FELLESKATALOGEN
Middel mot nefropatisk cystinose.
ENTEROKAPSLER, harde 25 mg og 75 mg: Hver enterokapsel inneh.: Cysteamin (som merkaptaminbitartrat) 25 mg, resp. 75 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), indigokarmin (E 132), skjellakk (E 904).
Indikasjoner
Behandling av påvist nefropatisk cystinose. Cysteamin reduserer cystinakkumulering i enkelte celler (f.eks. leukocytter, muskel- og leverceller) ved nefropatisk cystinose, og forsinker utviklingen av nyresvikt når behandlingen påbegynnes på et tidlig stadium.Dosering
Behandling bør initieres under tilsyn av lege med erfaring med behandling av cystinose. Behandlingen må påbegynnes umiddelbart etter at diagnosen er bekreftet (dvs. økt leukocyttcystinnivå) for å oppnå maks. effekt. Leukocyttcystinkonsentrasjonen kan måles vha. forskjellige teknikker, f.eks. ved spesifikke metoder (f.eks. granulocyttanalyse) eller en blandet leukocyttanalyse der hver analyse har forskjellige målverdier. Målverdiene angitt i preparatomtalen er basert på den blandede leukocyttanalysen. Helsepersonell bør forholde seg til de analysespesifikke behandlingsmålene levert av det enkelte testlaboratoriet når de tar avgjørelser vedrørende diagnose og dosering. Behandlingsmål for cystinmangel er analysespesifikke, og forskjellige analyser har forskjellige behandlingsmål. Ved bruk av den blandede leukocyttanalysen er målet med behandlingen å holde leukocyttcystinnivået <1 nmol hemicystin/mg protein 30 minutter etter dosering. For pasienter som trenger en stabil dose, og som ikke har lett tilgang til en tilfredsstillende måling av leukocyttcystinnivået, er målet med behandlingen å opprettholde en plasmacysteaminkonsentrasjon på >0,1 mg/liter 30 minutter etter dosering. Målingstidspunkt: Preparatet skal administreres hver 12. time. Bestemmelsen av leukocyttcystinnivået og/eller plasmacysteamin skal skje 12,5 timer etter kveldsdosen dagen før, dvs. 30 minutter etter den påfølgende morgendosen.
Nylig diagnostiserte voksne pasienter
Oppstartsdose: 1/6-1/4 av måldosen for vedlikehold. Måldosen for vedlikehold er 1,3 g/m2/dag, fordelt på 2 doser, gitt hver 12. time. Dosen bør økes ved tilstrekkelig toleranse og leukocyttcystinnivå >1 nmol hemicystin/mg protein (når det måles ved bruk av den blandede leukocyttanalysen). Maks. anbefalt dose er 1,95 g/m2/dag.
Nylig diagnostiserte barn og ungdom
Måldosen for vedlikehold på 1,3 g/m2/dag kan tilnærmes iht. følgende tabell, som tar overflateområde samt vekt i betraktning:
1Høyere dose kan være nødvendig for å oppnå målkonsentrasjonen for leukocyttcystin. Bruk av doser >1,95 g/m2/dag anbefales ikke.
Vekt (kg) |
Anbefalt dose (mg) hver 12. time1 |
|---|---|
0-5 |
200 |
5-10 |
300 |
11-15 |
400 |
16-20 |
500 |
21-25 |
600 |
26-30 |
700 |
31-40 |
800 |
41-50 |
900 |
>50 |
1000 |
Overgang fra harde cysteaminbitartratkapsler med umiddelbar frisetting
Samme dagsdoser kan brukes. Total daglig dose skal deles på 2 og administreres hver 12. time. Maks. anbefalt dose av cysteamin er 1,95 g/m2/dag. Bruk av doser >1,95 g/m2/dag anbefales ikke. Leukocyttcystinnivået skal måles i 2 uker, og deretter hver 3. måned for å vurdere optimal dose.
Glemt dose Glemt dose skal tas så snart som mulig. Hvis det er ≤4 timer til neste dose, skal glemt dose ikke tas, og vanlig doseringsplan gjenopptas. Det skal ikke tas dobbel dose.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig, men leukocyttcystinnivået bør overvåkes, se Forsiktighetsregler.
