Kalsiumantagonist.

ATC-nr.: C08C A05

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg: Hver tablett inneh.: Nifedipin. 10 mg, lactos. monohydr., const. q.s. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Hypertensjon. Raynauds sykdom og sekundært Raynauds syndrom. Forsøksvis ved variantangina (Prinzmetals angina).

Dosering: 

Individuell dosering. Normaldosering 20 mg morgen og kveld, kan økes inntil 80 mg daglig (2 × 40 mg). Ved enkeltdoser på 40 mg bør det gå minst 4 timer før ny dose tas. Raynauds sykdom og sekundært Raynauds syndrom: 10-40 mg 2 ganger daglig. Maks. 80 mg/dag. Eldre: Lavere vedlikeholdsdoser kan kreves. Barn <18 år: Effekt og sikkerhet er ikke fastslått. Nedsatt leverfunksjon: Pasienter bør overvåkes nøye. I alvorlige tilfeller kan dosereduksjon være nødvendig. Administrering: Svelges hele, uavhengig av måltid. Skal ikke knuses eller deles. Grapefruktjuice skal unngås. Anbefalt doseringsintervall er ca. 12 timer, men ikke <4 timer.

Kontraindikasjoner: 

Kardiovaskulært sjokk. Kombinasjon med rifampicin. Graviditet og amming. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler: 

Forsiktighet bør utvises ved svært lavt blodtrykk (alvorlig hypotensjon med systolisk trykk <90 mm Hg), ved manifest hjertesvikt og ved alvorlig aortastenose. Pasienter med redusert leverfunksjon må monitoreres nøye, se Dosering. Nifedipin må ikke brukes ved akutt myokardinfarkt og de første 8 dagene etter infarktet. Hos dialysepasienter med malign hypertensjon og hypovolemi kan distinkt blodtrykksfall pga. vasodilatasjon oppstå. I enkelttilfeller av kunstig befruktning er kalsiumantagonister som nifedipin blitt assosiert med reversible biokjemiske endringer i spermatozas hodeseksjon som kan forårsake svekket spermiefunksjon. Hos menn med gjentatte mislykkede forsøk på kunstig befruktning der ingen annen forklaring finnes, bør kalsiumantagonister som nifedipin overveies som en mulig grunn. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Individuelle reaksjoner kan påvirke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner, særlig ved behandlingsstart, doseendring eller i kombinasjon med alkohol.

Interaksjoner: 

Kombinasjon med rifampicin er kontraindisert. CYP 3A4-hemmere/-indusere kan endre nifedipins first pass-metabolisme eller utskillelse. Samtidig administrering med makrolidantibiotika (f.eks. erytromycin), anti-hiv-proteasehemmere (f.eks. ritonavir), ketokonazol, itrakonazol, flukonazol, fluoksetin, nefazodon, quinupristin/dalfopristin, valproinsyre, cimetidin, cisaprid og diltiazem kan gi økning i nifedipins plasmakonsentrasjon. Ved samtidig administrering bør blodtrykket kontrolleres, og om nødvendig reduksjon av nifedipindosen vurderes. I kombinasjon med fenytoin er biotilgjengelighet for nifedipin redusert. Responsen bør monitoreres og økning av nifedipindosen overveies. Ved doseøkning bør dosen reduseres igjen når samtidig antiepileptikabehandling er avsluttet. Reduksjon av nifedipins plasmakonsentrasjon kan ikke utelukkes ved samtidig administrering med karbamazepin eller fenobarbital. Kombinasjon med andre antihypertensiver (diuretika, betablokkere, ACE-hemmere, angiotensin II (A1)-reseptorantagonister, andre kalsiumantagonister, alfablokkere, PDE5-hemmere, alfa-metyldopa) kan gi økt blodtrykkssenkende effekt. Ved kombinasjon med betablokkere bør pasienten følges nøye, da enkeltilfeller av forverret hjertefunksjon er sett. Samtidig administrering med digoksin kan forårsake redusert digoksinutskillelse og økt plasmanivå av digoksin. Symptomer på digoksinoverdosering bør kontrolleres, og digoksindosen om nødvendig reduseres. Samtidig administrering med kinidin kan gi redusert kinidinnivå og kinidinkonsentrasjonen må følges ved start eller avbrudd av nifedipindosering, og om nødvendig justeres kinidindosen. Blodtrykk bør kontrolleres ved oppstart og om nødvendig nifedipindosen reduseres. Kombinasjon med grapefruktjuice kan føre til økt plasmakonsentrasjon og forlenget virkning av nifedipin. Inntak bør unngås. Ved samtidig administrering av takrolimus bør plasmakonsentrasjonen av takrolimus følges og en reduksjon av takrolimusdosen overveies.
Vis DRUID-interaksjoner for C08C A05 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier viser embryo- og føtal toksisitet og teratogenisitet. Overgang i morsmelk: Går over. Skal ikke brukes ved amming.

