Preparater A-Z
Aldactone, TABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 25 mg | 100 stk. (blister) | 441006 | kr 107,30 | C03DA01_1 |  |
| 50 mg | 100 stk. (blister) | 193003 | kr 192,00 | C03DA01_1 | |
| 100 mg | 100 stk. (blister) | 429837 | kr 390,70 | C03DA01_1 | |
TABLETTER 25 mg, 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Spironolacton. 25 mg, resp. 50 mg et 100 mg, const. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Ødemtilstander: Ødemer forårsaket av hjertesvikt, leversykdommer og nefrose når annen ødemterapi ikke har effekt og spesielt når en har mistanke om hyperaldosteronisme. Bør anvendes i kombinasjon med annet diuretikum. Hypertensjon: Hypertensjon hvor annen antihypertensiv behandling ikke er tilstrekkelig. Behandling av kronisk hjertesvikt av NYHA klasse III/IV i tillegg til standardbehandling.Dosering:
For voksne kan den daglige dosen gis i delte doser eller som én enkelt daglig dose. Tablettene bør tas i standardisert relasjon til måltid da samtidig matinntak kan øke biotilgjengeligheten. Behandlingen bør opprettholdes i minst 2 uker for å sikre en adekvat respons. Dosen bør justeres etter behov. Ødem: 50-100 mg 1-2 ganger daglig. Ved svære tilfeller kan større dagsdoser (opptil 400 mg) være indisert. Hypertensjon: 50-100 mg 1-2 ganger daglig. Ved primær aldosteronisme kan døgndoser opptil 400 mg være indisert. Barn: Initialt 3 mg/kg daglig, reduseres til 1-2 mg/kg daglig ved vedlikehold eller kombinasjon med andre diuretika. Kronisk hjertesvikt, NYHA klasse III/IV: Pasienter med serumkalium <5 mmol/liter og serumkreatinin <220 µmol/liter skal starte behandlingen med 25 mg daglig. Serumkalium og serumkreatinin skal måles 1 uke etter oppstart av behandling, deretter hver 4. uke i 3 måneder, videre hver 3. måned det første året og deretter hver 6. måned. Hvis væskeretensjon oppstår og vedvarer 8 uker etter initiering, og hvis serumkalium forblir <5 mmol/liter, kan spironolaktondosen økes til 50 mg 1 gang daglig. Kalium- og kreatininnivåer skal vurderes 1 uke senere. Hvis serumkalium øker til >5,5 mmol/liter eller serumkreatinin øker til >220 µmol/liter, skal spironolaktondosen reduseres til 25 mg annenhver dag eller seponeres.Kontraindikasjoner:
Kronisk og akutt nyreinsuffisiens, anuri, hyperkalemi, hyponatremi, Addisons sykdom og overfølsomhet for spironolakton.Forsiktighetsregler:
Spironolakton har fremkalt eller stimulert svulstvekst hos forsøksdyr. Dette må tas med i vurderingen ved all bruk av preparatet. Effekten kan skyldes hormonelle forandringer av samme karakter som det spironolakton gir hos mennesker. Det er rapportert om forekomst av reversibel hyperkloremisk metabolsk acidose, vanligvis i forbindelse med hyperkalemi, hos pasienter med dekompensert hepatisk cirrhose, også når nyrefunksjonen er normal. Kontroll av nyrefunksjon og serumelektrolytter anbefales pga. risiko for hyperkalemi og hyponatremi. Preparatet antas normalt ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. Pasienten bør informeres om at preparatet kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, som gjør at reaksjonsevnen kan nedsettes. Ved behandling av kronisk hjertesvikt av NYHA klasse III/IV, skal serumkalium og serumkreatinin følges iht. beskrivelsen under Dosering. Kontrollfrekvensen kan økes i relasjon til pasientens tilstand.Interaksjoner:
