Preparater A-Z
Aciclovir Hospira, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 25 mg/ml | 5 × 10 ml (hettegl.) | 147175 | kr 230,70 | - |  |
| 5 × 20 ml (hettegl.) | 147197 | kr 430,10 | - | |
Står ikke på WADAs dopinglisteKONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Aciklovirnatrium tilsv. aciklovir 25 mg, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Infeksjoner forårsaket av Herpes simplex-virus hos pasienter med nedsatt immunforsvar. Profylakse mot Herpes simplex-infeksjoner hos immun-kompromitterte pasienter i utsatte perioder. HSV encefalitt. Neonatal Herpes simplex. Alvorlig genital Herpes. Profylakse mot CMV-infeksjoner i forbindelse med benmargstransplantasjoner.Dosering:
Den tilmålte dose gis som langsom i.v. infusjon (1 time). Vanlig behandlingstid er 5 dager, men kan individualiseres. Barn (3 måneder-12 år): 250 mg/m2 kroppsoverflate hver 8. time ved normal nyrefunksjon. Ved nedsatt nyre-funksjon må dosen reduseres i samsvar med funksjonen. Voksne: 5 mg/kg hver 8. time ved normal nyrefunksjon. Alternativt til langsom i.v. infusjon kan den konsentrerte oppløsningen på 25 mg/ml tilføres direkte i.v. med en infusjonspumpe i løpet av 1 time. Ved nedsatt nyrefunksjon nyttes følgende dosering:Kreatininclearance (ml/minutt) | Dosering |
25-50 | 5 mg/kg hver 12. time |
10-25 | 5 mg/kg hver 24. time |
0 (anurisk)-10 | 2,5 mg/kg hver 24. time og etter dialyse |
Forsiktighetsregler:
Nedsatt nyrefunksjon medfører risiko for akkumulering, og kan føre til reversible nevrologiske bivirkninger. Dosereduksjon skal derfor vurderes. En adekvat hydrering bør også opprettholdes, særlig hos eldre med lav kreatininclearance og hos pasienter på høye doser. Rekonstituert aciclovir i.v. har en pH på ca. 11 og må ikke inntas per os.Interaksjoner:
Samtidig bruk av cimetidin, probenecid, mykofenolatmofetil og teofyllin øker AUC og den gjennomsnittlige halveringstiden for aciklovir. Nyrefunksjonen bør følges hvis preparatet tas sammen med legemidler som påvirker andre sider av nyrenes fysiologi (f.eks. ciklosporin, tacrolimus). Litiumkonsentrasjoner bør følges nøye, og det kan være nødvendig å redusere litiumdosen. Eksperimentelle studier viser at samtidig behandling med teofyllin og aciklovir øker AUC av teofyllin med 45% og clearance minsker med 30%. Ved samtidig bruk anbefales konsentrasjonsbestemmelser av teofyllin i plasma, og det kan være nødvendig å redusere teofyllindosen.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Enkelte dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter, som indikerer en mulig risiko for fosterskader. Data fra et begrenset antall gravide kvinner som har brukt aciklovir indikerer ikke skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Det er ikke tilgjengelig andre relevante epidemiologiske data. Bruk under graviditet bør unngås hvis ikke fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Aciklovir går over i morsmelk fra 0,6-4,1 ganger plasmakonsentrasjonen. Det er beregnet at behandling med 200 mg 5 ganger daglig vil kunne eksponere diende barn for en døgndose på ca. 1 mg. Preparatet bør ikke brukes under amming.Bivirkninger:
