PÅFLEKKINGSVÆSKE, oppløsning til hund: 1 ml inneh.: Imidakloprid 100 mg, moksidektin
25 mg, benzylalkohol, butylhydroksytoluen (E 321), propylenkarbonat.
PÅFLEKKINGSVÆSKE, oppløsning til små katter og ildere: 1 ml inneh.: Imidakloprid 100 mg, moksidektin
10 mg, benzylalkohol, butylhydroksytoluen (E 321), propylenkarbonat.
PÅFLEKKINGSVÆSKE, oppløsning til store katter: 1 ml inneh.: Imidakloprid 100 mg, moksidektin
10 mg, benzylalkohol, butylhydroksytoluen (E 321), propylenkarbonat.
Egenskaper:
Klassifisering: Imidakloprid er et ektoparasitticid som tilhører
kloronicotinylgruppen. Moksidektin, et makrosyklisk lakton i milbemycingruppen,
er et antiparasittmiddel.
Virkningsmekanisme: Imidakloprid: Har høy affinitet til nikotinerge
acetylkolinreseptorer i den postsynaptiske delen av insekters sentralnervesystem.
Påfølgende hemming av kolinerg overføring resulterer i paralyse og
død. Moksidektin: Virksomt mot et bredt spekter av interne og eksterne
parasitter. Har effekt på larvestadier (L3, L4) av Dirofilaria immitis
og gastrointestinale nematoder. Interagerer med GABA og glutamatrettede
kloridkanaler. Dette resulterer i paralyse av angrepne parasitter,
etterfulgt av død og/eller utstøtning.
Absorpsjon: Imidakloprid fordeles hurtig over dyrets hud
i løpet av én dag etter påføring, og gjenfinnes på kroppen gjennom
hele behandlingsperioden. Moksidektin absorberes systemisk og elimineres
langsomt fra plasma. Dette er vist gjennom hele behandlingsintervallet
på 1 måned.
Indikasjoner:
Hund: Til hunder som lider
av, eller kan utsettes for, blandingsinfeksjoner av parasitter: For
behandling og forebyggelse av loppeangrep (Ctenocephalides felis),
behandling av pelslus (Trichodectes canis), behandling av øremidd
(Otodectes cynotis), skabb (forårsaket av Sarcoptes scabiei var. canis),
demodikose (forårsaket av Demodex canis), forebyggelse av sykdom forårsaket
av hjerteorm (L3- og L4-larver av Dirofilaria immitis), og angiostrongylose
(L4-larver og ikke fullt utviklede voksne stadier av Angiostrongylus
vasorum), behandling av Angiostrongylus vasorum og Crenosoma vulpis
og behandling av infeksjoner med gastrointestinale nematoder (L4-larver,
ikke fullt utviklede voksne og voksne stadier av Toxocara canis, Ancylostoma
caninum og Uncinaria stenocephala, voksne Toxocara leonina og Trichuris
vulpis). Preparatet kan brukes som del av en behandlingsstrategi for
loppeallergidermatitt (FAD).
Katt: Til katter som
lider av, eller kan utsettes for, blandingsinfeksjoner av parasitter:
For behandling og forebyggelse av loppeangrep (Ctenocephalides felis),
behandling av øremidd (Otodectes cynotis), forebyggelse av sykdom
forårsaket av hjerteorm (L3- og L4-larver av Dirofilaria immitis)
og behandling av infeksjoner med gastrointestinale nematoder (L4-larver,
ikke fullt utviklede voksne og voksne stadier av Toxocara cati og
Ancylostoma tubaeforme). Preparatet kan brukes som del av en behandlingsstrategi
for loppeallergi dermatitt (FAD).
Ilder: Til ildere
som lider av, eller kan utsettes for, blandingsinfeksjoner av parasitter:
Til behandling og forebyggelse av loppeangrep (Ctenocephalides felis)
og forebyggelse av sykdom forårsaket av hjerteorm (L3 og L4 larver
av Dirofilaria immitis).
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke
brukes til kattunger <9 uker og valper <7 uker. Advocate til
store katter (0,8 ml) eller Advocate til hunder (alle vektklasser)
skal ikke brukes til ildere. Til hhv. hund og katt må tilsv. preparat
benyttes.
