Dosering: 

Administreres med nøyaktig kalibrert fordamper i O₂ eller blandinger av O₂ og N₂O. Effektiv dose avhenger av mange faktorer, nedenfor angis veiledende doser til målartene. Oppvåkning skjer vanligvis rolig og raskt. Hest: MAC er 1,31%. Premedisinering: Velges individuelt. Isofluran kan brukes sammen med andre legemidler som normalt brukes i veterinære anestesiregimer, f.eks. acepromazin, alfentanil, atrakurium, butorfanol, detomidin, diazepam, dobutamin, dopamin, guaifenesin, ketamin, morfin, pentazocin, petidin, tiamylal, tiopenton og xylazin. Interaksjoner: Detomidin og xylazin reduserer MAC. Induksjon: Vanligvis korttidsvirkende barbiturat, ketamin eller guaifenesin. 3-5% isofluran kan deretter brukes i 5-10 minutter for å nå ønsket anestesidybde. Hos føll kan 3-5% isofluran i «high flow» O₂ benyttes til induksjon. Vedlikehold: 1,5-2,5%. Hund: MAC er 1,28%. Premedisinering: Velges individuelt. Isofluran kan brukes sammen med andre legemidler som normalt brukes i veterinære anestesiregimer, f.eks. acepromazin, atropin, butorfanol, buprenorfin, bupivakain, diazepam, dobutamin, efedrin, epinefrin, etomidat, glykopyrrulat, ketamin, medetomidin, midazolam, metoksamin, oksymorfon, propofol, tiamylal, tiopenton og xylazin. Interaksjoner: Morfin, oksymorfon, acepromazin, medetomidin og medetomidin + midazolam reduserer MAC. Samtidig administrering av midazolam/ketamin kan gi markerte kardiovaskulære effekter, spesielt arteriell hypotensjon. Induksjon: Maskeinduksjon med opp til 5% er mulig. Vedlikehold: 1,5-2,5%. Katt: MAC er 1,63%. Premedisinering: Velges individuelt. Isofluran kan brukes sammen med andre legemidler som normalt brukes i veterinære anestesiregimer, f.eks. acepromazin, atrakurium, atropin, diazepam, ketamin og oksymorfon. Interaksjoner: I.v. administrering av midazolam/butorfanol kan endre flere kardio-respiratoriske parametre, i likhet med epidural fentanyl og medetomidin. Isofluran reduserer hjertets sensitivitet for adrenalin. Induksjon: Maskeinduksjon med opp til 4% er mulig. Vedlikehold: 1,5-3%. Prydfugler: Få MAC-verdier er registrert, selv om isofluran er brukt hos mange arter (fra sebrafink til gribb, ørn og svane). Eksempler på MAC-verdier: 1,34% for Sandhill-trane, 1,45% for brevdue, redusert til 0,89% ved bruk av midazolam og 1,44% for kakadue, redusert til 1,08% ved bruk av butorfanol som analgesi. Interaksjoner: Butorfanol reduserer MAC hos kakadue, midazolam reduserer MAC hos due. Induksjon: 3-5% gir vanligvis rask induksjon. Propofol kan brukes til induksjon hos svane. Vedlikehold: Avhenger av art og individ, 2-3% er vanligvis en passende og sikker dosering. Fugler responderer svært raskt på konsentrasjonsendringer. Til enkelte stork- og hegrearter er 0,6-1% tilstrekkelig. 3,5-4% kan være nødvendig til enkelte ande- og gåsearter og opp til 4-5% kan være nødvendig til noen gribb- og ørnearter. Reptiler: Litteraturen beskriver bruk hos mange arter, f.eks. forskjellige arter av firfirsle, skilpadde, leguan, kameleon og slange. Hos ørkenleguan ble ED₅₀ målt til 3,14% og 2,83% ved hhv. 35°C og 20°C. Induksjon: 2-4% gir vanligvis rask induksjon. Propofol kan brukes til induksjon hos svane. Vedlikehold: 1-3% er vanlig. Rotte, mus, hamster, chinchilla, ørkenrotte, marsvin og ilder: Anbefalt til et vidt spekter av små pattedyr. MAC er oppgitt til 1,34% for mus, 1,38%, 1,46% og 2,4% for rotte. Induksjon: 2-3%. Vedlikehold: 0,25-2%.