Interaksjoner: 

Bruk av teofyllin forutsetter nøye dosetilpasning, helst basert på konsentrasjonsmålinger. Selv forholdsvis små forskyvninger kan medføre betydelig risiko for overdosering ev. terapisvikt. Plasmakonsentrasjonen av teofyllin kan bli redusert ved samtidig bruk av johannesurt (Hypericum perforatum). Johannesurt induserer enzymer som metaboliserer teofyllin og bør derfor ikke kombineres med teofyllin. Enzyminduksjonen kan vare i minst 2 uker etter at bruken av johannesurt er avsluttet. Hvis en pasient allerede bruker johannesurt bør teofyllinkonsentrasjonen måles og bruken av johannesurt opphøre. Justering av teofyllindosen kan være påkrevd. Aminofyllin kan gi nedsatt effekt av adenosin. Kombinasjon av aminofyllin og adrenergika kan gi økt betaadrenerg effekt. Allopurinol gir økt effekt av teofyllin. Aminofyllin gir nedsatt effekt av alprazolam. Aminoglutetimid gir nedsatt effekt av teofyllin. Perorale antikonsepsjonsmidler, cimetidin, diltiazem og disulfiram gir økt effekt av teofyllin. Aminofyllin gir økte sentralnervøse bivirkninger av efedrin. Samtidig inntak av aminofyllin og erytromycin gir økt effekt av teofyllin og nedsatt effekt av erytromycin. Felodipin og fenobarbital gir nedsatt effekt av teofyllin. Kombinasjon med aminofyllin og fenytoin gir gjensidig nedsatt konsentrasjon, men kan også medføre at enkelteffektene kan forsterkes, da begge midlene har metningskinetikk. Fluvoksamin, hydrokortison (bolusinj) og isoniazid gir økt effekt av teofyllin. Kombinasjon av halotan og aminofyllin gir risiko for arytmi. Aminofyllin gir nedsatt effekt av karbamazepin. Samtidig inntak av aminofyllin og ketamin gir økt risiko for kramper. Kinoloner, klaritromycin, metotreksat, meksiletin, nilutamid, pentoksyfyllin, propranolol, ranitidin, tiklopidin og verapamil gir økt effekt av teofyllin. Samtidig inntak av litium og aminofyllin gir nedsatt effekt av litium. Rifampicin gir nedsatt effekt av teofyllin.