Forsiktighetsregler: 

Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen vedvarer til det oppnås signifikant bedring. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første behandlingsukene, bør pasienter følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at selvmordsrisikoen kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske lidelser preparatet forskrives for, kan også være assosiert med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser, som for pasienter med depresjon. Det er kjent at pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen. En meta-analyse av antidepressiver på voksne pasienter med psykiatriske lidelser, har vist økt risiko for suicidal atferd sammenlignet med placebo for pasienter <25 år. Behandlingen av pasienter, særlig de med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. For å redusere overdoserisikoen, bør minstepakning forskrives. Mange pasienter med panikklidelse opplever sterkere angst i de første dagene av behandlingen, dette avtar vanligvis gradvis i løpet av 2 uker. Aktivering av psykoser er i enkelte tilfeller observert hos schizofrene pasienter behandlet med trisykliske antidepressiver. Hypomane eller maniske episoder er rapportert i depressiv fase hos pasienter med syklisk affektiv lidelse og som behandles med trisykliske antidepressiver. I slike tilfeller kan det være nødvendig å redusere dosen eller seponere preparatet og gi et antipsykotisk middel. Etter episoden kan klomipramin i lav dose gjeninnsettes om nødvendig. Hos predisponerte og eldre kan trisykliske antidepressiver gi deliriske psykoser, spesielt om natten. Disse forsvinner i løpet av et par dager etter seponering. Særlig forsiktighet bør utvises ved kardiovaskulær insuffisiens, AV-blokk I-III og arytmier. Disse pasientene bør følges opp med EKG-monitorering av hjertefunksjonen. Dette gjelder også eldre. Ved klomipramindoser større enn terapeutiske doser eller plasmakonsentrasjoner større enn terapeutiske plasmakonsentrasjoner, kan det være risiko for QT_C-forlengelse og «torsades de pointes». Dette er rapportert ved samtidig administrering av SSRIs eller SNRIs (serotonin og noradrenalin reopptakshemmere). Samtidig administrering av legemidler som kan forårsake akkumulering av klomipramin eller forlenge QT_C-intervallet bør unngås. Videre er hypokalemi en risikofaktor for QT_C-forlengelse og «torsades de pointes». Hypokalemi bør derfor behandles før behandlingsstart. Før behandling initieres, bør blodtrykket kontrolleres da pasienter med postural hypotensjon eller labil sirkulasjon kan oppleve blodtrykksfall. Trisykliske antidepressiver er kjent for å senke krampeterskelen, og klomipramin skal derfor brukes med stor forsiktighet ved epilepsi og andre predisponerende faktorer, f.eks. hjerneskade av ulik etiologi, samtidig bruk av nevroleptika, nedtrapping av alkohol eller legemidler med antikonvulsiv effekt (f.eks. benzodiazepiner). Forekomsten av kramper er doserelatert og anbefalt daglig dose bør derfor ikke overskrides. Nøye overvåkning ved samtidig elektrosjokkbehandling. Bør brukes med forsiktighet ved tidligere intraokulært trykk, trangvinklet glaukom eller urinretensjon (f.eks. prostatabesvær). Nedsatt tårevæskeproduksjon og akkumulering av mukoid sekresjon som følge av antikolinerg effekt, kan forårsake skade på corneaepitel ved bruk av kontaktlinser. Forsiktighet må videre utvises ved alvorlig leversykdom og svulster i binyremargen (f.eks. feokromocytom, nevroblastom). Forsiktighet bør utvises ved hypertyreoidisme eller samtidig behandling med thyreoideahormoner pga. muligheten for kardial toksisitet. Periodisk kontroll av leverenzymnivåene anbefales ved leversykdom. Forsiktighet bør utvises ved kronisk obstipasjon. Trisykliske antidepressiver kan forårsake paralytisk ileus, spesielt hos eldre og sengeliggende. Økt insidens av dental karies er rapportert ved langtidsbehandling. Regelmessig kontroll av tannstatus anbefales. Blodstatus bør kontrolleres ved langtidsbehandling. Selv om forandringer i antall hvite blodceller er rapportert kun i isolerte tilfeller, bør en spesielt i løpet av de første behandlingsmånedene, være på vakt mot symptomer som feber og sår hals. Før generell eller lokal anestesi bør anestesiolog informeres om at pasienten står på klomipramin. Unngå brå seponering. Pasienter med galaktoseintoleranse, fruktoseintoleranse, alvorlig laktasemangel, sukrase-isomaltasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta preparatet. Bivirkninger som tåkesyn, døsighet og andre CNS-symptomer kan forekomme. Pasienten skal derfor advares mot bilkjøring og betjening av maskiner inntil reaksjonen på preparatet er kjent. Barn og ungdom: <18 år: Bør ikke brukes i behandlingen av depresjon hos barn og unge <18 år. Studier har ikke vist gunstig effekt for denne legemiddelklassen. SSRIs og SNRIs har vist risiko for selvmord, selvskading og fiendtlighet og kan ikke utelukkes for klomipramin. I tillegg er klomipramin assosiert med risiko for kardiovaskulære bivirkninger i alle aldersgrupper. Det foreligger ikke langtidssikkerhetsdata med hensyn på vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling.