TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg: Hver tablett inneh.: Nifedipin. 10 mg,
lactos. monohydr., const. q.s. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172),
titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Hypertensjon. Raynauds sykdom og sekundært
Raynauds syndrom. Forsøksvis ved variantangina (Prinzmetals angina).
Dosering:
Individuell dosering. Normaldosering 20 mg
morgen og kveld, kan økes inntil 80 mg daglig (2 × 40 mg). Ved enkeltdoser
på 40 mg bør det gå minst 4 timer før ny dose tas.
Raynauds
sykdom og sekundært Raynauds syndrom: 10-40 mg 2 ganger daglig.
Maks. 80 mg/dag.
Eldre: Lavere vedlikeholdsdoser
kan kreves.
Barn <18 år: Effekt
og sikkerhet er ikke fastslått.
Nedsatt leverfunksjon: Pasienter bør overvåkes nøye. I alvorlige tilfeller kan dosereduksjon
være nødvendig.
Administrering: Svelges
hele, uavhengig av måltid. Skal ikke knuses eller deles. Grapefruktjuice
skal unngås. Anbefalt doseringsintervall er ca. 12 timer, men ikke
<4 timer.
Kontraindikasjoner:
Kardiovaskulært sjokk. Kombinasjon med rifampicin.
Graviditet og amming. Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Forsiktighet bør utvises ved svært lavt blodtrykk
(alvorlig hypotensjon med systolisk trykk <90 mm Hg), ved manifest
hjertesvikt og ved alvorlig aortastenose. Pasienter med redusert leverfunksjon
må monitoreres nøye, se Dosering. Nifedipin må ikke brukes ved akutt
myokardinfarkt og de første 8 dagene etter infarktet. Hos dialysepasienter
med malign hypertensjon og hypovolemi kan distinkt blodtrykksfall
pga. vasodilatasjon oppstå. I enkelttilfeller av kunstig befruktning
er kalsiumantagonister som nifedipin blitt assosiert med reversible
biokjemiske endringer i spermatozas hodeseksjon som kan forårsake
svekket spermiefunksjon. Hos menn med gjentatte mislykkede forsøk
på kunstig befruktning der ingen annen forklaring finnes, bør kalsiumantagonister
som nifedipin overveies som en mulig grunn. Inneholder laktose og
bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Individuelle reaksjoner kan påvirke evnen til å kjøre bil eller betjene
maskiner, særlig ved behandlingsstart, doseendring eller i kombinasjon
med alkohol.
Interaksjoner:
Kombinasjon med rifampicin er kontraindisert.
CYP 3A4-hemmere/-indusere kan endre nifedipins first pass-metabolisme
eller utskillelse. Samtidig administrering med makrolidantibiotika
(f.eks. erytromycin), anti-hiv-proteasehemmere (f.eks. ritonavir),
ketokonazol, itrakonazol, flukonazol, fluoksetin, nefazodon, quinupristin/dalfopristin,
valproinsyre, cimetidin, cisaprid og diltiazem kan gi økning i nifedipins
plasmakonsentrasjon. Ved samtidig administrering bør blodtrykket kontrolleres,
og om nødvendig reduksjon av nifedipindosen vurderes. I kombinasjon
med fenytoin er biotilgjengelighet for nifedipin redusert. Responsen
bør monitoreres og økning av nifedipindosen overveies. Ved doseøkning
bør dosen reduseres igjen når samtidig antiepileptikabehandling er
avsluttet. Reduksjon av nifedipins plasmakonsentrasjon kan ikke utelukkes
ved samtidig administrering med karbamazepin eller fenobarbital. Kombinasjon
med andre antihypertensiver (diuretika, betablokkere, ACE-hemmere,
angiotensin II (A
1)-reseptorantagonister, andre kalsiumantagonister,
alfablokkere, PDE5-hemmere, alfa-metyldopa) kan gi økt blodtrykkssenkende
effekt. Ved kombinasjon med betablokkere bør pasienten følges nøye,
da enkeltilfeller av forverret hjertefunksjon er sett. Samtidig administrering
med digoksin kan forårsake redusert digoksinutskillelse og økt plasmanivå
av digoksin. Symptomer på digoksinoverdosering bør kontrolleres, og
digoksindosen om nødvendig reduseres. Samtidig administrering med
kinidin kan gi redusert kinidinnivå og kinidinkonsentrasjonen må følges
ved start eller avbrudd av nifedipindosering, og om nødvendig justeres
kinidindosen. Blodtrykk bør kontrolleres ved oppstart og om nødvendig
nifedipindosen reduseres. Kombinasjon med grapefruktjuice kan føre
til økt plasmakonsentrasjon og forlenget virkning av nifedipin. Inntak
bør unngås. Ved samtidig administrering av takrolimus bør plasmakonsentrasjonen
av takrolimus følges og en reduksjon av takrolimusdosen overveies.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Se Kontraindikasjoner.
Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke
klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier
viser embryo- og føtal toksisitet og teratogenisitet.
