Albyl-E 75 mg og 160 mg

Takeda Nycomed

Tromboseprofylaktikum.

ATC-nr.: B01A C06

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



ENTEROTABLETTER 75 mg og 160 mg: Hver enterotablett inneh.: Acid. acetylsalicylic. 75 mg, resp. 160 mg.


Indikasjoner: 

Akuttbehandling og residivprofylakse ved akutte tromboemboliske tilstander som akutt koronarsyndrom (ST-elevasjonsmyokardinfarkt (STEMI), non-ST-elevasjonsmyokardinfarkt (NSTEMI) og ustabil angina pectoris), hjerneslag inkl. transitoriske iskemiske attakker (TIA) eller andre akutte tromboemboliske tilstander. Profylakse mot kardiovaskulære hendelser ved aterosklerotisk sykdom eller ved høy risiko for kardiovaskulære hendelser av andre årsaker. Emboliprofylakse ved atrieflimmer hos personer <65 år med lav embolirisiko eller hos personer der antikoagulasjonsbehandling ikke er egnet.

Dosering:

Akutt koronarsyndrom, akutt hjerneslag inkl. transitoriske iskemiske attakker og trombose i andre organer: Behandlingen gis så snart som mulig etter symptomdebut. Første dose bør være 150-320 mg. For å få raskest mulig effekt bør 1. dose tabletter bites over eller tygges. Tablettene kan tas allerede i hjemmet eller under transport til sykehuset. Som oppfølgingsdose gis 75-160 mg daglig. Ved kombinasjonsbehandling med klopidogrel eller warfarin gis vanligvis 75 mg daglig.
Profylaktisk ved aterosklerotisk sykdom og ved høy risiko for kardiovaskulære hendelser: 75-160 mg daglig.
Emboliprofylakse ved atrieflimmer hos personer <65 år med lav embolirisiko eller hos personer der antikoagulasjonsbehandling er uegnet: 75-320 mg daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Særlig forsiktighet må utvises ved mild til moderat leversvikt, levercirrhose eller annen leversykdom. Nedsatt nyrefunksjon: Særlig forsiktighet må utvises ved mild til moderat nyresvikt. Barn: Reyes syndrom, som er en sjelden, men livstruende tilstand, har forekommet hos barn i forbindelse med virusinfeksjoner (spesielt ved tilstander som vannkopper og influensa). Acetylsalisylsyre skal derfor bare gis til barn dersom lege forskriver det og andre tiltak er uegnet.
Administrering: Bør helst tas uten mat. Skal svelges hele med rikelig væske for å unngå irritasjon av mageslimhinnen.

Kontraindikasjoner: 

Tidligere symptomer på astma, rhinitt eller urticaria ved inntak av acetylsalisylsyre eller andre antiinflammatoriske midler. Aktivt ulcus ventriculi og duodeni. Hemofili eller på annen måte økt disposisjon for blødning. Doser >100 mg/dag i 3. trimester.

Forsiktighetsregler: 

Særlig forsiktighet må utvises ved samtidig antikoagulasjonsbehandling, mild til moderat hjertesvikt, sykdommer i mage-tarmkanalen, magesår eller gastrointestinal blødning i anamnesen, bronkialastma eller kronisk obstruktiv lungesykdom, fordi acetylsalisylsyre kan utløse astmaanfall hos disse pasientene, overfølsomhetsreaksjoner som hudreaksjoner eller rhinitt pga. antiinflammatoriske analgetika. Regelmessig bruk av acetylsalisylsyre kan forverre prognosen for pasienter med hjerneblødning. Forsiktighet utvises hos pasienter med økt risiko for hjerneblødning, f.eks. pasienter med høyt blodtrykk. Det er observert at acetylsalisylsyre kan øke risikoen for hjerneblødning hos pasienter med tendens til neseblødning. Dersom det oppstår langvarig oppkast, bevissthetstap og unormal oppførsel under behandling, skal behandlingen med acetylsalisylsyre avbrytes. Acetylsalisylsyre nedsetter urinutskillelsen også ved lave doser og kan utløse urinsyregikt hos pasienter hvis urinutskillelse allerede er redusert. Acetylsalisylsyre kan svekke fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som planlegger å bli gravide. Seponering av acetylsalisylsyrebehandling bør vurderes hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide eller gjennomgår infertilitetsutredning. Ved primærprofylakse hos høyrisikopasienter er det en forutsetning at blodtrykket er godt kontrollert.

Interaksjoner: 

En rekke legemidler kan få økt effekt (acetazolamid, antikoagulantia, antidiabetika, fenytoin, metotreksat, sulfonamider, valproinsyre m.fl.), resp. nedsatt effekt når de administreres sammen med acetylsalisylsyre. Samtidig inntak med verapamil og valproinsyre kan forårsake økt blødningsrisiko. Acetylsalisylsyre kan gi nedsatt effekt av probenecid og økt effekt av penicilliner. Kalsiumantagonister kan gi økt blodplatehemming. Forsøksdata har vist at samtidig inntak av ibuprofen kan hemme effekten av lavdose acetylsalisylsyre på plateaggregeringen. Det er usikkert om disse data kan overføres til klinisk bruk ved jevnlig ibuprofenbehandling. Ved sporadisk bruk av ibuprofen regnes relevansen som lite sannsynlig.
Vis interaksjoner for B01A C06

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Se Kontraindikasjoner. Doser ≤100 mg/dag for begrenset obstetrisk bruk som krever spesiell monitorering synes å være trygge. For doser >100 mg/dag synes risikoen å øke med dose og behandlingsvarighet. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Overgang i morsmelk: Går over. Risiko ved bruk av lave doser under amming er liten.