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse. Hjerte/kar: Ødem, vasodilatasjon. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Følelse av ubehag. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinal og abdominal smerte, kvalme, dyspepsi, flatulens, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypotensjon, synkope, takykardi, palpitasjoner. Hud: Erytem. Immunsystemet: Allergisk reaksjon, allergisk ødem/angioødem (inkl. larynksødem som kan være livstruende). Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Forbigående økning av leverenzymer. Luftveier: Nesetetthet, neseblod. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, leddhevelse. Nevrologiske: Vertigo, migrene, svimmelhet, tremor. Nyre/urinveier: Polyuri, dysuri. Psykiske: Angstreaksjoner, søvnforstyrrelser. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Uspesifikk smerte, frysninger. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gingival hyperplasi. Immunsystemet: Pruritus, urticaria, utslett. Nevrologiske: Par-/dysestesi. Ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose, leukopeni. Gastrointestinale: Oppkast, gastroøsofageal sfinkterinsuffisiens. Hjerte/kar: Brystsmerter (angina pectoris). Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, fotosensitiv allergisk reaksjon, palpabel purpura. Immunsystemet: Anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon. Lever/galle: Gulsott. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Hypoestesi, somnolens. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øye: Smerte.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Bevissthetsforstyrrelser grensende til koma, blodtrykksfall, takykardi/bradykardi, hyperglykemi, metabolsk acidose, hypoksi og kardiogent sjokk med lungeødem. Behandling: Grundig mageskylling, hvis nødvendig i kombinasjon med tynntarmsskylling. Plasmaforese anbefales. Bradykardi kan behandles symptomatisk med betasympatomimetika, og ved livstruende bradykardi kan midlertidig pacemaker være anbefalt. Hypotensjon pga. kardiovaskulært sjokk og arteriell vasodilatasjon kan behandles med kalsium (10-20 ml kalsiumglukonat 10% administrert langsomt i.v. og gjentatt hvis nødvendig). Dette kan medføre at serumkalsium når øvre normale/svakt forhøyede nivåer. Ved utilstrekkelig blodtrykksøkning med kalsium, gis vasokonstringerende sympatomimetika, som dopamin eller noradrenalin, i tillegg. Ytterligere væske eller volum må gis med forsiktighet pga. fare for overbelastning av hjertet. Se Giftinformasjonens anbefalinger C08C A05.

Egenskaper:

Klassifisering: Kalsiumantagonist av typen 1,4-hydropyridin. Virkningsmekanisme: Reduserer transmembral innstrømning av kalsiumioner i cellen via langsomme kalsiumkanaler. Virker spesielt på celler i myokard, glatt muskulatur i koronararterier og perifere motstandskar. Dilaterer koronararteriene, spesielt de store tilførselskar, selv i det frie veggsegment av delvis stenoserte kar. I koronararterier reduseres muskeltonus og vasospasme forhindres. Resultatet er økt poststenotisk blodgjennomstrømning og økt oksygentilførsel. Samtidig reduseres oksygenbehovet pga. nedsatt perifer motstand («afterload»). Regresjon av venstre ventrikkelhypertrofi sees ved langtidsbehandling. Ved langtidsbehandling kan også utvikling av nye aterosklerotiske lesjoner i koronararterier forbygges. Reduserer tonus i glatte muskler i arterioler, dette senker forhøyet perifer motstand og derved også blodtrykket. I begynnelsen av behandlingen kan det oppstå en forbigående reflektorisk økning i hjertefrekvensens og derved i hjertets minuttvolum. Denne økningen er ikke nok til å kompensere for vasodilatasjonen. Utskillelse av natrium og vann er økt ved kort- og langtidsbruk. Blodtrykkssenkende effekt er spesielt uttalt hos hypertensive pasienter. Ved Raynauds syndrom kan de digitale spasmer som opptrer hindres eller reduseres. Preparatet er ikke diabetogent. Preparatet kan anvendes hos pasienter med samtidig obstruktiv lungesykdom. Begrenset informasjon om sammenligning med andre antihypertensiver er tilgjengelig for pediatrisk populasjon, både akutt hypertensjon og vedvarende hypertensjon med ulike legemiddelformer og ulike doser. Antihypertensive effekter er vist, men doseringsanbefalinger, sikkerhet ved langtidsbehandling og effekt på kardiovaskulære resultater er ikke fastslått. Legemiddelformer for barn mangler. Absorpsjon: Nesten fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon etter 1,5-4,2 timer. Dosering i nærvær av mat forsinker, men reduserer ikke absorpsjonen. Proteinbinding: Ca. 95% (albumin). Halveringstid: 6-11 timer. Metabolisme: I magesekken og i lever via CYP 3A4. Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene, ca. 5-15% via galle i feces. <0,1% gjenfinnes omdannet i urin. Farmakokinetikken er endret hos eldre.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Bør oppbevares i pakningen inntil bruk. Nifedipin er meget lysømfintlig. Tablettene må derfor ikke brekkes/knuses.

Andre opplysninger: 

Nifedipin kan forårsake falske/gale forhøyede spektrofotometriske verdier for vanilinmandelsyre i urin.

Sist endret: 04.05.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

02.01.2012

  

Adalat, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
10 mg10 stk. (blister) 056606kr 40,30C08CA05_1SPC