Bivirkninger:
Forbigående pruritus. I sjeldne tilfeller fet
pels, erythema og oppkast som forsvinner uten ytterligere behandling.
Kan i sjeldne tilfeller forårsake lokale overfølsomhetsreaksjoner.
Hvis dyret slikker påføringsstedet, kan det i enkelttilfeller sees
forbigående nevrologiske tegn. Spyttsekresjon kan forekomme enkelte
ganger hvis dyret slikker påføringsstedet umiddelbart etter behandling.
Dette er ikke et tegn på forgiftning og forsvinner etter noen minutter.
Kan i svært sjeldne tilfeller gi reaksjon på applikasjonsstedet, som
fører til forbigående atferdsendringer slik som søvnighet, agitasjon
og nedsatt appetitt.
Rapportering av bivirkninger
Forsiktighetsregler:
Behandling av katter og hunder <1 kg og
ildere <0,8 kg samt til syke og svekkede dyr bør baseres på nytte-/risikovurdering.
Effekten er ikke testet hos ildere >2 kg og varigheten av effekten
kan derfor være redusert. Unngå at pipetteinnholdet eller påført dose
kommer i kontakt med øyne eller munn hos resipient og/eller andre
dyr. Ikke la dyr som nylig er behandlet få slikke hverandre. Oralt
inntak bør unngås hos collieraser, Old English Sheepdog, beslektede
raser eller krysningsraser. Hjerteormstatus hos alle dyr >6 måneder
som bor i land der tropisk hjerteorm er endemisk, bør kontrolleres
før profylaktisk behandling igangsettes. Behandlingen hos katter og
ildere med voksen tropisk hjerteorm kan forårsake alvorlige bivirkninger,
inkl. død. Preparatet bør ikke komme i kontakt med vannkilder da det
kan være skadelig for akvatiske organismer. Hunder bør ikke få bade
i vannkilder i løpet av de første 4 dager etter behandling. Hyppig
sjamponering eller hyppig bading kan nedsette effekten. Resistens
hos parasitter kan utvikles. Unngå kontakt med hud, øyne og munn ved
håndtering av preparatet. Ikke spis, drikk eller røyk under påføring.
Vask hender grundig etter bruk. Ikke klapp eller børst dyret før applikasjonsstedet
er tørt. Vask straks av søl på hud med såpe og vann. Personer med
kjent overfølsomhet for enten benzylalkohol, imidakloprid eller moksidektin
bør administrere preparatet med forsiktighet. I meget sjeldne tilfeller
kan preparatet forårsake overfølsomhet i huden eller forbigående hudreaksjoner.
Hvis preparatet kommer i øynene, skal de skylles grundig med vann.
Hvis hud- eller øyesymptomer vedvarer, eller ved utilsiktet inntak,
søk legehjelp. Løsemidlet kan gi flekker eller skade på visse materialer,
inkl. lær, tøy, plast og blanke overflater. La applikasjonsstedet
tørke før kontakt med slike materialer.
Interaksjoner:
Må ikke brukes samtidig med andre antiparasittære
midler av typen makrosykliske laktoner.
Drektighet/Laktasjon:
Sikkerhet er ikke klarlagt. Hverken imidakloprid
eller moksidektin har vist tegn på teratogene, føtotoksiske eller
maternotoksiske virkninger hos rotte og kanin. Brukes kun i.h.t. nytte-/risikovurdering.
Dosering:
Behandlingsregimet skal baseres på den lokale
epidemiologiske situasjonen.