- Pasienter med lav toleranse: Pasienter med lav toleranse kan fortsatt ha betydelig fordel hvis leukocyttcystinnivået er <2 nmol hemicystin/mg protein (målt ved bruk av den blandede leukocyttanalysen). Cysteamindosen kan økes til maks. 1,95 g/m2/dag. Dosen på 1,95 g/m2/dag med umiddelbar frisetting av cysteaminbitartrat er forbundet med økt forekomst av behandlingsavbrudd pga. intoleranse og økt forekomst av bivirkninger. Hvis cysteamin i utgangspunktet er dårlig tolerert pga. gastrointestinale symptomer eller forbigående hudutslett, bør behandlingen midlertidig seponeres, deretter gjenopptas med lavere dose og gradvis økes til riktig dose.
- Dialyse- eller posttransplanterte pasienter: Erfaring viser at enkelte former for cysteamin iblant tolereres dårligere (dvs. fører til flere bivirkninger) hvis pasienten er på dialyse. Det anbefales å overvåke leukocyttcystinnivået nøye hos disse pasientene.
Administrering Kapslene kan svelges hele, eller gis ved at innholdet i kapselen (gastroresistente perler) strøs over mat, væske eller gis gjennom en sonde. Kapslene eller kapselinnholdet skal ikke knuses eller tygges. Cysteaminbitartrat kan gis med syreholdig fruktjuice eller vann. Bør ikke gis sammen med mat rik på fett eller proteiner, eller med frossen mat som iskrem. Pasienter bør konsekvent prøve å unngå mat og meieriprodukter i minst 1 time før og 1 time etter administrering. Hvis faste i denne perioden ikke er mulig, er det akseptabelt å spise bare en liten mengde (ca. 100 g) mat (fortrinnsvis karbohydrater) i timen før og etter administrering. Det er viktig å dosere Procysbi i forhold til matinntak på en konsekvent og reproduserbar måte over tid. Til barn som risikerer å sette kapselen fast i halsen (ca. 6 år og yngre) skal kapslene åpnes og innholdet strøs over mat eller i væske som oppgitt nedenfor. Strøing på mat: Kapslene åpnes og innholdet strøs på ca. 100 g eplemos eller syltetøy. Rør innholdet forsiktig inn i den bløte maten. Hele mengden med blanding skal spises. Dette kan bli etterfulgt av 250 ml av en egnet syreholdig væske (fruktjuice) eller vann. Blandingen skal spises innen 2 timer etter tilberedning, og den kan være nedkjølt fra tilberedelses- til administreringstidspunktet. Strøing i appelsinjuice eller annen syreholdig fruktjuice eller vann: Kapslene åpnes og innholdet strøs i 100-150 ml syreholdig fruktjuice eller vann. To administreringsalternativer finnes: Alternativ 1 vha. sprøyte: Bland forsiktig i 5 minutter og trekk deretter blandingen opp i en doseringssprøyte. Alternativ 2 vha. kopp: Bland forsiktig i 5 minutter i en kopp eller rist forsiktig i 5 minutter i en kopp m/lokk (f.eks. tutekopp). Drikk deretter blandingen. Blandingen skal drikkes innen 30 minutter etter tilberedning, og kan være nedkjølt fra tilberedelses- til administreringstidspunktet. Administrering via sonde: Kapslene åpnes og innholdet strøs på ca. 100 g eplemos/syltetøy og røres forsiktig inn. Gis deretter via gastrostomi-, nese- eller gastrojejunostomisonde. Blandingen skal gis innen 2 timer etter tilberedning, og kan være nedkjølt fra tilberedelses- til administreringstidspunktet. Før administrering: Åpne porten på G-sondeknappen og fest ernæringssonden. Skyll med 5 ml vann for å sikre at knappen er åpen. Trekk blandingen opp i sprøyte (sprøyte med kateterspiss med en rett eller bolus ernæringssonde med maks. 60 ml blandingsvolum anbefales). Plasser åpningen på sprøyten med blandingen inn i åpningen på sonden og fyll den helt. Unngå tilstopping ved å bruke bløt mat som eplemos/syltetøy, ved å trykke forsiktig på sprøyten og å holde sonden horisontalt under administrering, samt bruke en tilførselshastighet på ca. 10 ml hvert 10. sekund til sprøyten er helt tom. Gjenta trinnene over til hele blandingen er gitt. Deretter trekkes 10 ml juice/vann opp i en annen sprøyte og sonden skylles for å sikre at blandingen ikke sitter fast.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene, enhver form for cysteamin (merkaptamin), eller penicillamin. Amming.Forsiktighetsregler
