KREM 5%: 1 g inneh.: Imiquimod 50 mg, isostearinsyre,
benzylalkohol, stearylalkohol, hvit myk parafin, polysorbat 60, sorbitanstearat,
glyserol, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), xantangummi,
renset vann.
Indikasjoner:
Lokalbehandling av utvortes genitale og perianale veneriske
vorter (condylomata acuminata) og mindre overflatisk basalcellekreft (sBCC)
hos voksne. Klinisk karakteristisk, ikke-hyperkeratotisk, ikke-hypertrofisk
aktinisk keratose (AK) i ansiktet og hodebunnen, hos immunkompetente voksne
når størrelse og antall lesjoner begrenser effektiviteten og/eller aksepterbarheten
av kryoterapi og når andre lokale behandlingsalternativer er kontraindisert
eller uaktuelle.
Dosering:
Påføringshyppigheten og behandlingsvarigheten er forskjellig
for hver indikasjon. Pasienten bør vaske behandlingsområdet med mild såpe
og vann og tørke seg godt før påføring av kremen. Kremen skal gnis inn i behandlingsområdet
til kremen forsvinner. Kremen bør være på i ca. 8 timer. Unngå dusj og bading
etter påføring. Kremen fjernes med mild såpe og vann. Påføring av for mye
krem eller forlenget kontakt med huden, kan medføre uttalte lokale reaksjoner.
En engangspose er nok til å dekke et område på 20 cm
2. Etter påføring
bør en åpnet pose ikke brukes på nytt. Hendene må vaskes før og etter applikasjon.
Ved glemt dose kan kremen påføres så snart pasienten husker det og så fortsette
med den regelmessige planen. Ikke påfør krem mer enn 1 gang i døgnet.
Utvortes
genitale og perianale veneriske vorter: Bør appliseres 3 ganger pr.
uke (f.eks. mandag, onsdag og fredag eller tirsdag, torsdag og lørdag) før
sengetid. Behandlingen bør fortsette til synlige genitale eller perianale
kondylomer er forsvunnet, eller i maks. 16 uker ved hvert utbrudd. Median
tid til tilheling hos menn og kvinner er hhv. 12 og 8 uker.
Overflatisk
basalcellekreft hos voksne: Påfør kremen i 6 uker, 5 ganger pr. uke
(f.eks. mandag til fredag) før sengetid. Behandlingseffekten skal bedømmes
12 uker etter avsluttet behandling. Ved ufullstendig tilheling, bør en annen
terapiform benyttes. Unngå påsmøring av innvendige områder. Menn uten omskjæring,
som behandler vorter under forhuden, må trekke forhuden tilbake og vaske området
daglig.
Aktinisk keratose hos voksne: Behandlingen skal startes
og følges opp av lege. Påføres før sengetid 3 ganger ukentlig (f.eks. mandag,
onsdag og fredag) i 4 uker. Etter 4 uker uten behandling bør legen vurdere
det behandlede området for å bestemme om AK er fjernet, ev. gjentas behandlingen
i ytterligere 4 uker. Maks. enkeltdose er 1 pose. Maks. anbefalt behandlingstid
er 8 uker. Ved intense lokale inflammatoriske reaksjoner eller infeksjon i
behandlingsområdet, bør det vurderes å avbryte behandlingen. I sistnevnte
tilfelle skal adekvate tiltak iverksettes. Hver behandlingsperiode skal ikke
overstige 4 uker, inkl. ev. glemte doser eller hvileperioder. Dersom behandlede
lesjon(er) viser ufullstendig respons ved oppfølgningen 4-8 uker etter 2.
behandlingsperiode, skal alternativ behandling benyttes.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet mot imiquimod eller andre innholdsstoffer
i kremen.
Forsiktighetsregler:
Veneriske vorter: Det er begrenset
erfaring ved behandling av vorter under forhuden hos ikke-omskårne menn. I
2 tilfeller hvor daglig forhudshygiene ikke ble fulgt, ble det observert alvorlig
phimosis, og et tilfelle av forhudskonstriksjon, som medførte omskjæring.
