra 10 g/dl (6,2 mmol/liter)) ved to kliniske studier. Cancerpasienter: Epoetiner stimulerer primært produksjonen av røde blodceller. Erytropoietinreseptorer kan bli uttrykt på overflaten av en rekke tumorceller. Epoetiner (vekstfaktorer) kan muligens stimulere veksten av tumorer. Epoetiner er ikke vist å øke den totale overlevelsen eller redusere risikoen for tumorprogresjon hos pasienter med kreftrelatert anemi. Bruk av Aranesp er vist å gi: Kortere tid til tumorprogresjon hos pasienter med fremskreden kreft i hode og hals under strålebehandling hvor målkonsentrasjonen for Hb er høyere enn 14 g/dl (8,7 mmol/liter). Preparatet er ikke indisert til behandling av denne pasientgruppen. Redusert total overlevelse og økt forekomst av dødsfall relatert til sykdomsprogresjon ved 4 måneder hos pasienter med metastaserende brystkreft som får cellegiftbehandling for å oppnå en Hb-konsentrasjon mellom 12-14 g/dl (7,5-8,7 mmol/liter). Økt risiko for død når målkonsentrasjonen for Hb er 12 g/dl (7,5 mmol/liter) hos pasienter med aktiv malign sykdom som hverken får cellegiftbehandling eller strålebehandling. Preparatet er ikke indisert til behandling av denne pasientgruppen. Sett i lys av ovennevnte faktorer bør blodoverføring i enkelte kliniske situasjoner være foretrukne behandlingsmåte av anemi hos cancerpasienter. Beslutningen om å administrere rekombinante erytropoietiner må baseres på en nytte-risikovurdering der den enkelte pasient deltar, og som tar hensyn til det spesifikke kliniske bildet. De faktorer som bør overveies i denne vurderingen må omfatte tumortype, hvor fremskreden tumor er, anemigrad, forventet levealder, hvilket miljø pasienten behandles i samt pasientens egne ønsker. Tendens til forbedret overlevelse er vist, noe som tyder på at epoetin ikke har negativ innvirkning på tumorprogresjon. Hos pasienter med solide tumorer eller lymfoproliferative maligniteter, og med Hb-verdier >12 g/dl (7,5 mmol/liter), bør dosetilpasningen beskrevet under Dosering følges nøye for å redusere mulig risiko for tromboemboliske hendelser. Platetall og Hb-nivå bør også monitoreres jevnlig. Det foreligger en signifikant sjanse for skade på kreftpasienter som behandles med rekombinant humant erytropoietin.