SUBLINGVALTABLETTER 100 µg, 200 µg, 300 µg, 400 µg, 600 µg og
800 µg: Hver sublingvaltablett inneh.: Fentanylsitrat
tilsv. fentanyl 100 µg, resp. 200 µg, 300 µg, 400 µg, 600 µg og 800
µg, hjelpestoffer.
Indikasjoner:
Behandling av gjennombruddssmerte hos voksne
som allerede blir behandlet med opioider for kroniske kreftsmerter.
Gjennombruddssmerte er forbigående forverring av ellers kontrollert
kronisk vedvarende bakgrunnssmerte.
Dosering:
Dosetitrering: Individuell.
Formålet med dosetitrering er å fastsette en optimal vedlikeholdsdose
i pågående behandling av episoder med gjennombruddssmerte. Denne optimale
dosen skal gi tilstrekkelig smertelindring og et akseptabelt nivå
av bivirkninger. Pasienter bør overvåkes nøye til en optimal dose
blir nådd. Bytte fra andre fentanylholdige legemidler må ikke skje
i 1:1-forhold, pga. forskjellige absorpsjonsprofiler, og ny dosetitrering
er påkrevet. Følgende titreringsregime anbefales, men pasientens kliniske
behov, alder og annen sykdom bør tas hensyn til: Startdosen er én
enkelt 100 µg sublingvaltablett. Hvis adekvat smertelindring ikke
oppnås innen 15-30 minutter, kan ytterligere én (andre) 100 µg gis.
Hvis adekvat smertelindring ikke oppnås innen 15-30 minutter etter
den første dosen, bør en økning i dose til neste dosestyrke vurderes
ved neste episode med gjennombruddssmerte. Doseøkning bør fortsette
trinnvis til adekvat smertelindring er oppnådd. Styrken for den supplerende
sublingvaltabletten bør økes fra 100 til 200 µg ved doser fra 400
µg. Ikke mer enn 2 sublingvaltabletter skal administreres under én
enkelt episode med gjennombruddssmerte under denne titreringsfasen.
Hvis adekvat smertelindring oppnås ved den høyere dosen, men bivirkninger
betraktes som uakseptable, kan en mellomliggende dose (ved bruk av
100 µg sublingvaltablett der dette er nødvendig) administreres. Doser
>800 µg er ikke evaluert i kliniske studier.
Vedlikeholdsbehandling: Når riktig dose er oppnådd, bør pasienten vedlikeholdes på denne
dosen med maks. 4 doser pr. dag.
Dosejustering: Hvis
responsen (smertelindring/bivirkninger) endres markant, kan etterjustering
av dosen være nødvendig for å sikre optimal dosering. Ved >4 episoder
med gjennombruddssmerte pr. dag i >4 påfølgende dager, bør dosen til
det langtidsvirkende opioidet som gis mot vedvarende smerte revurderes.
Hvis type eller dose av langtidsvirkende opioid endres, bør Abstraldosen
revurderes og ev. retitreres for å sikre optimal dosering. Retitrering
av alle analgetika må overvåkes av kvalifisert helsepersonell.
Seponering: For å begrense abstinenssymptomer bør Abstraldosen
tas i betraktning før en gradvis nedtitrering av opioidene hos pasienter
som ikke lenger trenger opioidbehandling. Hos de som fortsetter med
kronisk opioidbehandling, men ikke trenger behandling for gjennombruddssmerte,
kan Abstral vanligvis seponeres umiddelbart.
Administrering: Legges under tungen på det dypeste stedet. Oppløses fullstendig
i det sublingvale hulrommet uten å svelges, tygges eller suges. Mat
og drikke bør ikke inntas før sublingvaltabletten er helt oppløst.
Ved tørr munn kan munnslimhinnen fuktes med vann før inntak.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Opioidnaive
pasienter, pga. risiko for livstruende respirasjonsdepresjon. Alvorlig
respirasjonsdepresjon eller alvorlige obstruktive lungelidelser.
Forsiktighetsregler:
Bør bare gis til pasienter som er stabilisert
på og anses tolerante til sin opioidbehandling mot vedvarende kreftsmerter,
dvs. at de tar minst 60 mg morfin oralt pr. dag, 25 µg transdermal
fentanyl pr. time, eller en ekvianalgetisk dose av et annet opioid
i 1 uke eller mer. Skal ikke gis til pasienter <18 år, pga. manglende
sikkerhets- og effektdata. Eldre, pasienter med kakeksi eller nedsatt
nyre- eller leverfunksjon, samt svekkede pasienter bør overvåkes nøye
for tegn på fentanyltoksisitet. Dosen reduseres om nødvendig. Eldre
kan ha redusert clearance, økt halveringstid og være mer sensitive
enn yngre. Ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon kan biotilgjengeligheten
være økt og systemisk clearance redusert, noe som kan gi økt og forlenget
opioidvirkning. Pasienten og omsorgspersoner må opplyses om at virkestoffmengden
kan være dødelig for barn. Pga. potensielt alvorlige bivirkninger
må pasienten og omsorgspersoner informeres om viktigheten av riktig
bruk samt nødvendige tiltak ved symptomer på overdosering. Gjentatt
bruk av opioider som fentanyl, kan gi toleranse og fysisk og/eller
psykisk avhengighet. Iatrogen avhengighet etter terapeutisk bruk av
opioider oppstår sjelden. Mulige abstinenssymptomer ved seponering
er angst, tremor, svetting, blekhet, kvalme og oppkast. Spesiell varsomhet
bør utvises under dosetitrering ved kronisk obstruktiv lungesykdom
og andre lidelser som disponerer for respirasjonsdepresjon (f.eks.