Det er ikke påvist at peroral cysteamin forebygger avsetning av cystinkrystaller i øynene. Dersom cysteamin øyedråper brukes for denne indikasjon, bør denne behandlingen fortsette. Hele kapsler skal ikke gis til barn <ca. 6 år pga. fare for at kapslene setter seg fast i halsen, se Dosering. Dermatologiske: Det er rapportert alvorlige hudskader hos pasienter behandlet med høye doser av cysteaminbitartrat med umiddelbar frisetting eller andre cysteaminsalter som har reagert på dosereduksjon av cysteamin. Rutinemessig overvåkning av hud og benvev anbefales. Hvis hud- eller benabnormiteter opptrer, skal dosen reduseres eller stoppes. Behandling kan gjenopptas med lavere dose under tett oppfølging, og deretter sakte titreres til riktig terapeutisk dose. Ved alvorlig hudutslett som erythema multiforme bullosa eller toksisk epidermal nekrolyse, skal ikke cysteamin readministreres. Gastrointestinale: Gastrointestinal sårdannelse og blødninger er rapportert hos pasienter som får cysteaminbitartrat med umiddelbar frisetting. Utvis oppmerksomhet ved tegn på sår og blødning, og informer pasient og/eller foresatte om tegn og symptomer på alvorlig gastrointestinal toksisitet, og hva man må gjøre hvis de oppstår. Gastrointestinale symptomer som kvalme, oppkast, anoreksi og magesmerter er forbundet med cysteamin. Som en forholdsregel bør mindre vanlige symptomer fra magen eller endringer i symptomer fra magen vurderes medisinsk for å utelukke muligheten for fibroserende kolonopati. Sentralnervesystemet (CNS): CNS-symptomer som anfall, letargi, somnolens, depresjon og encefalopati er forbundet med cysteamin. Hvis CNS-symptomer oppstår, bør pasienten vurderes nøye og dosen ev. justeres. Pasienten bør ikke involvere seg i potensielt farlige aktiviteter inntil effekten av cysteamin på mental yteevne er kjent. Leukopeni og unormal leverfunksjon: Reversibel leukopeni og unormal leverfunksjon er sett. Blodverdier og leverfunksjon bør overvåkes. Benign intrakraniell hypertensjon: Det er rapportert om benign intrakraniell hypertensjon (eller pseudotumor cerebri (PTC)) og/eller papillødem forbundet med behandling (kan bedres med diuretika). Pasienten bør instrueres i å rapportere følgende symptomer: Hodepine, øresus, svimmelhet, kvalme, dobbeltsyn, tåkesyn, synstap, smerte bak øyet eller smerter ved øyebevegelser. Periodisk synsundersøkelse er nødvendig for å identifisere denne tilstanden tidlig, og behandling til rett tid bør gis når det skjer for å unngå synstap. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan forårsake døsighet. Ved behandlingsstart bør aktiviteter som kan være farlig unngås inntil legemidlets virkning er klarlagt.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetDet foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, deriblant teratogenese. Potensiell risiko for mennesker er ukjent. Konsekvensen av ubehandlet cystinose for graviditet er også ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, spesielt ikke 1. trimester, hvis ikke strengt nødvendig. Hvis graviditet påvises eller planlegges, bør behandlingen overveies nøye. Kvinner i fertil alder skal informeres om risiko for teratogenisitet og rådes til å bruke prevensjon under behandling. Negativ graviditetstest skal bekreftes før behandlingsstart.
AmmingAmming er kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent.
FertilitetDyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Azoospermi er rapportert hos mannlige cystinose-pasienter.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerOverdose kan forårsake progressiv letargi.
BehandlingRespirasjons- og hjerte-/karsystem bør gis tilpasset behandling. Ukjent om cysteamin lar seg fjerne ved hemodialyse.
Egenskaper og miljø
KlassifiseringStoffskiftepreparat. Cysteamin er det enkleste, stabile aminotiol og et nedbrytningsprodukt av aminosyren cystein.
VirkningsmekanismeCysteamin deltar med lysosomene i en tioldisulfid-utvekslingsreaksjon som konverterer cystin til cystein og cystein-cysteamin-blandet disulfid, som begge kan gå ut av lysosomer i pasienter med cystinose.
ProteinbindingCa. 54%.
HalveringstidTerminal t1/2: Ca. 4 timer.
Utskillelse0,3-1,7% utskilles uendret i urin. Mesteparten utskilles som sulfat.
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
26.05.2023
Sist endret: 24.10.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)