Forsiktighetsregler: 

Ved replikasjon av parasitt skades hundens intestinale mukosa og kan medføre enteritt. Behandling bedrer ikke kliniske symptomer som oppstår pga. skade på mukosa (f.eks. diaré) og som har oppstått før behandling. I slike tilfeller kan støttende behandling være nødvendig. Behandling av Isospora bør ha som mål å minimere oocysteutskillelsen til omgivelsene og dermed redusere risikoen for reinfeksjon hos grupper/kenneler med kjent og tilbakevendende Isospora-infeksjoner. En forebyggende strategi, inkl. forsøk på eliminering av infeksjon, bør innledes. Procox er ett av flere nødvendige tiltak i en slik strategi. For å hindre reinfeksjon fra omgivelsene er det viktig å innføre hygienetiltak som sikrer tørre og rene omgivelser. Isospora-oocyster er resistente overfor mange desinfiserende midler og kan overleve i omgivelsene over lengre tid. Omgående fjerning av feces før oocystesporedannelse (innen 12 timer), reduserer sannsynligheten for overføring av infeksjon. 1 administrering til 1 kull/gruppe er vanligvis tilstrekkelig for å redusere oocysteutskillelse av Isospora innen kullet/gruppen. I kenneler med tilbakevendende utbrudd av klinisk sykdom pga. Isospora-infeksjon, bør hvert kull behandles over en lengre periode for å kontrollere og gradvis redusere infeksjonsnivået. Alle hunder som har risiko for infeksjon innen en gruppe bør behandles samtidig, inkl. voksne dyr, pga. mulig subklinisk infeksjon. Diagnostiske metoder (fekal flotasjon) til påvisning eller nivåbestemmelse av oocysteutskillelse innen gruppen kan være nyttig på slutten av et kontrollprogram, for å overvåke effekten. Hyppig og langvarig bruk av anthelmintika og antiprotozomidler kan føre til resistensutvikling. Riktig behandlingsregime vil sikre tilstrekkelig parasittkontroll og redusere sannsynligheten for resistensutvikling. Unødvendig bruk av preparatet bør unngås. Sikkerhetsmarginene hos visse Colliehunder eller lignende raser er mindre enn hos andre raser. Toleranse hos unge valper av disse rasene er ikke undersøkt og bruk anbefales derfor ikke. Begrenset erfaring hos alvorlig svekkede hunder og hunder med alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Brukes derfor kun til slike dyr etter nytte-/risikovurdering.