myasthenia gravis), pga. risiko for ytterligere respirasjonsdepresjon
og -svikt. Gis med ekstrem forsiktighet til pasienter som kan være
spesielt følsomme for intrakranielle virkninger av hyperkapni, som
de med tegn på forhøyet intrakranielt trykk, senket bevissthet, koma
eller hjernesvulster. Ved hodeskader skal opioider bare brukes hvis
absolutt nødvendig, da de kan maskere det kliniske forløpet. Brukes
med forsiktighet ved bradyarytmier da i.v. fentanyl er vist å forårsake
bradykardi. Forsiktighet må utvises ved hypovolemi og hypotensjon.
Pga. risiko for økt systemisk eksponering ved munnsår/mukositt, anbefales
ekstra forsiktighet under dosetitrering. Kan svekke mentale/fysiske
evner, slik at pasienten bør rådes til ikke å kjøre eller bruke maskiner
hvis de blir svimle, søvnige, får tåkesyn eller dobbeltsyn.
Interaksjoner:
Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av
CYP 3A4-hemmere, som makrolidantibiotika (f.eks. erytromycin), antimykotika
av azoltypen (f.eks. ketokonazol, itrakonazol) og visse proteasehemmere
(f.eks. ritonavir), da de kan øke fentanyls biotilgjengelighet ved
å senke systemisk clearance, noe som kan øke eller forlenge opioidvirkningen.
Gjelder også grapefruktjuice. Andre CNS-dempende midler, som andre
morfinderivater (analgetika, antitussiva), generelle anestetika, muskelavslappende
midler, sedative antidepressiver, sedative H
1-antihistaminer,
barbiturater, anxiolytika (f.eks. benzodiazepiner), hypnotika, antipsykotika,
klonidin og beslektede stoffer kan forårsake økte CNS-dempende virkninger,
og respirasjonsdepresjon, hypotensjon og dyp sedering kan forekomme.
Samtidig bruk ikke anbefalt: Alkoholholdige drikker eller
legemidler, da alkohol forsterker de sedative virkningene til morfinbaserte
analgetika. Monoaminoksidase (MAO)-hemmere brukt de siste 14 dager,
da opioidanalgetika kan gi alvorlig og uforutsigbar forsterkning av
MAO-hemmeres effekt. Partielle opioidagonister/antagonister (f.eks.
buprenorfin, nalbufin, pentazocin), da de delvis motvirker den analgetiske
virkningen til fentanyl, og kan indusere abstinenssymptomer hos opioidavhengige
pasienter.
Vis DRUID-interaksjoner for N02A B03 
Liste over interaksjoner:
 | N02A opioider - N03A A barbiturater og derivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - Z0ET etanolholdig drikke Risiko for økt sedasjon/CNS-depresjon, økt toleranse for opiater i etanolfrie perioder, evt. misbruksproblematikk | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - N05B A benzodiazepinderivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - N05C D benzodiazepinderivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - N03A A barbiturater og derivater Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - J05A E03 ritonavir Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - J05A E06 lopinavir Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - A02B D04 pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - A02B D05 omeprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - A02B D06 esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - A02B D07 lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - J01F A09 klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J02A C03 vorikonazol - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl (om lag 2 gangger i studie), økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J04A B02 rifampicin - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J04A M02 rifampicin og isoniazid - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J02A C02 itrakonazol - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N03A F01 karbamazepin - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser) | Søk i PubMed |
 | J02A C01 flukonazol - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J02A B02 ketokonazol - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J05A E02 indinavir - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon) | Søk i PubMed |
 | J01F A01 erytromycin - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon) | Søk i PubMed |
 | Z0HY hyperikum - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl. | Søk i PubMed |
 | J02A C04 posakonazol - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl. | Søk i PubMed |
 | N03A B hydantoinderivater - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser). | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A A aminoalkyletere Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A B alkylaminer, substituerte Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A D fentiazinderivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A E03 syklizin Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A E04 klorcyklizin Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A E05 meklozin Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Passerer placenta. Risiko for mennesker er
ukjent. Bør bare brukes under graviditet hvis strengt nødvendig. Langtidsbehandling
kan forårsake abstinenssymptomer hos nyfødte. Bør ikke brukes under
fødsel (inkl. keisersnitt), pga. fare for respirasjonsdepresjon hos
fosteret/det nyfødte barnet.
