Interaksjoner: 

Allopurinol synes dels å gi metabolismeinhibisjon, dels har det hemmende virkning på renal ekskresjon. Allopurinol gir økt konsentrasjon av azatioprins og merkaptopurins aktive metabolitter. Ved samtidig allopurinolbehandling gis kun ¼ av normal azatioprin- eller merkaptopurindose. Ved nedsatt nyrefunksjon kan det være en økt risiko for forlenget blodsukkersenkende effekt av klorpropamid gitt sammen med allopurinol. Pasienter som behandles med antikoagulantia bør følges nøye da interaksjon mellom allopurinol og kumarinantikoagulantia er observert. Allopurinol kan hemme fenytoinmetabolismen og gi økt fenytoinkonsentrasjon. Hemmet teofyllinmetabolisme er rapportert ved relativt høye allopurinoldoser hos friske. Teofyllinnivå bør måles ved oppstart eller doseøkning av allopurinol. Økt frekvens av hudreaksjoner er observert ved samtidig bruk av allopurinol og ampicillin eller amoksicillin. Andre antibiotika velges der det er mulig. Økt benmargssuppresjon er rapportert hos pasienter med neoplastisk sykdom (unntatt leukemi) ved samtidig bruk av cyklofosfamid, doksorubicin, bleomycin, prokarbazin og allopurinol. Økt plasmakonsentrasjon av ciklosporin kan forekomme. Allopurinols aktive hovedmetabolitt, oksypurinol, utskilles i nyrene via samme mekanismer som urinsyre. Legemidler som øker urinsyreutskillelsen f.eks. probenecid, eller høye salisylatdoser kan øke utskillelsen av oksypurinol. Dette kan nedsette effekten av allopurinol og betydningen av dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.