Kg kroppsvekt | Pipettetype | Volum (ml) | Imidakloprid (mg/kg) | Moksidektin (mg/kg) |
|---|
Hund: | | | | |
≤4 kg | til små hunder | 0,4 | minst 10 | minst 2,5 |
4-10 kg | til middels store hunder | 1,0 | 10-25 | 2,5-6,25 |
10-25 kg | til store hunder | 2,5 | 10-25 | 2,5-6,25 |
25-40 kg | til ekstra store hunder | 4,0 | 10-16 | 2,5-4 |
>40 kg | passende kombinasjon av pipetter |
Katt: | | | | |
≤4 kg | til små katterog
ildere | 0,4 | minst 10 | minst 1 |
4-8 kg | til store katter | 0,8 | 10-20 | 1-2 |
>8 kg | passende kombinasjon av pipetter |
Ilder: | til små katterog
ildere | 0,4 | | |
Behandlingsperiode: Mot øremidd gis en engangsdose. Ytre øregang
renses forsiktig for løse partikler, og det anbefales en kontroll
hos veterinær etter 30 dager, da enkelte dyr kan behøve en behandling
til. Skal ikke påføres direkte i øregangen. Mot pelslus og Angiostrongylus
vasorum gis en engangsdose. Det anbefales en kontroll hos veterinær
etter 30 dager, da enkelte dyr kan behøve en behandling til. I endemiske
områder vil påføring hver 4. uke forebygge angiostrongylose og uttalt
infeksjon med Angiostrongylus vasorum. Mot skabb gis en enkeltdose
2 ganger med 4 ukers mellomrom. Mot Crenosoma vulpis gis 1 engangsdose.
I milde til moderate tilfeller av demodikose (forårsaket av Demodex
canis) gir 1 enkeltdose hver 4. uke i 2-4 måneder markert forbedring
av kliniske tegn. Spesielt alvorlige tilfeller kan kreve forlenget
og hyppigere behandling. For best mulig respons kan veterinæren etter
skjønn påføre Advocate 1 gang pr. uke over en lengre periode. I alle
tilfeller bør behandlingen fortsette inntil hudskrapingsprøvene er
negative i minst 2 påfølgende måneder. Behandling bør avbrytes hos
hunder som ikke viser bedring eller ikke responderer mht. antall midd
etter 2 måneders behandling. Alternativ behandling bør gis. Det anbefales
at dyr som bor i, eller reiser til land med endemisk tropisk hjerteorm
behandles månedlig. Ved forebyggende behandling hos dyr gis det månedlig.
Preparatet har ikke terapeutisk effekt mot voksen hjerteorm. I områder
der hjerteorm er endemisk kan månedlig behandling signifikant redusere
risikoen for reinfeksjon av de respektive spol-, hake- eller piskeormer.
I ikke-endemiske områder for hjerteorm, kan preparatet brukes som
en del av et sesongmessig forebyggende program mot lopper og gastrointestinale
nematoder. Loppeangrep forebygges i 4 uker hos hund og katt etter
en behandling, 3 uker hos ilder. Ved sterkt smittepress hos ilder
kan det være nødvendig å gjenta administrering etter 2 uker. Det kan
være nødvendig å kombinere med miljømessig behandling for å bryte
loppenes livssyklus i omgivelsene. Som del av behandlingsstrategi
mot dermatitt forårsaket av loppeallergi bør preparatet gis med månedlige
intervaller.
Bruksanvisning: Se pakningsvedlegg.
Overdosering/Forgiftning:
Inntil 10 ganger anbefalt enkeltdose ble tolerert
hos hund og katt. 5 ganger anbefalt minimumsdose hver uke i 17 uker
hos hunder <6 måneder ble tolerert. Inntil 5 ganger anbefalt dose,
gitt annenhver uke i 6 behandlinger, har ikke vist alvorlige bivirkninger
hos valper og kattunger. Forbigående mydriase, spyttsekresjon, oppkast
og forbigående hurtig åndedrett er observert. Ved oralt inntak kan
forbigående nevrologiske tegn som ataksi, utbredt skjelving, okulære
symptomer (utvidede pupiller, nedsatt pupillrefleks, nystagmus), unormal
respirasjon, spyttsekresjon og oppkast forekomme. Ivermektinsensitive
collier tolererte inntil 5 ganger anbefalt dose med månedlige intervaller
uten bivirkninger, men sikkerhet ved ukentlige intervaller er ikke
undersøkt. Inntil 5 ganger anbefalt dose, gitt annenhver uke som 4
behandlinger viste ikke tegn til bivirkninger eller kliniske tegn
hos ildere. Ved utilsiktet oralt inntak bør det gis symptomatisk behandling.
Intet kjent spesifikt antidot. Bruk av aktivt kull kan forsøkes.
Sist endret: 15.02.2011