KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 U/ml: Hvert hetteglass inneh.: Laronidase
500 U, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat,
polysorbat 80, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Langvarig enzymerstatningsbehandling hos pasienter
som har fått bekreftet diagnosen Mukopolysakkaridose I (MPS I; α-L-iduronidasemangel)
for å behandle sykdommens ikke-nevrologiske symptomer.
Dosering:
Behandling bør skje under tilsyn av lege med
erfaring i behandling av pasienter med MPS I eller andre arvelige
stoffskiftesykdommer. Bør gis i egnet klinisk miljø der gjenopplivingsutstyr
til bruk i nødstilfelle er lett tilgjengelig. Anbefalt dose er 100
U/kg kroppsvekt, gitt 1 gang pr. uke som i.v. infusjon. Initial infusjonshastighet
på 2 U/kg/time kan økes hvert 15. minutt, hvis tolerert, til maks.
43 U/kg/time. Totalt infusjonsvolum bør tilføres i løpet av ca. 3-4
timer. Totalt infusjonsvolum baseres på pasientens vekt, enten 100
ml (kroppsvekt ≤20 kg) eller 250 ml (kroppsvekt >20 kg).
Sikkerhet og effekt hos eldre >65 år og ved nyre- eller leverinsuffisiens
er ikke klarlagt og ingen dosering kan anbefales.
Administrering: Gis som i.v. infusjon.
Kontraindikasjoner:
Alvorlig overfølsomhet (anafylaktisk reaksjon)
for innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Pasienter kan utvikle infusjonsrelaterte reaksjoner
(IRR, noen kan være alvorlige) og bør overvåkes nøye. Alle tilfeller
av IRR, forsinkede reaksjoner og mulige immunologiske reaksjoner bør
rapporteres. Antistoffstatus bør monitoreres regelmessig og rapporteres.
Alvorlige IRR er sett ved alvorlige underliggende problemer med øvre
luftveier, og disse pasientene skal overvåkes nøye og bare infunderes
i klinisk hensiktsmessige omgivelser med tilgang til gjenopplivningsutstyr.
Akutt underliggende sykdom ser ut til å gi større risiko for IRR.
Klinisk status bør derfor vurderes nøye før administrering. Nesten
alle pasienter forventes å utvikle IgG-antistoffer mot laronidase,
vanligvis innen 3 måneder etter behandlingsstart. Ved antistoffer
eller symptomer på IRR bør behandling skje med forsiktighet. Vanligvis
kan IRR behandles ved å senke infusjonshastigheten og gi antihistaminer
og/eller antipyretika (paracetamol eller ibuprofen) før behandling,
for å muliggjøre fortsatt behandling. Ved gjenopptak av behandlingen
etter et lengre avbrudd, må forsiktighet utvises pga. økt risiko for
overfølsomhetsreaksjon. For å minimere forekomst av IRR anbefales
premedisinering (antihistaminer og/eller antipyretika) ca. 60 minutter
før infusjonsstart ved 1. administrering, eller ved gjenopptak etter
avbrudd i behandlingen. Premedisinering bør også vurderes ved påfølgende
infusjoner hvis det foreligger kliniske indikasjoner. Ved mild eller
moderat IRR bør behandling med antihistaminer og paracetamol/ibuprofen
og/eller halvering av infusjonshastighet vurderes. Ved et alvorlig
enkelttilfelle av IRR, bør infusjonen stoppes til symptomene er forsvunnet
og behandling med antihistaminer og paracetamol/ibuprofen vurderes.
Ved restart reduseres infusjonshastigheten til
½-
¼ av hastigheten
ved forrige reaksjon. Ved gjentatte moderate IRR eller ny provokasjon
etter et enkelttilfelle av alvorlig IRR, bør premedisinering (antihistaminer
og paracetamol/ibuprofen og/eller kortikosteroider) vurderes og infusjonshastigheten
reduseres til
½-
¼ av hastigheten ved forrige reaksjon.
Alvorlige allergilignende overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme.
Ved slike reaksjoner anbefales umiddelbar seponering og standard akuttbehandling.
Inneholder natrium (1,29 mmol/hetteglass). Pasienter på natriumdiett
bør ta hensyn til dette.
Interaksjoner:
Ingen studier utført. Cytokrom P-450-relaterte
interaksjoner er usannsynlig pga. virkestoffets metabolisme. Bør ikke
administreres samtidig med klorokin eller prokain, pga. potensiell
risiko for forstyrrelser i det intracellulære opptaket av laronidase.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ikke klarlagt. Skal kun brukes ved graviditet
dersom strengt nødvendig.
Overgang i morsmelk: Kan gå over. Amming anbefales ikke.
Bivirkninger:
Ca. 53% av pasientene (35% hos barn) opplever
IRR, noen alvorlige. Omfanget av disse reduseres over tid.
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, abdominale smerter.
Hjerte/kar: Rødming. Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Artropati,
atralgi, ryggsmerter, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Hodepine.
Øvrige: Pyreksi, reaksjoner på administreringsstedet.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Oppkast, diaré. Hjerte/kar:
Takykardi, hypotensjon, blekhet, perifer kuldefølelse. Hud: Angioødem,
ansiktshevelser, urticaria, prurigo, kaldsvette, alopesi, hyperhidrose.
Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Luftveier: Pustevansker, dyspné,
hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og skjelettsmerter. Nevrologiske:
Parestesi, svimmelhet. Psykiske: Rastløshet. Undersøkelser: Forhøyet
kroppstemperatur, redusert oksygenmetning. Øvrige: Kuldegysninger,
varmefølelse, kuldefølelse, tretthet, influensalignende symptomer.
Etter markedsføring: Pyreksi, kuldegysninger, oppkast, uvanlig rask
pust, erytem og cyanose (noen av disse alvorlige). Problem i øvre
luftveier og lunger, alvorlige reaksjoner inkl. bronkospasme, respirasjonsstans
og ansiktsødem er sett hos enkelte pasienter med tidligere alvorlig
MPS I. Serokonvertering forventes hos de fleste pasienter etter behandling.
Det er også sett bloduttredelse. Hos barn <5 år er følgende milde
til moderate bivirkninger sett:
Svært vanlige (≥1/10):
Hjerte/kar: Takykardi. Undersøkelser: Økt blodtrykk,
redusert oksygenmetning. Øvrige: Pyreksi, kuldegysninger.
Rapportering av bivirkninger
Egenskaper:
Klassifisering: Rekombinant form av human α-L-iduronidase.
Virkningsmekanisme:
Gjenoppretter enzymaktivitetsnivået tilstrekkelig
til å hydrolysere akkumulert substrat (GAG).
Absorpsjon:
C
max 0,2-0,3 U/ml, økning over tid.
AUC 0,9-1,2 U/ml/time.
Fordeling:
Distribusjonsvolum 0,44-0,22 liter/kg, reduseres
ved fortsatt behandling, muligens relatert til dannelsen av antistoffer
og/eller redusert levervolum.
Halveringstid:
3,61-1,94 timer. Plasmaclearance: 1,96-2,31
ml/minutt/kg.
Metabolisme:
Degraderes via peptidhydrolyse.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Kun til
engangsbruk. Bør brukes umiddelbart etter fortynning.
Andre opplysninger:
Fortynnes med 9 mg/ml natriumkloridinfusjonsvæske.
Fortynnet oppløsning bør administreres gjennom et 0,2 µm in-line-filter
for å fjerne proteinpartikler. Les pakningsvedlegget grundig for fortynning
og administrering.
Sist endret: 11.05.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)