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Økt blødningstendens. Gastrointestinale: Dyspepsi, halsbrann, uvelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesår og mageblødning ved regelmessig bruk. Enterotabletter løses først i tarmen og gir derfor mindre risiko for magesår enn ved vanlige acetylsalisylsyretabletter. Øvrige: Allergiske reaksjoner (urticaria, rhinitt og astma), tretthet, svimmelhet og svetting. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, hemolyse ved arvelig glukose-6-fosfat-dehydrogenasemangel. Gastrointestinale: Kraftig gastrointestinal blødning. Lever/galle: Transaminaseøkning.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Mer enn 300 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning hos barn. Maks. salisylatkonsentrasjon i blod på over 5 mmol/liter (oftest 3-6 timer etter inntak) tyder på alvorlig forgiftning og over 6-7 mmol/liter kan være livstruende. Symptomer: Salisylisme, kvalme, brekninger, øresus, nedsatt hørsel, hyperventilasjon, uro, irritabilitet, hallusinasjoner, tørste, svette. Respiratorisk alkalose. Metabolsk acidose. Behandling: Melk, ventrikkelskylling. Aktivt kull, gjentatt dosering. Alkalisering av urinen og væske i.v. til adekvat diurese og behandling avhengig av salisylatkonsentrasjonen i serum. Korrigering av væskeelektrolyttbalanse (spesielt kalium). Hemodialyse kan være nødvendig. Se Giftinformasjonens anbefalinger for acetylsalisylsyre N02B A01.

Egenskaper:

Klassifisering: Spesialformulering tilpasset bruk ved tromboseprofylakse. Tablettene er overtrukket med et magesaftresistent drasjélag og løses først i tarmen. Derved unngås irritasjon av ventrikkelslimhinnen. Mindre tendens til okkult blødning enn ved løselige acetylsalisylsyrepreparater. Særlig velegnet ved langtidsdosering. Virkningsmekanisme: En del av virkningen kan trolig forklares ved nedsatt dannelse av visse prostaglandiner. Hemmer irreversibelt blodplatenes evne til å aggregere. Den antitrombotiske effekt er mest uttalt på arteriesiden. Acetylsalisylsyrens trombocytthemmende effekt skyldes irreversibel hemning av enzymet cyclooksygenase. Acetylsalisylsyre har vist en reduksjon av kardiovaskulære hendelser gitt som sekundærprofylakse hos pasienter med angina pectoris og /eller hjerteinfarkt, og primærprofylaktisk ved høy kardiovaskulær risiko når blodtrykket er godt kontrollert. Absorpsjon: God, men starter først etter 1-2 timer. Proteinbinding: Både acetylsalisylsyre og salisylsyre bindes til plasmaproteiner. Fordeling: Til de fleste vev og kroppsvæsker. Halveringstid: Fra acetylsalisylsyre til salisylsyre ca. 15 minutter. Salisylsyrens halveringstid øker fra 2-3 timer ved lavt til ca. 20 timer ved høyt serumnivå. Ved doseøkning stiger derfor serumnivået langt høyere enn doseøkningen skulle tilsi. Metabolisme: Hydrolyseres raskt til salisylsyre. Salisylsyre metaboliseres i lever. Utskillelse: Salisylsyre og dens metabolitter utskilles hovedsakelig via nyrene og er påvirket av urinens pH. Den firedobles når pH øker fra 6 til 8.

Sist endret: 07.03.2013
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

30.11.2012

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Albyl-E 75 mg og 160 mg, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakningVarenrPris (kr)1R.gr.2Refusjon3SPC
75 mg100 stk. (boks) 511873
Byttegruppe
103,10 (trinnpris 78,00)C-SPC_ICON
160 mg100 stk. (boks) 188110
Byttegruppe
103,10 (trinnpris 78,00)C-SPC_ICON

1 Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

2 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

3Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. Det kan søkes om Individuell refusjon for pakninger som ikke har forhåndsgodkjent refusjon.


Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

Absorpsjon: Opptak av stoffer i kroppen. Legemidler må absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan bl.a. skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Alkalose: Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodet pH stiger over 7,45.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, visse matvarer, og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til et allergisk sjokk, kalt anafylaksi, med symptomer som feber, utslett, opphovning og blodtrykksfall. Et slikt sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anamnese: En pasients sykehistorie. Det pasienten har søkt hjelp for hos lege; for eksempel hvilke symptomer som har forekommet og når de oppsto.

Angina pectoris (Hjertekrampe): Hjertekrampe; årsaken er redusert blodstrøm i koronararteriene på grunn av innsnevringer. Symptomer er brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer, samt tretthet og kortpustethet.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Astma: Anfall av åndenød på grunn av kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Atrieflimmer: Atrieflimmer er det samme som forkammerflimmer, og er en hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Blodplater (Trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Diurese: Urinutskillelse.

Dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

Prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

Rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

Trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.