Forsiktighetsregler: 

Virkning av hydralazin på sirkulasjonen kan fremheve visse kliniske tilstander. Stimulering av myokard kan utløse eller forverre ukontrollert eller ubehandlet angina pectoris. Hydralazin skal derfor kun gis til de pasienter med mistenkt eller sikker koronar arteriesykdom som allerede blir behandlet med en betablokker, eller i kombinasjon med andre egnede sympatolytika. Betablokkerbehandlingen bør startes noen dager før behandlingen med hydralazin. Pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt bør ikke behandles med hydralazin før sirkulatorisk stabilitet er oppnådd. Langtidsbehandling med hydralazin (vanligvis mer enn 6 måneder) kan utløse et SLE-lignende syndrom, særlig ved doser over 100 mg daglig. I sin milde form minner syndromet om revmatoid artritt (artralgi, noen ganger assosiert med feber, anemi, leukopeni, trombocytopeni og hudutslett) og er reversibelt ved seponering. I sin mer alvorlige form ligner det akutt SLE (samme manifestasjoner som mild form, i tillegg til pleuritt, pleural effusjon og perikarditt som sees oftere enn ved idiopatisk lupus: Nervesystem og nyrer er dermed sjeldnere involvert enn i idiopatisk lupus). Tidlig påvisning og diagnose samt relevant behandling (dvs. seponering av hydralazin og ev. langtidsbehandling med kortikosteroider), er svært viktig ved denne livstruende sykdommen og for å forebygge mer alvorlige komplikasjoner, som av og til kan være fatale. Siden slike reaksjoner oppstår oftere ved høyere doser, lengre behandlingstid og hos langsomme acetylatorer, anbefales en vedlikeholdsbehandling med lavest mulig effektive dose. Dersom doser på 100 mg daglig ikke gir adekvat effekt, bør pasientens acetylatorstatus evalueres. Langsomme acetylatorer og kvinner har økt risiko for utvikling av SLE-lignende syndrom. Disse pasientene bør derfor ikke behandles med doser høyere enn 100 mg daglig, og de krever nøye oppfølging. Hurtige acetylatorer kan derimot ha dårlig effekt på doser på 100 mg daglig. Doseøkning hos disse pasientene medfører kun liten økning i risiko for utvikling av SLE-lignende syndrom. Ved langtidsbehandling bør kontroll av antinukleære faktorer (ANF) og urinanalyser foretas hver 6. måned. Mikrohematuri og/eller proteinuri, særlig sammen med positiv ANF-titer, kan være tidlig tegn på immunkompleks glomerulonefritt assosiert med det SLE-lignende syndrom. Preparatet skal straks seponeres ved kliniske tegn til SLE-lignende symptomer. Enkeltstående tilfeller av perifer nevritt er rapportert. Publisert dokumentasjon tyder på at dette skyldes en antipyridoksin-effekt, som kan reverseres ved administrering av pyridoksin eller seponering av legemidlet. Laboratorietester: Blodkontroll og bestemmelse av ANF-titer bør utføres før behandlingsstart og senere med jevne mellomrom under behandlingen med hydralazin, selv om pasienten er asymptomatisk. Disse prøvene må også gjennomføres dersom pasienten utvikler artralgi, feber, brystsmerter, vedvarende uvelhet eller andre uventede tegn og symptomer. Ved en positiv ANF-titer må risikoen ved fortsatt hydralazinbehandling vurderes mot fordelene. Uønskede hematologiske effekter som redusert hemoglobin og røde blodceller, leukopeni, agranulocytose og purpura, har vært rapportert i svært sjeldne tilfeller. Oppstår disse bør behandlingen seponeres. Hydralazin kan gi anginaanfall og EKG-forandringer som kan tyde på iskemisk myokard. Forsiktighet bør derfor utvises hos pasienter med koronar arteriesykdom. Hos pasienter med moderat til alvorlig nyresykdom (kreatininclearance <30 ml/minutt eller serumkreatinin >221 μmol/liter) eller leversykdom, må dosen eller doseringsintervall tilpasses klinisk respons for å unngå akkumulering av hydralazin. I likhet med andre potente antihypertensiver bør hydralazin brukes med forsiktighet hos pasienter med koronar arteriesykdom eller akutt cerebrovaskulær sykdom. Ved kirurgi kan pasienter som behandles med hydralazin få blodtrykksfall. I slike tilfeller bør ikke adrenalin brukes siden den kardioakselererende effekten av hydralazin kan økes. Ved initial behandling av hjertesvikt bør spesiell forsiktighet utvises og pasienten følges nøye. Pasientens hemodynamiske status bør monitoreres med henblikk på tidlig påvisning av postural hypotensjon eller takykardi. Dersom behandling av hjertesvikt med hydralazin skal seponeres, bør dosen reduseres gradvis (unntatt ved alvorlige situasjoner som SLE-lignende syndrom eller bloddyskrasi). Dette for å forhindre utløsning eller forverring av hjertesvikt.