KONSENTRAT TIL BEHANDLINGSOPPLØSNING 10 mg/ml til atlantisk laks
og regnbueørret: 1 ml inneh.: Deltametrin 10 mg, hjelpestoffer.
Egenskaper:
Klassifisering: Ektoparasittmiddel til utvortes bruk, syntetisk
pyretroid.
Virkningsmekanisme: Endrer nervenes natriumkanaler etter depolarisering
og blokkerer impulsoverføring i parasittens nervebaner. Dette medfører
eksitasjon, paralyse og død. Effekten på lakselus er en følge av direkte
opptak av deltametrin via parasittens hud, og ikke via opptak hos
verten.
Absorpsjon: Hovedsakelig over gjeller i fisk, men i liten
grad ved kort behandling (30 minutter).
Fordeling: Til alle organer og vev.
Metabolisme: I mindre grad i fisk enn hos pattedyr.
Utskillelse: Hovedsakelig via gallen.
Indikasjoner:
For behandling av adulte og preadulte stadier
av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) på atlantisk laks (Salmo salar)
og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss).
Kontraindikasjoner:
Skal ikke brukes til fisk som har infeksjonssykdommer,
da avlusing kan forverre sykdomsbildet og øke dødeligheten.
Bivirkninger:
Fisken går ofte høyt i vannet under behandlingen.
Økt hoppefrekvens og uro hos fisken. Enkelte dødsfall.
Rapportering av bivirkninger
Forsiktighetsregler:
Effekten og sikkerhetsmarginen reduseres ved
vanntemperaturer <6°C. Unngå behandling når sjøvannet inneholder
store mengder organisk materiale, eller ved gjengrodde nøter. Døde
lus kan bli hengende på fisken i noen dager (avhengig av vanntemperatur)
etter avsluttet behandling. Suboptimalt behandlingsregime og hyppige
behandlinger, samt ensidig behandling med pyretroider, vil fremme
utvikling av nedsatt følsomhet hos lakselus med sviktende effekt som
mulig følge. All fisk skal oksygeneres under behandlingen. Påse at
oksygennivået er >7 mg/liter før behandlingen starter, og holdes >7
mg/liter under hele behandlingen. Fare for forgiftning øker i fisk
med store sårskader, ved bruk av urene nøter og ved strømstille. Preparatet
er toksisk for krepsdyr og må derfor ikke benyttes i anlegg hvor det
oppbevares innfanget krabbe eller hummer i umiddelbar nærhet (<200
m), eller når lokale strømforhold gjør eksponering sannsynlig. Behandling
bør foretas ved utgående tidevann eller ved lokale utgående strømforhold
for å forhindre at utslipp av deltametrin vaskes opp i strandsonen.
Dette skal forhindre mulige lokale effekter på akvatiske organismer.
For opplysninger om særlige forholdsregler for personer som tilfører
preparat og om miljøegenskaper, se pakningsvedlegg.
Dosering:
Avlusningen skal foregå i brønnbåt eller i
opplinet not med omsluttende presenning. Dose: 0,2 ml pr. m
3 (1000 liter) sjøvann i behandlingsenheten. Behandlingstid: 30 minutter.
Behandlingsvolum: Brønnbåt: Dosen beregnes etter faktisk
behandlingsvolum i behandlingsenheten.
Omsluttende presenning: Behandlingsvolumet beregnes ut fra volumet av noten, ikke ut fra
presenningsvolumet. Behandlingsvolum er merdoverflate multiplisert
med maks. 4 meters dybde i behandlingsenheten (opplinet not). For
opplysninger om beregning av behandlingsvolum, se pakningsvedlegg.
Behandlingen kan gjentas ved nye påslag av lus, men tidligst 14 dager
etter forrige behandling.
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer ved for høy dose og/eller for lang
behandlingstid er likevektsforstyrrelser, atferdsendringer, fisken
gisper etter luft i overflaten, pigmentforandringer og dødsfall. Dersom
slike symptomer oppstår, må behandlingen avsluttes omgående og friskt
sjøvann gjøres tilgjengelig. Behandles fisken i opplinet not med omsluttende
presenning, fjernes presenningen og noten slippes straks til normal
dybde. Kunstig strøm for å tilføre friskt vann inn i behandlingsenheten
anbefales (f.eks. vha. båtmotor). Akutt toksisitet av deltametrin
i fisk er høy. Toksisiteten påvirkes av dose, eksponeringstid og vanntemperatur.
Tilbakeholdelsestider:
5 døgngrader for behandlet fisk.
Oppbevaring og holdbarhet:
Beskyttes mot frost. Holdbarhet etter anbrudd
av beholder: 9 måneder.
Andre opplysninger:
For opplysninger om tilberedning, se pakningsvedlegg.
Vann og vassdrag må ikke kontamineres med preparatet pga. mulig skade
for fisk og andre levende organismer.
Sist endret: 18.02.2011