INJEKSJONSVÆSKE 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Biperiden. lact. 5 mg,
natr. lact. 14 mg, aqua ad iniect. ad 1 ml.
TABLETTER 2 mg: Hver tablett inneh.: Biperiden. hydrochlorid.
2 mg, lactos. 38 mg, const. q.s. Med delekors.
Indikasjoner:
Alle former av parkinsonisme. Medikamentelt
betingede ekstrapyramidale symptomer (akutt dystoni og dyskinesi).
Dosering:
Tabletter: Stigende dosering til ytterligere bedring ikke oppnås, optimal dose
etter tilfellets egenart fra
½ tablett 3 ganger daglig til 2 tabletter
4 ganger daglig. Inntas fortrinnsvis med væske rett etter måltid.
Injeksjonsvæske: Som innledende behandling i alvorlige
tilfeller gis 2 ampuller daglig i.m. eller - meget langsomt - i.v.
Hvis nødvendig inntil 4 ampuller daglig.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Ubehandlet
trangvinklet glaukom, mekaniske stenoser i mage-tarmkanalen og megacolon.
Forsiktighetsregler:
Ved avslutning av behandlingen bør dosen nedtrappes
gradvis. Må brukes med forsiktighet hos pasienter med takykardi. Eldre
pasienter, spesielt pasienter med cerebrale lesjoner av vaskulær eller
degenerativ type, kan ofte utvikle overfølsomhet selv ved terapeutiske
doser. Forsiktighet utvises til pasienter spesielt disponert for epileptiske
anfall. Ved nevroleptikainduserte parkinsonlignende symptomer kan
langvarig bruk av antiparkinsonmidler muligens fremkalle tardive dyskinesier,
og bør derfor unngås. I enkelte tilfeller av tardive dyskinesier samtidig
med alvorlige symptomer av Parkinsons sykdom vil det likevel være
nødvendig med antikolinerg terapi. Det er meget få pasienter som har
behov for bruk av antiparkinsonmiddel lenger enn 2-3 måneder. Antiparkinsonmidler
bør ikke brukes rutinemessig og profylaktisk, men kun når det foreligger
behandlingskrevende ekstrapyramidale bivirkninger. I kombinasjon med
andre sentralt virkende stoff, antikolinergika eller alkohol kan evnen
til å kjøre bil eller betjene maskiner påvirkes. Misbruk av biperiden
er observert. Dette kan muligens relateres til den stemningshevende
effekten som av og til sees. Intraokulært trykk bør kontrolleres regelmessig.
Interaksjoner:
Sentralnervøse og perifere bivirkninger kan
forsterkes dersom biperiden gis samtidig med andre antikolinerge psykofarmaka,
antihistaminer, antiparkinsonsmidler og spasmolytika. Samtidig inntak
av kinidin forsterker den antikolinerge effekten. Levodopa og biperiden
samtidig kan fremkalle dyskinesier. Biperiden kan forsterke effekten
av alkohol. Effekten av metoklopramid motvirkes av biperiden.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Teratogen effekt er ikke vist. Pga. manglende
erfaring med preparatet under graviditet, bør preparatet gis med forsiktighet
til gravide. Antikolinergika kan hemme laktasjonen. Går over i morsmelk.
Kan gjenfinnes i morsmelken i samme konsentrasjoner som i morens plasma.
Skal ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
Spesielt i begynnelsen av behandlingen og ved
for rask økning av dosen.
Hyppige (>1/100):
Vegetative symptomer som munntørrhet og akkommodasjonsforstyrrelser.
De forsvinner oftest etter et par dager uten endring av doseringen.
I enkelte tilfeller er det nødvendig å redusere dosen, men det kreves
sjelden fullstendig seponering. Hypohydrose.
Mindre hyppige:
Gastrointestinale: Magebesvær, obstipasjon.
Sentralnervesystemet: Tretthet, svimmelhet og søvnighet. Sirkulatoriske:
Takykardi, blodtrykkssenkning (etter parenteral administrering). Urogenitale:
Vannlatingsbesvær, spesielt hos pasienter med prostatahypertrofi (dosereduksjon
anbefales).
Sjeldne (<1/1000):
Hud: Allergiske reaksjoner. Sentralnervesystemet:
Hukommelsessvikt og hallusinasjoner. Dyskinesi. I høyere doser uro
og forvirringstilstander. Sirkulatoriske: Bradykardi. Urogenitale:
Urinretensjon (antidot: Karbakolin).
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Som ved atropinforgiftning. Fare for sirkulatorisk
eller respiratorisk kollaps ved massiv overdose.
Behandling:
Kardiovaskulær eller respiratorisk støttebehandling.
Antidot: Fysiostigmin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N04A A02.
Egenskaper:
Klassifisering: Antikolinergikum med hovedsakelig sentralnervøs
effekt. Den perifere effekten er liten sammenlignet med atropin.
Virkningsmekanisme:
Konkurrerende binding til perifere og sentrale
kolinerge reseptorer (spesielt M
1).
Absorpsjon:
Nesten umiddelbar effekt etter parenteral administrering.
Etter peroral administrering nås maks. plasmakonsentrasjon etter ca.
1
½ time. Biotilgjengelighet etter peroral administrering: Ca. 30%.
Proteinbinding:
Ca. 90%.
Halveringstid:
Varierer. Vanligvis 15-35 timer. Øker betydelig
med økende alder. Steady state etter 6 døgn ved peroral dosering.
Metabolisme:
Fullstendig, hovedsakelig ved hydroksylering.
Sist endret: 09.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)