Den vanligste bivirkningen er hudutslett, som opptrer hos ca 3% av pasientene. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, magesmerter. Hud: Pruritus, hudutslett (inkl. fotosensitivitet) og tromboflebitt. Øvrige: Hodepine, svimmelhet, tretthet, feber. Mindre hyppige: Hud: Urticaria, tiltagende diffust håravfall. Sjeldne (<1/1000): Blod: Anemi, leukopeni, trombocytopeni. Lever: Forbigående økning i bilirubin og leverenzymer, hepatitt og gulsott. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Tremor, ataksi, taleforstyrrelser, kramper, encefalopati, koma. Psykiske: Agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, psykotiske symptomer, somnolens. Sirkulatoriske: Angioødem. Urogenitale: Diaforese, hematuri, akutt nyresvikt. Øvrige: Anafylaksi. Laboratorieverdier: Økning i serumurea og serumkreatinin. De ovennevnte nevrologiske reaksjoner er i alminnelighet reversible og vanligvis rapportert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller med andre predisponerende faktorer.Overdosering/Forgiftning:
Begrenset erfaring ved overdosering. I.v. enkeltdoser på opptil 80 mg/kg har vært gitt uten bivirkninger. Overdose av i.v. aciklovir har gitt forhøyet serumkreatinin og serumurea og påfølgende nyresvikt. Nevrologiske reaksjoner som forvirring, hallusinasjoner, agitasjon, slag og koma er sett. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn på toksisitet. Hemodialyse forsterker utskillelsen av aciklovir fra blodet, og kan derfor brukes som behandling ved overdosering. Se Giftinformasjonens anbefalinger J05A B01.Egenskaper:
Klassifisering: Antiviralt middel, nukleosidanalog. Virkningsmekanisme: Aciklovir fosforyleres til den aktive metabolitten aciklovirtrifosfat i den herpesinfiserte cellen ved tilstedeværelse av Herpes simplex-kodet tymidinkinase. Aciklovirtrifosfat interferer med virusets DNA-polymerase og DNA-replikasjon. Inkorporering av aciklovirtrifosfat i virus-DNA resulterer i kjedeterminering. Absorpsjon: Ved engangstilførsel av anbefalt dose, oppnås maks. plasmakonsentrasjon på ca. 40 µmol/liter etter ca. 1 time. Terapeutisk plasmakonsentrasjon opprettholdes i ca. 8 timer. Proteinbinding: 9-33%. Interaksjoner som skyldes displacement er lite sannsynlig. Fordeling: I cerebrospinalvæsken oppnås inntil ca. 50% av serumkonsentrasjonen. Halveringstid: 2,9 timer. Ved kronisk nyresvikt var den gjennomsnittlige halveringstiden 19,5 timer. Gjennomsnittlig halveringstid ved hemodialyse var 5,7 timer. Metabolisme: 9-14% av tilført dose metaboliseres til 9-karboksymetoksymetylguanin som er terapeutisk inaktiv. Utskillelse: Aciklovir utskilles hovedsakelig uforandret via nyrene. Renal clearance er signifikant høyere enn kreatininclearance, hvilket tyder på tubulær sekresjon i tillegg til glomerulusfiltrasjon. Plasmanivå av aciklovir ble redusert med 60% under dialyse. Hos eldre reduseres clearance med økende alder, assosiert med redusert kreatininclearance, selv om det er liten endring i halveringstiden.Andre opplysninger:
Tilberedning av infusjonsoppløsning: Den mengde som kreves for korrekt dosering fortynnes med minst 40 ml, resp. 80 ml infusjonsoppløsning. Til dette kan følgende infusjonsvæsker brukes: Natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) og Ringer. Hvis større mengder enn 500 mg skal infunderes, må en benytte større volum enn 80 ml. Etter tilsetning av infusjonsvæsker til den konsentrerte oppløsningen bør blandingen vendes noen ganger for å sikre homogeniteten. En infusjonsoppløsning laget på den måten har maksimalt en konsentrasjon på 0,5% aciklovir. Blandet med natriumklorid 9 mg/ml kan konsentrasjonen av aciklovir ev. økes inntil 0,75%. Hvis blakking eller krystallisering kan observeres før eller under infusjon, må oppløsningen kasseres.Sist endret: 16.04.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
