Forsiktighetsregler: 

Væskeretensjon og hjertesvikt: Pioglitazon kan forårsake væskeretensjon som kan forverre eller utløse hjertesvikt. Ved behandling av pasienter som har minst én risikofaktor for utvikling av kongestiv hjertesvikt (f.eks. tidligere myokardinfarkt eller symptomatisk koronar arteriell lidelse), bør en starte med laveste tilgjengelige dose og øke dosen gradvis. Pasienten bør observeres for tegn og symptomer på hjertesvikt, vektøkning eller ødem, særlig ved redusert hjertefunksjon. Det er rapportert tilfeller av hjertesvikt ved samtidig bruk med insulin eller hos pasienter med tidligere hjertesvikt. Pasienten bør observeres for tegn og symptomer på hjertesvikt, vektøkning og ødem ved samtidig bruk med insulin. Siden både insulin og pioglitazon er assosiert med væskeretensjon, kan samtidig bruk øke risikoen for ødemer. Pioglitazonbehandling bør avsluttes ved forverring av kardial status. Eldre: Kombinasjonsbruk med insulin bør vurderes med forsiktighet pga. økt risiko for alvorlig hjertesvikt. Pga. aldersrelaterte risikofaktorer (spesielt blærekreft, brudd og hjertesvikt) bør nytte-/risikoforholdet vurderes nøye, både før og under behandling. Blærekreft: Data tyder på en liten, økt risiko for blærekreft hos diabetikere behandlet med pioglitazon, spesielt hos pasienter som får langvarig behandling samt høyeste, kumulative doser. Mulig risiko etter kortvarig behandling kan ikke utelukkes. Risikofaktorer for blærekreft (inkl. alder, røykevaner, eksponering for enkelte yrkesrelaterte eller kjemoterapeutiske midler, f.eks. cyklofosfamid eller tidligere strålebehandling i bekkenområdet) bør vurderes før initiering av pioglitazonbehandling. Enhver årsak til makroskopisk hematuri bør undersøkes før initiering av pioglitazonbehandling. Pasienten bør oppfordres til å umiddelbart kontakte lege hvis makroskopisk hematuri eller andre symptomer som dysuri eller blæretenesmer oppstår i løpet av behandlingen. Monitorering av leverfunksjon: Det anbefales at leverenzymverdier kontrolleres regelmessig. Verdiene bør sjekkes før initiering av pioglitazonbehandling hos alle pasienter. Behandling bør ikke initieres hos pasienter med forhøyede leverenzymer (ALAT >2,5 × øvre normalgrense) eller med andre tegn på leversykdom. Deretter anbefales det å sjekke verdiene regelmessig ifølge klinisk skjønn. Hvis ALAT øker til 3 × øvre normalgrense, bør nivåene undersøkes igjen så raskt som mulig. Hvis ALAT forblir >3 × øvre normalgrense, bør behandlingen seponeres. Ved symptomer som tyder på nedsatt leverfunksjon, inkl. uforklarlig kvalme, oppkast, magesmerter, utmattelse, anoreksi og/eller mørk urin, bør leverenzymene sjekkes. Avgjørelsen om pasienten skal fortsette behandlingen bør baseres på klinisk vurdering i påvente av laboratorieresultater. Hvis gulsott observeres, bør legemidlet seponeres. Vektøkning: Doserelatert vektøkning som kan skyldes fettakkumulering er observert og er i noen tilfeller assosiert med væskeretensjon. I visse tilfeller kan vektøkning være symptom på hjertesvikt og vekten bør derfor overvåkes nøye. Pasienter bør rådes til nøye å følge en kalorikontrollert diett. Hematologi: Det er sett en liten reduksjon i gjennomsnittlig hemoglobin (4% relativ reduksjon) og hematokritverdi (4,1% relativ reduksjon) under behandling, samsvarende med hemodilusjon. Tilsvarende endringer er sett hos pasienter behandlet med metformin (hemoglobin 3-4% og hematokritverdi 3,6-4,1% relativ reduksjon), samt i noe mindre utstrekning hos pasienter behandlet med sulfonylureapreparat og insulin (hemoglobin 1-2% og hematokritverdi 1-3,2% relativ reduksjon). Hypoglykemi: Som følge av økt insulinfølsomhet kan pasienter som får pioglitazon som kombinasjonsterapi med et sulfonylureapreparat (peroral dobbel- eller trippelterapi) eller sammen med insulin, ha risiko for doserelatert hypoglykemi: Dosereduksjon av sulfonylureapreparat eller insulin kan være nødvendig. Øyelidelser: Nye tilfeller eller forverring av makulaødem med redusert synsskarphet er rapportert ved bruk av tiazolidindioner, inkl. pioglitazon. Mange av disse pasientene hadde samtidig perifert ødem. Det er uklart om det er en direkte sammenheng mellom pioglitazon og makulaødem, men forskriver bør være oppmerksom på muligheten for makulaødem dersom pasienten rapporterer om synsforstyrrelse. Henvisning til øyelege bør overveies. Annet: Det sett økt insidens av frakturer hos kvinner. Risikoen for frakturer skal tas i betraktning ved langtidsbehandling med pioglitazon hos kvinner. Som en konsekvens av økt virkning av insulin, kan pioglitazonbehandling hos pasienter med polycystisk ovariesyndrom føre til fornyet eggløsning. Disse pasientene har større risiko for å bli gravide. Pasienten bør være oppmerksom på risikoen for graviditet. Dersom en pasient ønsker å bli gravid eller blir gravid, bør behandlingen seponeres. Tablettene inneholder laktose og bør derfor ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.