Samtidig behandling med andre kaliumsparende midler eller kaliumtilskudd må frarådes pga. risiko for hyperkalemi. Ved samtidig bruk av takrolimus og spironolakton bør serumkalium følges nøye da tacrolimus kan gi hyperkalemi. Spironolakton reduserer den vaskulære respons på noradrenalin. Ikke-steroide antiinflammatoriske midler kan svekke den natriuretiske effekt av spironolakton. Hyperkalemi er beskrevet ved kombinasjon av indometacin eller ACE-hemmer og kaliumsparende diuretika. Spironolakton øker halveringstiden av digoksin og kan også interferere med prøver på plasmakonsentrasjonen av digoksin. Virkning av samtidig inntak av diuretika og antihypertensiver forsterkes. Spironolakton øker metabolismen av antipyrin (fenazon). Samtidig behandling med kaptopril eller andre ACE-hemmere kan føre til potensielt dødelig hyperkalemi, spesielt ved nyresvikt. Kombinasjon av spironolakton og ACE-hemmer er mulig hos pasienter med hjertesvikt av NYHA klasse III eller IV dersom denne kombinasjonen har vist seg å være effektiv og såfremt serumkalium og serumkreatinin blir nøye monitorert.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Kanrenon, hovedmetabolitten av spironolakton, har gentoksiske egenskaper og kan gå over i placenta. Skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Kanrenon, hovedmetabolitten av spironolakton, har gentoksiske egenskaper og går over i morsmelk. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming.Bivirkninger:
Hyppige (>1/100): Endokrine: Gynekomasti, uregelmessig menstruasjon, amenoré, postmenopausale blødninger. Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Øvrige: Døsighet, tretthet, hodepine, impotens. Mindre hyppige: Hud: Erytem, eksantem, urticaria. Metabolske: Hyperkalemi, hyponatremi. Nevrologiske: Muskelkramper, parestesier. Psykiske: Forvirringstilstand. Urogenitale: Økning av serumkreatinin. Sjeldne (<1/1000): Blod: Agranulocytose, trombocytopeni. Øvrige: Hyponatremi med munntørrhet, tørste, tretthet og døsighet kan forekomme ved kombinasjonsbehandling med andre legemidler som virker diuretisk. Periodisk kontroll av serumelektrolytter anbefales.Overdosering/Forgiftning:
Overdoseringssymptomer: Tretthet, mental konfusjon, hudreaksjoner, kvalme, oppkast eller diaré. Hyperkalemi manifesterer seg ved fornemmelse av parestesi, svakhet og muskelspasmer, samt karakteristiske EKG-forandringer. Behandling: Ventrikkeltømming. Væskemangel og elektrolyttforstyrrelser behandles symptomatisk. Det finnes intet spesifikt antidot. Ved hyperkalemi gis glukose (20-50%) og insulin (0,25-0,5 IE insulin pr. g glukose). Kaliumutskillende diuretika og ionebytter kan også gis, gjentas hvis nødvendig. Kaliuminntaket reduseres. Se Giftinformasjonens anbefalinger C03D A01.Egenskaper:
Klassifisering: Steroid med progesteronlignende kjemisk struktur. Aldosteronantagonist med diuretisk og antihypertensiv virkning. Virkningsmekanisme: Gjennom kompetitiv hemning av aldosteron forårsaker spironolakton økt natriumutskillelse og kaliumretensjon. Hemmer interaksjonen mellom dihydrotestosteron og den intracellulære androgenreseptor. Senker plasmanivået av testosteron ved inhibering av trinn i ovarie-steroidogenesen. Absorpsjon: Absorberes godt, avhengig av spironolaktonets mikronisering og samtidig matinntak. Absolutt biotilgjengelighet 60-100%. Proteinbinding: Ca. 90% for hovedmetabolitten, kanrenon. Fordeling: Distribueres til de fleste vev. Halveringstid: 10-35 timer hos friske. Maks. plasmakonsentrasjon ca. 3 timer etter engangsdosering. Steady state-konsentrasjon etter 3-4 dager. Metabolisme: Utstrakt og kompleks. Ved gjentatt dosering dannes raskt hovedmetabolitten kanrenon (ca. 80%). Transformeres videre til forskjellige metabolitter. Utskillelse: I urin og feces som kanrenon og metabolitter. Kanrenon har tofasisk eliminasjon. Ved gjentatt dosering akkumuleres kanrenon i plasma.Sist endret: 09.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