God forhuds-hygiene bør derfor anbefales. Tidlige tegn på konstriksjon kan
være lokale hudreaksjoner, f.eks. erosjon, sårdannelse, hevelse, indurasjon
eller økende vanskelighet med å trekke forhuden tilbake. Opptrer disse symptomene
skal behandlingen stoppes umiddelbart. Imiquimod er ikke blitt testet for
behandling av interne genitale vorter og er ikke anbefalt til behandling av
kondylomer i urethra, vagina, cervix eller rectum. Behandling skal ikke startes
i områder med åpne sår. Skulle det oppstå en ikke-tolererbar hudreaksjon,
bør kremen vaskes av med mild såpe og vann. Behandlingen kan gjenopptas etter
at hudreaksjonene har avtatt. Risikoen for utvikling av uttalte hudreaksjoner
kan øke når det benyttes høyere doser enn de anbefalte. I sjeldne tilfeller
er det observert uttalte lokale reaksjoner som har krevd behandling eller
vært forbigående funksjonshemmende, hos pasienter som har benyttet den anbefalte
dosering. Hos kvinner, hvor slike reaksjoner er oppstått ved urinrørsåpningen,
har reaksjonene hos enkelte medført vanskeligheter med vannlating og i enkelte
tilfeller har kateterisering vært nødvendig. Det foreligger ikke klinisk erfaring
med bruk umiddelbart etter annen lokal farmakologisk behandling av kondylomer.
Okklusiv behandling av kondylomer anbefales ikke. Bruk av imiquimod bør ikke
skje før det har vært tilheling etter annen kirurgisk eller farmakologisk
behandling. Kremen bør vaskes av før seksuell aktivitet. Kan svekke kondomer
eller pessarer, samtidig bruk bør derfor unngås. Kan gi oppblussing av, eller
forverre inflammasjonstilstander i huden. Erfaringer hos pasienter over 65
år er begrenset. Hos immunsupprimerte pasienter anbefales ikke gjentatt behandling.
Begrensede data har vist en økt vortetilhelning hos hiv-positive pasienter,
men ikke i samme grad som hos hiv-negative.
Basalcellekreft: Imiquimod
er ikke undersøkt ved behandling av basalcellekreft innenfor et område på
1 cm fra øyelokkene, nese, lepper eller hårfestet. Under behandlingen og til
fullstendig tilheling, vil det behandlede hudområdet trolig fremstå tydelig
forskjellig fra normal hud. Lokale hudreaksjoner er vanlige, men disse avtar
vanligvis i intensitet under behandlingen eller forsvinner når behandlingen
er avsluttet. Det er en sammenheng mellom fullstendig tilheling og intensiteten
av lokale hudreaksjoner (f.eks. erytem). Lokale hudreaksjoner kan være relatert
til stimuleringen av den lokale immunresponsen. Dersom pasientens ubehag eller
alvorlighetsgraden av den lokale hudreaksjonen er uttalt, kan en ta en behandlingspause
på flere dager. Behandlingen kan gjenopptas når hudreaksjonen har avtatt.
Hjelpestoffene cetylalkohol, stearylalkohol, metyl- og propylparahydroksybenzoat,
kan gi allergiske reaksjoner. Skal benyttes med forsiktighet hos pasienter
med reduserte hematologiske reserver.
Aktinisk keratose: Lesjoner
som er klinisk atypiske eller som gir mistanke om kreft, bør undersøkes med
vevsprøve for å bestemme egnet behandling. Imiquimod er ikke evaluert for
behandling av AK på øyelokkene, inne i neseborene eller ørene eller leppeområdet
innenfor vermiliongrensen. Det finnes svært begrensede data vedrørende imiquimodbehandling
av AK i andre anatomiske områder enn ansiktet og hodebunnen. Tilgjengelige
data vedrørende imiquimodbehandling av AK på underarmene og hendene gir ikke
grunnlag for anbefaling av slik bruk. Imiquimodbehandling anbefales ikke ved
AK-lesjoner med markert hyperkeratose eller hypertrofi, slik en f.eks. ser
ved kutanøse horn. Under behandling og inntil tilheling vil påvirket hud trolig
skille seg merkbart ut fra normal hud. Lokale hudreaksjoner er vanlige, men
disse reaksjonene avtar generelt i intensitet under behandlingen eller forsvinner
etter at behandlingen er over. Intensiteten av de lokale hudreaksjonene (f.eks.