Overgang i morsmelk: Utskilles i morsmelk. Kan gi sedering og respirasjonsdepresjon
hos barn som ammes. Bør bare brukes ved amming hvis fordelene klart
oppveier mulig risiko for mor og barn.
Bivirkninger:
Typiske opioidbivirkninger kan forventes. De
kan minke i intensitet ved fortsatt bruk. Mest alvorlig er respirasjonsdepresjon,
hypotensjon og sjokk.
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Svetting. Nevrologiske:
Svimmelhet, søvnighet, hodepine. Øvrige: Utmattelse (fatigue).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Oppkast, magesmerter, diaré,
forstoppelse, mageubehag, dyspepsi, munntørrhet, gastrointestinal
okklusjon, dysfagi, munnsår/stomatitt, tungesykdommer. Hjerte/kar:
Ortostatisk hypotensjon, rødme, hetetokter, vasodilatasjon. Hud: Utslett,
kløe. Luftveier: Respirasjonsdepresjon, rhinitt, faryngitt. Nevrologiske:
Vasovagal reaksjon, parestesi, hyperakusis, myoklonus, søvnløshet,
smaksforstyrrelser. Psykiske: Depresjon, anoreksi, svekket konsentrasjonsevne,
eufori, hallusinasjoner, forvirring, angst, nervøsitet, unormal tankegang,
unormale drømmer. Øye: Unormalt syn. Øvrige: Asteni, irritasjon på
applikasjonsstedet, skader forårsaket av ulykker.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Forstørret mage, flatulens,
tørste. Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, hypertensjon. Luftveier:
Hypoventilering, astma, dyspné. Nevrologiske: Unormal gange/koordinasjon,
vertigo, amnesi, taleforstyrrelser, tremor. Nyre/urinveier: Urinretensjon,
forandring i vannlatingshyppighet. Psykiske: Agitasjon, depersonalisering,
følelsesmessig labilitet. Øvrige: Sykdomsfølelse (malaise).
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Gastrointestinale: Hikke.
Svært sjeldne
(<1/10 000): Hjerte/kar: Arytmier. Luftveier: Apné, hemoptyse.
Nyre/urinveier: Blærespasmer, oliguri.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Respirasjonsdepresjon, ev. med åndedrettsstans.
Behandling:
Fjerning av gjenværende sublingvaltabletter
fra munnen, fysisk og verbal stimulering, vurdering av bevissthetsnivå
og sikring av frie luftveier, ved behov orofaryngeal luftvei eller
endotrakeal tube, oksygen og mekanisk ventilasjon. Adekvat kroppstemperatur
og parenteralt væskeinntak skal opprettholdes. Hos opioidnaive pasienter
bør nalokson/andre opioidantagonister brukes iht. klinisk indikasjon
og preparatomtale. Gjentatt administrering av opioidantagonisten kan
være nødvendig om respirasjonsdepresjonen vedvarer. Forsiktighet bør
utvises ved bruk av nalokson/andre opioidantagonister hos opioidbrukere,
pga. risiko for akutte abstinenssymptomer. Ved alvorlig eller vedvarende
hypotensjon bør hypovolemi vurderes, og bør behandles med parenteral
væsketerapi. Ved muskelrigiditet som vanskeliggjør respirasjon, kan
endotrakeal intubasjon, assistert ventilasjon, opioidantagonister
og muskelavslappende midler være aktuelt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N02A B03.
Egenskaper:
Klassifisering: Opioidanalgetikum, fenylpiperidinderivat.
Virkningsmekanisme:
μ-opioidanalgetikum med raskt innsettende
analgetisk virkning og kort virketid. Hos opioidnaive pasienter er
minste effektive analgetiske serumkonsentrasjon 0,3-1,2 ng/ml, mens
10-20 ng/ml gir kirurgisk anestesi og uttalt respirasjonsdepresjon.
Absorpsjon:
Svært raskt fra oral mukosa, pga. svært høy
fettløselighet, T
max 22,5-240 minutter, biotilgjengelighet
ca. 70%. Uttalt first pass-metabolisme i lever og tarm.
Proteinbinding:
Ca. 80-85%, hovedsakelig til α
1-glykoprotein.
Fordeling:
Distribusjonsvolum ca. 3-6 liter/kg.
Halveringstid:
Eliminasjonshalveringstid ca. 7 (3-12,5) timer,
terminal halveringstid ca. 20 (11,5-20) timer, plasmaclearance ca.
0,5 liter/time/kg.
Metabolisme:
Primært via CYP 3A4 i lever og tarm.
Utskillelse:
Ca. 75% i urin, <10% uforandret, ca. 9%
i feces.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares i originalpakningen for å beskytte
mot fuktighet.
Sist endret: 20.06.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)