PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Amfotericin
B 50 mg, liposomer (hydrert soyafosfatidylkolin 213 mg, kolesterol
52 mg, distearoylfosfatidylglyserolnatrium 84 mg), lyofilisat (sakkarose
900 mg, dinatriumsuksinat(heksahydrat) 27 mg), alfatokoferol 0,64
mg, saltsyre/natriumhydroksid.
Indikasjoner:
Systemiske og invasive soppinfeksjoner forårsaket
av candida eller aspergillus hos pasienter som ikke responderer på
konvensjonell amfotericin B-terapi, som utvikler nyretoksisitet eller
der konvensjonell amfotericin B-terapi anses kontraindisert pga. nedsatt
nyrefunksjon. Kryptokokkose. Visceral leishmaniasis. Behandling av
bekreftet eller sterkt mistenkt soppinfeksjon hos nøytropene pasienter
med feber.
Dosering:
Skal gis som i.v. infusjon i løpet av 30-60
minutter. Ved doser >5 mg/kg/dag, anbefales i.v. infusjon over en
2-timers periode. Anbefalte konsentrasjoner er 0,2-2 mg/ml.
Systemiske og invasive soppinfeksjoner forårsaket av candida eller
aspergillus: 1 mg/kg/dag.
Kryptokokkose: 3-4 mg/kg/dag.
Visceral leishmaniasis: Total kumulativ
dose 24 mg/kg.
Bekreftet eller sterkt mistenkt soppinfeksjon
hos nøytropene pasienter: 3 mg/kg/dag.
Barn:
1 måned-18 år: Dosering bør beregnes pr. kg kroppsvekt
på samme måte som hos voksne.
Barn: <1 måned: Sikkerhet og effekt er ukjent.
Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Nedsatt nyrefunksjon: I kliniske studier ble doser på 1-5 mg/kg/dag gitt til pasienter
med underliggende nedsatt nyrefunksjon, uten at justering av dose
eller doseringshyppighet var nødvendig.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene,
med mindre legen mener at tilstanden som krever behandling er livstruende
og kun mottagelig for AmBisome-behandling.
Forsiktighetsregler:
Anafylaksi og anafylaktoide reaksjoner er rapportert.
Ved alvorlig anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon, skal infusjonen umiddelbart
avbrytes og pasienten ikke få ytterligere infusjon. Andre alvorlige
infusjonsrelaterte reaksjoner kan oppstå under administrering. Selv
om infusjonsrelaterte reaksjoner vanligvis ikke er alvorlige, bør
tiltak for forebygging eller behandling av slike reaksjoner vurderes.
Langsommere infusjonshastighet (over 2 timer) eller rutinemessige
doser av difenhydramin, paracetamol, petidin og/eller hydrokortison
er rapportert å være effektive til forebygging eller behandling. AmBisome
er vist å være mindre toksisk enn konvensjonell amfotericin B, spesielt
mht. nyretoksisitet, men bivirkninger, inkl. nyrepåvirkning, kan likevel
oppstå. Høyer doser (5, 6 eller 10 mg/kg daglig) gir betydelig økt
forekomst av økt serumkreatinin, hypokalemi og hypomagnesemi sammenlignet
med dose 3 mg/kg/dag. Det bør tas regelmessige laboratorieprøver
av serumelektrolytter, spesielt kalium og magnesium, samt nyre-, lever-
og hematopoetisk funksjon. Dette gjelder spesielt ved samtidig behandling
med nyretoksiske legemidler. Pga. risiko for hypokalemi kan kaliumtilskudd
være nødvendig. Dersom det oppstår klinisk signifikant reduksjon i
nyrefunksjon eller forverring av andre parametre, bør dosereduksjon,
behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Akutt lungetoksisitet
er rapportert hos pasienter som har fått amfotericin B (som natriumdeoksylkolatkompleks)
under eller kort tid etter leukocyttransfusjoner. Det anbefales at
disse infusjonene gis med så langt mellomrom som mulig og at lungefunksjonen
kontrolleres. Ved behandling av diabetikere må man være oppmerksom
på at hvert hetteglass innholder 900 mg sakkarose.