Overgang i morsmelk: Går over. Skal ikke brukes ved amming.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Forstoppelse. Hjerte/kar:
Ødem, vasodilatasjon. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Følelse av ubehag.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Gastrointestinal og abdominal
smerte, kvalme, dyspepsi, flatulens, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypotensjon,
synkope, takykardi, palpitasjoner. Hud: Erytem. Immunsystemet: Allergisk
reaksjon, allergisk ødem/angioødem (inkl. larynksødem som kan være
livstruende). Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle:
Forbigående økning av leverenzymer. Luftveier: Nesetetthet, neseblod.
Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, leddhevelse. Nevrologiske:
Vertigo, migrene, svimmelhet, tremor. Nyre/urinveier: Polyuri, dysuri.
Psykiske: Angstreaksjoner, søvnforstyrrelser. Øye: Synsforstyrrelser.
Øvrige: Uspesifikk smerte, frysninger.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Gastrointestinale: Gingival hyperplasi. Immunsystemet:
Pruritus, urticaria, utslett. Nevrologiske: Par-/dysestesi.
Ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose, leukopeni. Gastrointestinale:
Oppkast, gastroøsofageal sfinkterinsuffisiens. Hjerte/kar: Brystsmerter
(angina pectoris). Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, fotosensitiv
allergisk reaksjon, palpabel purpura. Immunsystemet: Anafylaktisk/anafylaktoid
reaksjon. Lever/galle: Gulsott. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet:
Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Hypoestesi, somnolens. Stoffskifte/ernæring:
Hyperglykemi. Øye: Smerte.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Bevissthetsforstyrrelser grensende til koma,
blodtrykksfall, takykardi/bradykardi, hyperglykemi, metabolsk acidose,
hypoksi og kardiogent sjokk med lungeødem.
Behandling:
Grundig mageskylling, hvis nødvendig i kombinasjon
med tynntarmsskylling. Plasmaforese anbefales. Bradykardi kan behandles
symptomatisk med betasympatomimetika, og ved livstruende bradykardi
kan midlertidig pacemaker være anbefalt. Hypotensjon pga. kardiovaskulært
sjokk og arteriell vasodilatasjon kan behandles med kalsium (10-20
ml kalsiumglukonat 10% administrert langsomt i.v. og gjentatt hvis
nødvendig). Dette kan medføre at serumkalsium når øvre normale/svakt
forhøyede nivåer. Ved utilstrekkelig blodtrykksøkning med kalsium,
gis vasokonstringerende sympatomimetika, som dopamin eller noradrenalin,
i tillegg. Ytterligere væske eller volum må gis med forsiktighet pga.
fare for overbelastning av hjertet.
Se Giftinformasjonens anbefalinger C08C A05.
Egenskaper:
Klassifisering: Kalsiumantagonist av typen 1,4-hydropyridin.
Virkningsmekanisme:
Reduserer transmembral innstrømning av kalsiumioner
i cellen via langsomme kalsiumkanaler. Virker spesielt på celler i
myokard, glatt muskulatur i koronararterier og perifere motstandskar.
Dilaterer koronararteriene, spesielt de store tilførselskar, selv
i det frie veggsegment av delvis stenoserte kar. I koronararterier
reduseres muskeltonus og vasospasme forhindres. Resultatet er økt
poststenotisk blodgjennomstrømning og økt oksygentilførsel. Samtidig
reduseres oksygenbehovet pga. nedsatt perifer motstand («afterload»).
Regresjon av venstre ventrikkelhypertrofi sees ved langtidsbehandling.
Ved langtidsbehandling kan også utvikling av nye aterosklerotiske
lesjoner i koronararterier forbygges. Reduserer tonus i glatte muskler
i arterioler, dette senker forhøyet perifer motstand og derved også
blodtrykket. I begynnelsen av behandlingen kan det oppstå en forbigående
reflektorisk økning i hjertefrekvensens og derved i hjertets minuttvolum.
Denne økningen er ikke nok til å kompensere for vasodilatasjonen.
Utskillelse av natrium og vann er økt ved kort- og langtidsbruk. Blodtrykkssenkende
effekt er spesielt uttalt hos hypertensive pasienter. Ved Raynauds
syndrom kan de digitale spasmer som opptrer hindres eller reduseres.
Preparatet er ikke diabetogent. Preparatet kan anvendes hos pasienter
med samtidig obstruktiv lungesykdom.
Absorpsjon:
Nesten fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon
etter 1,5-4,2 timer. Dosering i nærvær av mat forsinker, men reduserer
ikke absorpsjonen.
Proteinbinding:
Ca. 95% (albumin).
Halveringstid:
6-11 timer.
Metabolisme:
I magesekken og i lever via CYP 3A4.
Utskillelse:
Hovedsakelig via nyrene, ca. 5-15% via galle
i feces. <0,1% gjenfinnes omdannet i urin. Farmakokinetikken er
endret hos eldre.
Oppbevaring og holdbarhet:
Bør oppbevares i pakningen inntil bruk. Nifedipin
er meget lysømfintlig. Tablettene må derfor ikke brekkes/knuses.
Andre opplysninger:
Nifedipin kan forårsake falske/gale forhøyede
spektrofotometriske verdier for vanilinmandelsyre i urin.
Sist endret: 04.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)