Forsiktighetsregler: 

Hos pasienter med svekket leverfunksjon kan utskillelsen forsinkes. Antagonisteffekten av flumazenil er spesifikk for benzodiazepiner; effekt kan derfor ikke forventes dersom manglende våkenhet skyldes andre substanser. Hvis flumazenil administreres for anestesi ved slutten av en operasjon, må effekten av perifere muskelrelakserende midler først opphøre. Effekten av flumazenil har generelt kortere varighet enn benzodiazepiner, og sedasjonen kan derfor inntreffe igjen. Pasientens kliniske status må derfor overvåkes, helst ved en intensivavdeling på sykehus, inntil effekten av flumazenil har opphørt. Hos høyrisikopasienter bør fordelen av benzodiazepinindusert sedasjon veies opp mot risikoen for rask oppvåkning. Hos pasienter (f.eks. med hjerteproblemer) kan vedlikehold av en viss sedasjonsgrad i løpet av tidlig postoperativ periode foretrekkes. Rask injeksjon av flumazenil bør unngås. Hos pasienter som har stått på høye doser og/eller langvarig eksponering av benzodiazepiner i ukene før behandling med flumazenil, har rask injeksjon av doser ≥1 mg medført abstinenssymptomer, inkl. palpitasjoner, agitasjon, angst, emosjonell ustabilitet, lett forvirring og sanseforstyrrelser. Hos pasienter med angst i preoperativ fase eller pasienter med kjent kronisk eller forbigående angst, bør flumazenildosen tilpasses forsiktig. Etter en stor operasjon bør det tas hensyn til postoperativ smerte, og det kan være en fordel at pasienten holdes lett sedert. Hos pasienter som er blitt behandlet med høye benzodiazepindoser over lang tid, bør fordelene med bruk av flumazenil nøye veies opp mot risiko for abstinenssymptomer. Hvis abstinenssymptomer oppstår til tross for forsiktig dosering, kan behandling med lave benzodiazepindoser gitt intravenøst i mengde avpasset pasientens respons, vurderes. Effekten av det først inngitte benzodiazepin kan vende tilbake og innvirke på reaksjonsevnen. Det må derfor advares mot bilkjøring og betjening av maskiner de første 24 timer etter flumazenilbehandling. Flumazenil anbefales ikke til pasienter med epilepsi som står på langtidsbehandling med benzodiazepiner. Selv om flumazenil har en svak konvulsiv effekt, kan en plutselig undertrykkelse av den beskyttende effekten av en benzodiazepinagonist utløse kramper hos pasienter med epilepsi. Pasienter med alvorlige hodeskader og/eller ustabilt intrakranielt trykk som får flumazenil for reversering av benzodiazepineffekten, kan utvikle økt intrakranielt trykk. Særlig forsiktighet bør utvises ved bruk av flumazenil ved blandingsforgiftninger, spesielt i tilfeller med intoksikasjon med benzodiazepiner og sykliske antidepressiver. Visse toksiske effekter som kramper og hjertearytmier, som kan skyldes antidepressiver, kan forsinkes ved samtidig administrering med benzodiazepiner, og kan forverres ved administrering av flumazenil. Pasienter som har fått flumazenil for å reversere effekten av benzodiazepiner bør overvåkes med hensyn på resedasjon, respiratorisk depresjon eller annen gjenværende effekt av benzodiazepiner i en passende periode, basert på dose og varigheten av effekten for det benzodiazepinet som er brukt. Må ikke brukes til behandling av benzodiazepinavhengighet eller abstinens. Inntil tilstrekkelig data foreligger, bør flumazenil kun gis til barn <1 år dersom risikoen for pasienten (særlig ved tilfeller av overdosering ved uhell) er veid opp mot nytten av behandlingen. Flumazenil skal ev. gis med forsiktighet til barn <1 år ved reversering av anestesi, ved behandling av overdose hos barn, ved gjennopplivning av nyfødte og reversering av den sedative effekten av benzodiazepiner når disse er brukt til generell anestesi til barn, pga. manglende klinisk erfaring.