Interaksjoner:
Samtidig bruk av amfotericin B og andre nyretoksiske
substanser (f.eks. ciklosporin, aminoglykosider og pentamidin) kan
øke risikoen for legemiddelindusert nyretoksisitet hos enkelte. Hos
pasienter som fikk samtidig ciklosporin og/eller aminoglykosider var
imidlertid AmBisome forbundet med signifikant mindre nyretoksisitet
enn konvensjonell amfotericin B. Regelmessig kontroll av nyrefunksjon
anbefales ved samtidig behandling med nyretoksiske legemidler. Samtidig
bruk av kortikosteroider, ACTH og diuretika (loop-diuretika og tiazider)
kan gi økt hypokalemi. Amfotericin B-indusert hypokalemi kan gi økt
digitalistoksisitet og økt kurarelignende effekt av muskelrelakserende
midler (f.eks. tubokurarin). Samtidig bruk av flucytosin kan øke toksisiteten
av flucytosin, ved muligens å øke cellulært opptak og/eller hemme
nyreutskillelse. Samtidig bruk av antineoplastiske midler kan øke
faren for nyretoksisitet, bronkospasme og hypotensjon. Samtidig bruk
av antineoplastiske midler bør foretas med forsiktighet. Akutt lungetoksisitet
er rapportert hos pasienter som har fått amfotericin B (som natriumdeoksykolatomkompleks)
under eller kort tid etter leukocyttransfusjoner. Det anbefales at
disse infusjonene gis med så langt mellomrom som mulig og at lungefunksjonen
kontrolleres.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ukjent. Bør ikke brukes under graviditet hvis
ikke fordelen oppveier en mulig risiko.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Beslutning om å amme under behandling
bør ta hensyn til den mulige risikoen for barnet, samt barnets nytte
av amming og morens nytte av behandling.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Stoffskifte/ernæring:
Hypokalemi. Øvrige: Feber, stivhet.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Diaré, magesmerter. Hjerte/kar:
Rødming, vasodilatasjon, hypotensjon, takykardi. Hud: Utslett. Lever/galle:
Unormale leverfunksjonstester, hyperbilirubinemi, økt alkalisk fosfatase.
Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske:
Hodepine. Nyre/urinveier: Økt kreatinin, økt blodurea. Stoffskifte/ernæring:
Hypomagnesemi, hypokalsemi, hyperglykemi, hyponatremi. Øvrige: Brystsmerter.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Trombocytopeni. Immunsystemet:
Anafylaktoid reaksjon. Luftveier: Bronkospasme. Nevrologiske: Kramper.
Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Anemi. Hjerte/kar:
Hjertestans, arytmi. Hud: Angionevrotisk ødem. Immunsystemet: Anafylaktoide
reaksjoner, overfølsomhet.
Ukjent frekvens: Muskel-sjelettsystemet:
Rabdomyolyse (forbundet med hypokalemi). Undersøkelser: Falsk økning
i serumfosfat kan forekomme når prøver fra pasienten analyseres vha.
PHOS-analyse.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Behandling:
Ved overdosering må videre infusjon øyeblikkelig
stoppes. Tiltak for å begrense ev. symptomer må iverksettes. Nyrefunksjonen
bør spesielt overvåkes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger J02A A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Antimykotika til systemisk bruk, antibiotika.
Amfotericin B innkapslet i liposomer.
Virkningsmekanisme:
Fungistatisk eller fungicid effekt, avhengig
av vevskonsentrasjon og soppens følsomhet. Ved binding til steroler
i soppcellmembranen endres membranpermeabiliteten som medfører lekkasje
av celleinnholdet. Virkningsmekanismen ved behandling av leishmania-protozoer
er ikke klarlagt.
Fordeling:
Pga. sin stabilitet forblir preparatet intakt
i sirkulasjonen i høye konsentrasjoner over lang tid. Dette resulterer
i en bred distribusjon til infiserte organer. Liposomene nedbrytes
i kroppen ved endocytose av celler i metaboliserende organer hovedsakelig
til lever, milt, nyre og lunger. Avhengig av liposomenes størrelse
fordeles de til ulike organ.
Halveringstid:
Ca. 7 timer. Steady state oppnås raskt. Gjennomsnittlig
clearance ved steady state er uavhengig av dose.
Utskillelse:
Pga. liposomenes størrelse skjer det ingen
glomerulær filtrering eller eliminasjon via nyrene.
Oppbevaring og holdbarhet:
Må ikke fryses. Pulver oppbevares <25°C.
Rekonstituert stamoppløsning i hetteglass er holdbar i 24 timer ved
<25°C under normale lysforhold. Rekonstituert stamoppløsning i
polypropylensprøyte er holdbar opptil 7 døgn ved 2-8°C. Fortynnet
infusjonsvæske i infusjonspose (PVC eller polyolefin), oppbevares
ved høyst 25°C under normale lysforhold, eller ved 2-8°C. Må ikke
fryses.
Andre opplysninger:
Tilberedning: Veiledningen
i pakningen følges nøye. Skal oppløses i sterilt vann og fortynnes
med glukose infusjonsvæske 50 mg/ml. Etter rekonstituering med vann
til injeksjonsvæsker er konsentratet en gjennomsiktig, gul dispersjon.
Innhold av bakteriostatiske stoffer i oppløsningsvæsken, f.eks. benzylalkohol,
kan føre til utfelling.
Sist endret: 08.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)