erytem) er forbundet med tilhelingshastigheten. Lokale hudreaksjoner kan ha
sammenheng med stimulering av lokalimmunrespons. Hvis pasientens ubehag eller
intensiteten av lokale hudreaksjoner krever det, kan det tas en behandlingspause
på flere dager. Behandlingen kan gjenopptas etter at hudreaksjonene har moderert
seg. Klinisk erfaring med bruk ved svekket immunsystem mangler. Data mangler
vedrørende gjentatt behandling av AK som er fjernet etter 1-2 behandlingsperioder
og deretter dukker opp igjen. Studier tyder på at full fjerning skjer langsommere
ved >8 AK-lesjoner, enn ved <8 AK-lesjoner. Hudområdet som behandles må
beskyttes mot sollys.
Interaksjoner:
Benyttes med forsiktighet ved samtidig immunsuppresiv
behandling.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Opplysninger mangler. Data fra et begrenset antall
graviditeter foreligger, men generelle konklusjoner kan ikke trekkes på dette
grunnlaget. Forsiktighet skal utvises ved forskrivning til gravide.
Overgang i morsmelk: Ingen kvantifiserbare konsentrasjoner (>5 ng/ml) av
imiquimod er detektert i serum etter enkle eller multiple lokalt appliserte
doser. Spesifikke anbefalinger vedrørende amming kan ikke gis.
Bivirkninger:
Vanlige bivirkninger er lokale reaksjoner som erytem,
erosjon, avskalling og ødem. Indurasjon, sårdannelse, skorpedannelse og vesikler
er mindre vanlig. Hudreaksjoner på nærliggende områder, hovedsakelig erytem,
forekommer også. Lokale hudreaksjoner som erytem er sannsynligvis en konsekvens
av den farmakologiske effekten av imiquimod. Det er viktig å informere pasienten
om denne type forventede reaksjoner. Ved behandling av basalcellekreft er
det en direkte sammenheng mellom intensitet av lokale reaksjoner og tumor
tilheling. De fleste hudreaksjoner er milde til moderate i alvorlighetsgrad,
og blir borte innen 2 uker etter avslutning av behandlingen. I sjeldne tilfeller
har reaksjonene vært kraftige og nødvendiggjort behandling og/eller medført
nedsatt funksjonsevne. I svært sjeldne tilfeller har uttalte reaksjoner i
urinrørsåpningen medført dysuri hos kvinner.
Hyppige (>1/100):
Hud: Erytem, kløe, svie, smerte på applikasjonsstedet,
infeksjon, pustula.
Mindre hyppige:
Øvrige: Hodepine, influensalignende symptomer. Lokal
hypo- og hyperpigmentering etter bruk av imiquimod er rapportert.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Systematisk overdosering er usannsynlig pga. den minimale
perkutane absorpsjon. Vedvarende dermal overdosering kan resultere i alvorlige
lokale hudreaksjoner. Etter utilsiktet oralt inntak kan det opptre symptomer
som kvalme, oppkast, hodepine, muskelsmerter og feber etter en enkel dose
på 200 mg imiquimod. Den alvorligste kliniske bivirkning rapportert etter
oralt inntak av >200 mg imiquimod er hypotensjon. Blodtrykket kan normaliseres
ved oral eller i.v. væsketilførsel.
Se Giftinformasjonens anbefalinger D06B B10.
Egenskaper:
Klassifisering: Immunstimulerende middel.
Virkningsmekanisme:
Imiquimod modifiserer immunresponsen. Reseptorbindingsstudier
antyder at det finnes en membranreseptor for imiquimod på responderende immunceller.
Imiquimod har ingen direkte antiviral aktivitet. I dyremodeller er imiquimod
effektiv mot virusinfeksjoner og virker som et anti-tumorstoff prinsipielt
ved å indusere alfa-interferon og andre cytokiner. Dette er også vist i kliniske
studier. Økning i systemiske nivåer av alfa-interferon og andre cytokiner
som følge av lokal påføring av imiquimod er påvist i en farmakokinetisk studie.
Absorpsjon:
<0,9%.
Utskillelse:
Hurtig via urin ca. 66% og feces ca. 33%.
Sist endret: 20.11.2007
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)